Høringsnotat – tospråklighetstilskudd
NSR ønsker å få kommunenes innspill i Sametingets sak 46/16 Forvaltningsområdet for samisk språk – samarbeidsavtaler og tospråklighetstilskudd. Komitebehandlingen førte til en instilling der det blandt annet er foreslått en ny finansieringsmodell. NSR ønsker å høre kommunenes mening om forslaget før vi tar endelig stilling til det. Under kan du lese høringsnotatet som er sendt til kommunene.
Høringsnotat: Samarbeidsavtaler og tospråklighetstilskudd for kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.
Sametingets plenum skal behandle saken 46/16 Forvaltningsområdet for samisk språk – samarbeidsavtaler og tospråklighetstilskudd 5. – 9. desember.
Sametinget har tidligere sendt et høringsnotat til kommuner og fylkeskommuner i juni som har vært grunnlaget til sakspapirene.
Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har behandlet saken og fremlagt en innstilling til vedtak. Bak innstillingen står Høyre, Arbeiderpartiet, Arja og Nordkalottfolket. Norske Samers Riksforbund (NSR) har ikke tatt stilling til vedtaket, fordi NSR ønsker å få tilbakemeldinger fra de berørte kommuner og fylkeskommuner før endelig vedtak.
Tidligere har kommunene og fylkeskommunene fått skissert tre ulike finansieringsmodeller. Innstillingen fra komiteen lanserer en helt ny modell som ikke har vært ute på høring. Den store endringen for kommunene er at tilskuddet justeres ved at basisdelen økes til 40 prosent fra dagens 35 prosent. Betjeningsdelen vil dermed utgjøre 35%. Utviklingsdelen opprettholdes som i dag uten endringer.
Fylkeskommunene får også ny finansieringsmodell, der betjeningsdelen utregnes etter om antall samiske språk fylkeskommunen har ansvar for. For eksempel har Nordland fylkeskommune forvaltningsansvar for tre språk (nord-, lule- og sørsamisk). Andre fylker har ikke ansvar for mer enn ett samisk språk.
I tillegg foreligger det nye krav til kommunene og fylkeskommunene. Rapporteringen innstrammes. Tidligere har kommuner kun rapportert i forhold til utviklingsdelen. Dersom forslaget får flertall, slik det nå foreligger, vil kommunene og fylkeskommunene regnskapsrapportere for basis- og betjeningsdelen. Sametinget gis myndighet til å tilbakekreve ubrukte tilskudd.
Hele innstillingen fra OOU-komiteen finner man nederst i dette høringsnotatet.
NSR synes det er viktig å få vite hva kommunene mener om forslaget, og ønsker med dette notat å få tilbakemeldinger for å kunne ta stilling til innstillingen som foreligger. Vedlagt ligger også en tabell for hvordan dette vil slå ut for kommunene når basisdelen økes på bekostning av betjeningsdelen.
NSR ønsker tilbakemeldinger og syn på innstillingen fra OOU-komiteen. Saken skal behandles slik foreløpig planlagt onsdag 7. Desember.
Skriftlige tilbakemeldinger sendes innen mandag 5. Desember kl. 12.00: nsr@nsr.no
Det er også mulig å kontakte parlamentarisk leder Beaska Niillas (918 56 318) for å komme med muntlige synspunkter.
Oversikt over endringer for kommuner med ny finansieringsmodell
Her er innstillingen fra OOU-komiteen i sin helhet:
Sametingets målsetning er at tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner skal virke til å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. Det er en overordnet målsetting at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Sametinget mener at kommuner og fylkeskommuner må gis forutsigbare rammer for forvaltning og utvikling. Dette gjøres gjennom at;
- Sametinget viderefører dagens tilskuddsmodell med følgende endringer
a) Tospråklighetstilskudd til kommuner fordeles prosentvis slik: basisdel 40%, betjeningsdel 35% og utviklingsdel 25%. Betjeningsdel utregnes etter dagens beregningsnøkkel og utviklingstilskudd fordeles av sametingsrådet på bakgrunn av samarbeidsavtaler, gjennomførte tiltak og innsendte aktivitetsplaner.
b) Tospråklighetstilskudd til fylkeskommuner fordeles som basis- og betjeningsdel. Basisdel utgjør 80%, mens betjeningsdel utgjør 20%. Betjeningsdel utregnes etter beregningsnøkkel om antall samiske språk fylkeskommunen har forvaltningsansvar for. Som struktur på dagens fylkeskommuner er, gis Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune 1/6 hver av betjeningsdelen og Nordland fylkeskommune gis 3/6 del av betjeningsdelen.
c) Samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidlene mellom Sametinget og den enkelte kommune og fylkeskommune revideres og skal inneholde;
- Avtale om bruk av basis-, betjenings- og utviklingsdel gjennom konkrete mål og strategier med utgangspunkt i kommunens og fylkeskommunens egen handlingsplan for samisk språk. Det vil si at det må utarbeides språkplaner for de kommuner og fylkeskommuner som ikke har dette i dag
- Samarbeidsavtalene kan ta utgangspunkt i NOU 2016: 18. Hjertespråket. Kommunene må få selv være med på å definere sine målsetninger og tiltak ut ifra sitt perspektiv og behov. For noen kommuner er vitaliseringsbehovet større enn forvaltningsbehovet. Det vil si det det ikke nødvendigvis skal være en felles mal for samarbeidsavtalene. Tospråklighetstilskuddet kan brukes som språkfremmende tiltak innenfor barnehage og skole, dog ikke til dekning av lovpålagte oppgaver.
- Felles forståelsesramme og virkelighetsoppfatninger i form av fellesbestrebelser må defineres og følges opp i de nye samarbeidsavtalene
- Det skal foretas regnskapsrapportering i forhold til basis-, betjenings- og utviklingsdel. Sametinget gis myndighet til å tilbaketrekke ubrukte tilskudd.
- Avtale om partenes forpliktelser og oppgaver i forhold til oppfølging av samarbeidsavtalen
- Avtale om jevnlige kartlegginger av bruken av samisk språk i kommunen
- Politiske møter avholdes årlig. Sametinget kan avholde seminar for kommuner og fylkeskommuner hvert annet år
d) Det utarbeides 3-årige aktivitetsplaner som konkretiserer tiltakene i samarbeidsavtalen.
