Mijjen eatneme: samiske stedsnavn
Kartlegging av samiske stedsnavn for å sikre forvaltningen av, og rettighetene til samiske områder.
Sápmi er grunnlaget for samenes eksistens. Samenes kulturelle og språklige tilknytning til egne land- og sjøområder utgjør, sammen med alders tids bruk, grunnlaget for samiske rettigheter. Disse områdene har navn, og samiske stedsnavn er en del av samenes immaterielle kulturarv. Norske Samers Riksforbund mener disse navnene må kartlegges og dokumenteres.
Samisk tradisjonskunnskap, språk og kultur gagner samfunnet, og gjennom å ivareta samiske hensyn og sikre land- og sjøområdene for tradisjonell bruk, vil staten også oppfylle sine internasjonale forpliktelser overfor samene. Samenes rett til naturressurser i samiske områder skal sikres spesielt.
Samene har gjennom tidene vært nært knyttet til naturen og egne tradisjonelle områder, og gjennom lang tids erfaringer og kunnskapsoverføringer fra tidligere generasjoner, har vi et bredt spekter av kunnskap om områdene vi lever i og bruker. Samisk språk, kultur og tradisjoner har beskrivelser av områdene og naturen, det biologiske mangfoldet, dyrelivet og påvirkningen fra vær og klima. Stedsnavn er viktige som orienteringsgrunnlag og de forteller hva områdene er brukt til, hvordan de er forvaltet, hvem som har brukt de, historier om stedene og hvor man bør og ikke bør ferdes. Stedsnavnene er på den måten med på å videreformidle viktige deler av den samiske kulturen, språket og historien.
I dag foregår det i liten grad kartlegging av samiske stedsnavn fra myndighetenes side, til tross for at stedsnavn er å regne som et kulturminne. Kulturminner dokumenterer tidligere generasjoners liv og levesett. De samiske steds- og områdenavn beviser og stadfester vår bruk og tilstedeværelse. Kartleggingen av samiske stedsnavn er viktig fordi samiske områder er under sterkt press med irreversible inngrep og utbygginger.
Sørsamisk språk, som er på UNESCOs liste over truede språk, er ett av de samiske språkene hvis framtid avhenger av tilgang til landområder
Samiske primærnæringer står i fare for utradering dersom det ikke i større grad tas hensyn til samiske interesser, og i den sammenheng viser NSR til internasjonal lovgivning som verner om urfolks rettigheter, og dermed også samiske rettigheter. Utbygginger som truer samisk bruk av samiske områder truer også samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap som er direkte knyttet til områdene.
Sørsamisk språk, som er på UNESCOs liste over truede språk, er ett av de samiske språkene hvis framtid avhenger av tilgang til landområder. Inngrep i det sørsamiske området kan direkte føre til tap av språk. Kunnskap om samisk tilstedeværelse, stedsnavn, bruk og kulturhistorie vil styrke forvaltningen av samiske områder og sikre et helhetlig bilde av områdenes historie, tilknytning og bruk.
Det er viktig å bevisstgjøre hvordan samenes land- og sjøområder bærer språket og kulturen
Myndighetene må, i samarbeid med Sametinget, prioritere å få fortgang i dokumentasjons- og kartleggingsarbeidet. De kartlagte navnene bør inngå i et eget samisk stedsnavnsarkiv, som sammen med historisk dokumentasjon, kan benyttes og vektlegges i forbindelse med forvaltningen og bruken av områdene. Samiske stedsnavn må også få sin naturlige plass i nasjonale kartverk.
NSRs tillitsvalgtkonferanse 2015 i Plassje/Røros fastslår at det er viktig å bevisstgjøre hvordan samenes land- og sjøområder bærer språket og kulturen og konkluderer at samene trenger sitt land for å opprettholde samisk språk, kultur og levesett.
