Symptomer, inkubasjonstid og sykdomsforløp

Foto: Helsedirektoratet/Eline Korsnes Sundal

Koronavirus smitter gjennom det som kalles dråpesmitte. Koronavirus finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. Den vanligste smittemåten er at du puster inn dråper med smitte som svever i lufta eller at du får virus på hendene og får det i deg hvis du tar deg i ansiktet.

Symptomer på koronavirus

Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa.

  • Feber, sår hals og hoste.
  • Noen får pustevansker og lungebetennelse.

De som blir syke, får vanligvis først vondt i halsen, forkjølelse og lett hoste i tillegg til sykdomsfølelse og muskelsmerter. Noen får diare, men det er ikke vanlig.

Forskjellen mellom symptomene på koronavirus og pollenallergi

Mange nordmenn er plaget med pollenallergi i vårmånedene, og symptomene kan være ganske like symptomer på koronavirus, slik som tett eller rennende nese, nysing, rennende eller kløende øyne og hos noen astmatisk besvær.

Pollenallergi gir derimot ikke vondt i halsen, kroppsverk eller feber slik som koronavirus kan.

Les mer om pollenallergi og symptomer

Nærkontakt

Du blir regnet som nærkontakt dersom en du har vært sammen med får symptomer på covid-19 innen 48 timer etter dere møttes, og dere var nærmere enn to meter i 15 minutter eller mer. Du blir også regnet som nærkontakt dersom du har vært i direkte fysisk kontakt (som håndhilsing eller klemming) eller vært i fysisk kontakt med sekreter som spytt, svette, snørr, slim og tårer fra den syke.

Smitte og inkubasjonstid

Etter hvert som vi har fått mer kunnskap om covid-19, viser det seg at det meste av smitteoverføringen skjer når man holder på å bli syk og helt i starten av sykdomsforløpet. Det er gode holdepunkter for at smittsomheten er relativ høy en til to dager før man får symptomer. Derfor anbefaler både Verdens helseorganisasjon, det europeiske smittevernbyrået ECDC og norske helsemyndigheter at smittesporing nå gjøres fra 48 timer før symptomdebut.

Inkubasjonstid

Informasjonen vi har om inkubasjonstid for covid-19 blir stadig sikrere. Studier viser en klar tendens til at det er svært få som blir syke senere enn 8-9 dager etter at de ble utsatt for smitte. Derfor er karantenetiden nå satt til 10 dager.

Gjennomgått covid-19 gir fritak fra karantene

Det er overveiende sannsynlig at personer som har hatt covid-19, får en beskyttelse mot å få sykdommen på nytt, men det er usikkert hvor lenge denne beskyttelsen varer. Det er derfor bestemt at personer som har hatt bekreftet (laboratorietestet) covid-19 de siste seks månedene, ikke trenger å gå i karantene på nytt. Alle som får symptomer på akutt luftveisinfeksjon skal likevel – som alle andre - holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

Avslutte isoleringen

For å få avslutte isoleringen må du være symptomfri. Du skal ha vært symptomfri i tre døgn og det må være åtte døgn siden du fikk symptomer. For personer på sykehus eller som går på immundempende behandling, kan kravet om isolering være lenger.

Folkehelseinstituttet gir råd om isolering og hvor lenge man skal være isolert.

Folkehelseinstituttets bakgrunn for å endre reglene for karantene den 7. mai 2020.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet?

  • Hvis du er syk, hold deg hjemme
  • Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk.
  • Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117.
  • Det er kun ved livstruende sykdom eller skade 113-nummeret skal ringes.

Har du behov for lege, annen helsehjelp eller noen å snakke med?

Kan koronavirus smitte fra personer uten symptomer?

Den viktigste smitten skjer når personer har symptomer, men det er også mulig med smitte rett før man får symptomer.

Hvem bør testes for koronavirus?

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en prioritert rekkefølge for hvem som bør testes i tråd med utviklingen av situasjonen i Norge og kapasitet for prøvetaking.

Dersom du har akutt luftveisinfeksjon, feber, hoste eller tungpustethet anbefaler Folkehelseinstituttet at du testes for covid-19, forutsatt prioritert rekkefølge ved begrenset kapasitet.

Kontakt fastlegen din eller gå inn på hjemmesiden til din kommune for mer informasjon om hvor du eventuelt skal testes.

Kriterier for testing vurderes og oppdateres fortløpende (fhi.no).

Sykdomsforløp

Sykdomsforløpet kan variere mye fra person til person. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:

  • Mildt forløp (dette gjelder for de aller fleste syke, om lag åtte av ti): Symptomene går over i løpet av en til to uker, og det er sjelden behov for behandling i helsetjenesten.
  • Moderat forløp: Etter fire til sju dager med milde symptomer får noen tungpust, forverring av hoste og stigende feber. Dersom du opplever tungpust, bør du kontakte lege. En del vil ha behov for innleggelse i sykehus.
  • Alvorlig forløp: Som ved moderat forløp, men disse personene har i tillegg behov for intensivbehandling. Disse personene kan ha symptomer i tre til seks uker. Dødsfall forekommer hos noen av de som blir alvorlig syke.

Vi får stadig oppdatert informasjon og kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer. Det er særlig alder og underliggende sykdom som øker risikoen for alvorlig sykdom. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp, men sannsynligheten for det er større dersom de har underliggende sykdommer.

Behandling av koronavirussykdom

Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen, men nå har norske sykehus begynt å registrere pasienter med bekreftet koronasmitte i Norsk pandemiregister, slik at man skal kunne forbedre behandling og oppfølging.

Her finner du mer informasjon om Norsk pandemiregister.