De fleste som blir smittet av SARS-CoV-2 (det nye koronaviruset), får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig forløp av sykdommen, selv om de fleste også i risikogrupper får milde symptomer. Her finner du informasjon om hvilke grupper som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, og råd om hvordan disse kan beskytte seg mot smitte.

Alle i samfunnet bør følge de generelle rådene om å ha god hoste- og håndhygiene, begrense antall nære kontakter og holde avstand. Dette er særlig viktig for personer i risikogruppene.

Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp av sykdommen. Sannsynligheten for dette er større dersom de har underliggende sykdommer.

Det er i dag liten smittespredning i Norge. Ved økt smittespredning i samfunnet bør personer i risikogrupper leve mer tilbaketrukket.

Råd til risikogrupper

Folkehelseinstituttet (FHI) gjør regelmessig nye vurderinger basert på oppdatert kunnskap om hvilke personer som har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.  Aldersgrupper og underliggende sykdom med betydning for risikovurderingen er beskrevet i de oppdaterte rådene.

Rådene påvirkes av økt smittespredning i samfunnet generelt, eller økt spredning lokalt der man bor. I alle regioner i Norge i dag er det lav smittespredning. Det kan være lokale utbrudd for eksempel på arbeidsplass, i områder eller kommuner. Grad av smittespredning i samfunnet vurderes av kommunelegen i samarbeide med FHI.

Rådene om hva man bør eller ikke bør gjøre oppsummeres for to hovedgrupper:

• Personer med lett økt risiko
• Personer med moderat eller høy risiko

I denne artikkelen brukes begrepet «dine nærmeste». Hvem som er dine nærmeste definerer du selv. For de fleste vil det være de du bor med, en kjæreste eller den aller nærmeste familie, for andre ens nærmeste venn.

Lett økt risiko og liten smittespredning i samfunnet

Ved lite smittespredning kan grupper med lett økt risiko stort sett leve som andre i samfunnet; reise, jobbe og gå på arrangementer. Men vær særlig nøye med å følge de generelle rådene som er å:

• holde anbefalt avstand til andre enn dine nærmeste
• ha god hånd- og hostehygiene
• holde deg hjemme hvis du er syk

Vurder om du kan følge rådene før du deltar på sosiale aktiviteter.

Lett økt risiko og stor smittespredning i samfunnet

Ved høy smittespredning bør grupper med lett økt risiko leve mer tilbaketrukket. Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, så lenge du og dine nære er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene.

Begrens antallet nære kontakter. Unngå steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller gå dit når det er færre personer og mer plass. Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Moderat/mye økt risiko og liten smittespredning i samfunnet

Ved lite smittespredning  bør grupper med moderat eller mye økt risiko leve mer tilbaketrukket. Du kan omgås dine nærmeste som vanlig, reise og ha sosial kontakt med andre, så lenge du og dine nære er særlig nøye med å følge generelle råd om avstand og hånd- og hostehygiene. Begrens antallet nære kontakter. Unngå steder der mange samles, f.eks. kollektivtrafikk og kjøpesenter, eller gå dit når det er færre personer og mer plass. Tilrettelegging av arbeidsplassen kan være aktuelt.

Moderat/mye økt risiko og stor smittespredning i samfunnet

Ved høy smittespredning bør grupper med moderat eller mye økt risiko leve skjermet. For å unngå smitte, bør du trekke deg tilbake i denne perioden dersom du er i en gruppe med moderat eller mye økt risiko. Du kan gå ut en tur og du kan ha normal omgang med dine nærmeste hvis de også lever tilbaketrukket og er friske. Du bør være særlig nøye med å følge råd om hånd- og hostehygiene.

I tillegg bør du holde økt avstand (gjerne to meter) til andre enn dine nærmeste samt få hjelp til innkjøp. Hvis dine nærmeste daglig møter mange andre, bør du holde økt avstand til dem. Hvis det ikke er mulig, kan annen midlertidig bolig vurderes. Hvis tilrettelegging av arbeidsplass ikke er mulig, bør sykemelding vurderes.

Her kan du laste ned illustrasjon med disse rådene i tabellform (fhi.no)

​Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om grad av risiko for alvorlig forløp.

Grupper med lett økt risiko

• Alder mellom 65 og 80 år (og særlig fra 70 år) ELLER
• Alder 50 – 65 år og én av følgende kroniske sykdommer:
• hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
• sykelig overvekt (kroppsmasseindeks (KMI)≥35 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40)
• diabetes
• kronisk nyresykdom og nyresvikt
• kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
• kronisk leversykdom
• immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.

Grupper med moderat eller høy risiko

• Alder over 80 år, ELLER
• Beboer i sykehjem ELLER
• Alder 66-80 år og én av følgende kroniske sykdommer, ELLER  alder 50- 65 år og to eller flere av følgende kroniske sykdommer:
• hjerte- og karsykdommer (annet enn velregulert høyt blodtrykk)
• sykelig overvekt (KMI≥35 i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer eller KMI≥40)
• diabetes
• kronisk nyresykdom og nyresvikt
• kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
• kronisk leversykdom
• immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer ELLER
• Alvorlig helsetilstand, uansett alder*: 
• Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi). Blodkreft har høyere risiko enn andre former for kreft. nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS)
• medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
• blodsykdommer som omfatter celler eller organer som er viktige for immunforsvaret
• benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon
• hiv-infeksjon med lavt CD4-tall
• betydelig nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon
• annet, vurdert av lege

* Folkehelseinstituttet har valgt å inkludere enkelte alvorlige helsetilstander i listen over sykdommer som gir høyere risiko av et forsiktighetsprinsipp, selv om det på nåværende tidspunkt ikke foreligger studier som angir risiko for alvorlig forløp for alle sykdommene.

For å lese vurdering av risikogrupper og kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene, se Folkehelseinstituttets sider om risikogrupper.

Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.

• Dersom du skal til avtalte helsekontroller og undersøkelser, bør avtalene opprettholdes med mindre du får annen beskjed fra din behandler. Kontakt behandleren din hvis du er i tvil.
• Husk god hånd- og hostehygiene. Dette gjelder også for de du bor sammen med og de som er på besøk. Vask regelmessig hjemme, og særlig flater du ofte tar på.
• Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming, med personer som ikke tilhører egen husstand eller er fast partner.
• Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
• Det er fint å holde seg i form ved å gå tur, men velg steder der det ikke er trengsel.
• Unngå samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.
• Begrens bruk av offentlig transport dersom det er mulig, særlig i rushtiden.

Generelle råd til pårørende

Generelle råd til de som er pårørende til personer i risikogrupper:

• Hold kontakt med personer i risikogruppene.
• Følg gjeldende råd om hygiene og andre tiltak for å redusere risiko for å bli smittet.
• Ikke besøk personer i risikogruppene dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon, eller ikke føler deg helt frisk.
• Tilby å hjelpe med nødvendige ærend.
• Bor du sammen med personer i risikogruppene og får symptomer på luftveisinfeksjon eller ikke føler deg frisk, begrens samværet. Om mulig, anbefales det å oppholde seg og sove på separate rom, og ha eget bad/toalett. Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å holde avstand og ha separat håndkle på bad/toalett og egne baderoms artikler.

Råd til personer med hjemmetjenester og deres pårørende

De som får helse- og omsorgstjenester i hjemmet og deres pårørende/omsorgsgivere skal følge de vanlige rådene til befolkningen og eventuelt rådene til risikogruppene.

Dere kan leve som normalt i hjemmet, og du kan gi den omsorgen du pleier. Det er ikke nødvendig med beskyttelsesutstyr for familie og pårørende i hjemmet. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann. Hold hjemmet rent på vanlig måte. Gå spesielt over overflater som ofte berøres.

Personer som har symptomer på luftveissykdom bør ikke komme på besøk. Dere bør også unngå å være sammen med barn, siden barn kan smitte deg som er i risikogruppen selv om de ikke virker syke.

Ansatte fra helse- og omsorgstjenester i kommunen trenger ikke beskyttelsesutstyr hvis det ikke er mistanke om smitte, men de skal følge strenge regler om håndhygiene.

Hvis du får luftveissymtomer og dere tar kontakt med fastlegen, vil legen og eventuelt hjemmetjenesten i samråd med dere planlegge videre oppfølging.

Mer fra Folkehelseinstituttet: Helse- og omsorgstjenester i hjemmet og smittevern mot covid-19

Det anbefales ikke å endre pågående behandling med legemidler uten i samråd med egen lege. Det er viktig at grunnsykdommen er godt regulert og behandlet. Oppretthold gode vaner med bevegelse i hverdagen, normal døgnrytme, faste måltider og forskjell på hverdag og helg.

Har du astma eller kols og behandles med inhalasjonssteroider, bør du fortsette med oppsatt behandling. Ved økte luftveissymptomer bør du kontakte lege.

Den europeiske foreningen for hjertesykdommer har stadfestet at det ikke er grunnlag for å endre behandling med blodtrykksmedikamenter på bakgrunn av koronavirusutbruddet.

Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, kan de ta kontakt med egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetagning og undersøkelse.

Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, og så langt er det ingenting som tyder på at disse barna har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 sammenlignet med friske barn. Ut fra et føre-var-prinsipp, er det allikevel enkelte grupper som kan være mer sårbare og hvor det kan vurderes tilrettelagt undervisning ved gjenåpning av skoler/barnehager. For mer informasjon om disse gruppene og om covid-19 hos barn og ungdom, se:

• Norsk barnelegeforening
• Råd og informasjon for barn og ungdom

Flere brukerorganisasjoner utvider nå bemanningen til å besvare spørsmål fra befolkningen og personer i risikogrupper:

• Frivillighetens koronalinje: 23 12 00 80 (09:00-15:00 alle dager).
  På frivillighetens koronalinje kan du stille generelle spørsmål om korona og myndighetenes tiltak for å begrense smitte. Telefonene er betjent av trente frivillige fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
• Lurer du på noe om diabetes og korona? Ring på telefon 815 21 948.
• Snakk med Kreftforeningen om kreft og korona på telefon 21 49 49 21 eller chat.
• Har du lungesykdom og spørsmål om korona? Få råd hos LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke).
• Dersom du har generelle spørsmål kan du også ringe informasjonstelefonen til Helsedirektoratet på telefonnummer 815 55 015.

Nei, det er fremdeles restriksjoner for besøk på sykehus, sykehjem eller andre helseinstitusjoner. Dette er for å beskytte beboerne mot smitte. 

Ta kontakt med ledelsen på institusjonen dersom du ønsker å besøke din pårørende.

Helsedirektoratet vil utarbeide en veileder for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og åpning av dagaktivitetstilbud. Veilederen skal legge til rette for at beboere og pasienter kan få besøk og at brukere kan få et dagtilbud, samtidig som nødvendige smittevernhensyn blir ivaretatt. Veilederen vil være klar i løpet av kort tid.