Kort om Nordisk samekonvensjon

Hva er nordisk samekonvensjon?
Forsøket med å få til en nordisk samekonvensjon handler i bunn og grunn om å få statene Finland, Sverige og Norge til å vedta felles forpliktelser overfor det samiske folket. En konvensjon er en avtale mellom stater der prinsipper man enes om imøtekommes ved å tilpasse lover og regler. Det er ikke rart at det er stort engasjement rundt konvensjonen, når den potensielt kan ha stort betydning det samiske folket.

Hvor lenge har det vært jobbet med konvensjonen?
På Samekonferansen i Åre i 1986 ble det fremmet ønske om en slik konvensjon. Konvensjonen har dermed vært et samisk mål i over 30 år, altså lenger enn Sametingene har eksistert, men det var først i 1995 at det ble tatt konkret initiativ for å starte et slikt arbeid mellom ministere og sametingspresidenter. I 2002 ble det utnevnt en ekspertgruppe, som i 2005 leverte utkastet til konvensjonen som har vært grunnlaget for forhandlingene siden. Forhandlingene mellom statene ble igangsatt i 2011 og avsluttet i 2016.

Hvorfor ønsker man en konvensjonen fra et samisk ståsted?
Vi samer er ett folk, men siden vi bor i fire land som har forskjellige lover og regler, er vår mulighet til å samhandle med hverandre begrenset. Grunnen til at vi siden 1986 har arbeidet for en konvensjon mellom de nordiske statene der vi bor, er derfor først og fremst å sørge for at det ikke skal bety så mye hvilket av landene man er født som same i. Vi mener at samer bør ha så like rettigheter som mulig i de tre landene, samt at det er lagt til rette for at vi kan samhandle mest mulig med hverandre.

Hvem har forhandlet om konvensjonen?
Det er stater som formelt sett forhandler og blir enige om konvensjoner, men Sametingene har vært representert i forhandlingene. Sametinget på norsk side har konsultert med den norske staten om Norges posisjoner før forhandlingene mellom statene, og vært en del av Norges forhandlingsdelegasjon. Sametingene i de tre landene har forsøkt å koordinere seg for å få til et best mulig resultat.

Har Sametingene forpliktet seg til noe med forhandlingsresultatet?
Når forhandlingene ble avsluttet i 2016 og statenes forhandlingsledere underskrev et forhandlingsresultat, så var det uttrykk for en erkjennelse fra Sametingene om at det ikke var mulig å få mer ut av forhandlingene på dette tidspunktet. Sametingenes samtykke må gis i form av egne vedtak. For Sametinget på norsk side vil det måtte innebære en plenumsbehandling.

Hvordan er prosessen videre?
Lenge var det et håp at konvensjonen skulle underskrives og feires i forbindelse med 100-årsjubileet i Tråante i februar 2017. Dette var en fin tanke, men det kommer ikke til å skje. Det er behov for en prosess i det samiske samfunnet fordi konvensjonen vil ha betydning for det samiske folket. NSR tar derfor til ordet for at Sametingene legger opp til informasjonsvirksomhet og åpen debatt om konvensjonsutkastet, før en eventuell plenumsbehandling.

Hva er innholdet i konvensjonen?
Alle de tre sametingene har i egne vedtak sluttet seg til utkastet til Nordisk samekonvensjon slik det ble foreslått i 2005. Det er åpenbart at det har vært behov for å oppdatere dette utkastet, i tråd med den politiske og rettslige utviklingen. NSR oppfordrer nå sametingene til å gjøre rede for, og begrunne endringene i forhandlingsresultatet for de politiske miljøene og sivilsamfunnet, slik at vi kan få en best mulig opplyst debatt om konvensjonen.

Her kan du lese forhandlingsresultatet (kun på svensk).