Fylkestinget, sak 09/7: NOU 2007:13 - Den nye sameretten

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget

Sak nr. 09/7

NOU 2007:13 - Den nye sameretten - høring

Behandles av	Sted	Møtedato	Sak nr.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag	Fylkets Hus	20.1.2009	09/20
Fylkestinget	Steinkjer Rådhus	18.2.2009	09/7

Saksbeh:	Sigurd Kristiansen
Arkivsak:	08/01225
Arkivkode:	021

Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Fylkestinget i Nord-Trøndelag støtter hovedtrekkene i Samerettsutvalgets flertallsinnstillinger, med unntak av opprettelse av Hålogalandsallmenning, og med hovedvekt på følgende punkter:

Samerettsutvalgets enstemmige forslag til lov om Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover.

Samerettsutvalgets flertallsinnstilling om at forvaltningen av de tradisjonelle samiske områdene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fortsatt forvaltes på lokalt nivå basert på revidert fjellov.

Gjeldende forvaltningsordning for statsgrunn i Sør-Norge, med revidert Fjellov, bør innføres også i Nordland og Troms for å unngå en unødig oppsplitting i forvaltningen av det sørsamiske området. Det forutsettes at det gjennomføres nødvendige endringer i lovverket og i Statskog SF’s vedtekter som sikrer sørsamisk representasjon.

Samerettsutvalgets enstemmige forslag om ny lov om Saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge.

----------

Fylkesrådets vurdering:

Samerettsutvalgets arbeid og innstilling har vært imøtesett med forventning, ikke minst på samisk hold hvor mange har en forhåpning om at Samerettsutvalget og det videre arbeidet med implementering av utvalgets forslag skal gi en korreksjon av tidligere urett og at samisk næring og kultur vil sikres den nødvendige rettsikkerhet i framtida.

Fylkesrådet ser forslaget til lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter som en mulighet til å få vurdert og legalisert rettigheter opparbeidet etter langvarig bruk på statsgrunn både for samisk og ikke-samisk befolkning. Ordningen kan derfor bli konfliktdempende, gi mulighet til avklaring av gamle tvister og gi forutsigbarhet mht rettigheter både for reindriften og øvrige utmarksnæringer.

Samerettsutvalgets flertallsforslag når det gjelder forvaltningsordning for de samiske områdene i Nord-Trøndelag og de øvrige områder sør for Nordland, viderefører en innarbeidet lokal, kommunal forvaltning av utmark gjennom en revidert fjellov og fjellstyrer med kommunal representasjon. Det er viktig at den lokale, kommunale forvaltningen av utmarka blir videreført i Nord-Trøndelag og i de øvrige samiske områdene i Sør-Norge. Det forutsettes at de samiske interessene sikres en reell medvirkning i forvaltningen gjennom utvidet representasjon i fjellstyrene.

Fylkesrådet er uenig i samerettsutvalgets forslag om etablering av Hålogalandsallmenningen i Nordland og Troms. Forslaget fra samerettsutvalget innebærer en oppsplitting av forvaltningen av det sørsamiske området. Fylkesrådet ønsker en helhetlig forvaltning av dette området. Etableringen av Hålogalandsallmenningen vil også føre til en svekkelse av Statsskogs virksomhet og fagkompetanse på drift av skogeiendommer og utmarksarealer.

I det sørsamiske området er samisk næring, kultur og språk under sterkt press. Reindrifta står sentralt i den samiske kulturen og det er derfor av stor betydning at denne næringen sikres den nødvendige medinnflytelse i forvaltningen av utmark og naturressurser.

Et samlet samerettsutvalg har fremmet forslag om ny lov om saksbehandling og konsultasjoner for å sikre ivaretakelsen av samisk medinnflytelse med begrunnelse i ILO – konvensjonen. Samtidig skal forslagene innebære at Staten kan følge opp sine folkerettslige forpliktelser overfor samene på en effektiv måte. Dersom en slik lov innføres, bør det etter Fylkesrådets syn foretas forenklinger slik at loven kan virke etter sine hensikter. Loven bør videre avstemmes mot plan - og bygningsloven slik at det unngås dobbeltsaksbehandling.

Steinkjer, 27. januar 2009

Alf Daniel Moen
fylkesrådsleder
(sign.)

Annikken Kjær Haraldsen
fylkesråd for kultur
(sign.)

Saksutredning for fylkesrådet

Sammendrag

Uttalelsen bygger på de tre hovedpunktene i Samerettsutvalgets innstilling:

1. Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover

2. Ny forvaltningsordning for statsgrunn i Nordland og Troms

3. Saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge

Flertallsforslagene fra Samerettsutvalget er i samsvar med innarbeidet praksis og lokal forvaltning i Nord-Trøndelag.

Trykte vedlegg:

Utrykte vedlegg:

- NOU 2007:13 Bind A

- NOU 2007:13 Bind B

- Sørsamisk høringsuttalelse om NOU 2007

Utredning:

Innledning/bakgrunn

Samerettsutvalget la i desember 2007 fram sin utredning ”Den nye sameretten” (NOU 2007:13). Utredningen er på høring med høringsfrist 15. februar 2009. Fylkestinget behandler saken den 18. februar, og utsatt frist for endelig høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune er derfor avtalt med departementet.

I løpet av 2008 har en rekke høringskonferanser presentert Samerettsutvalgets innstilling. Disse høringskonferansene har også presentert historisk bakgrunnsmateriale omkring samisk naturbruk og rettssituasjon, i tillegg har ulike forvaltningsmyndigheter og interesseorganisasjoner fått presentere sine synspunkter omkring utredningsarbeidet.

Saemien Sijte arrangerte i juni 2008 en høringskonferanse om Samerettsutvalgets innstilling i Steinkjer. Denne konferansen hadde de sørsamiske miljøene som målgruppe og Nord-Trøndelag Fylkeskommune bidro med økonomisk støtte til arrangementet.

Nord-Trøndelag Fylkeskommune arrangerte i tillegg en høringskonferanse på Stiklestad den 11.september 2008. Målgruppen for denne samlingen var kommunene i Nord-Trøndelag og de ulike forvaltningsorganer og organisasjoner som har interesse av saken.

Saksframstilling

Samerettsutvalget II’s mandat har vært å :

Gi en historisk redegjørelse for sedvaner og rettsoppfatninger fra og med Hedmark til og med Troms
Fremstille rettsutviklingen og rettstilstanden i dag
Identifisere områder i samsvar med ILO 169 art 14 nr 2
Utrede lokal forvaltning av grunn og naturressurser, herunder om fjellova skal legges til grunn
Vurdere reindriftens rettigheter
Utrede behovet for lovendringer som kan trygge samisk bruk av grunn og naturressurser

Samerettsutvalget II ble oppnevnt for å utrede rettigheter til og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder utenom Finnmark fylke.

Videre har mandatet vært å komme med forslag til hvordan man skal trygge den samiske befolknings muligheter til å utnytte naturressursene i sine bruksområder, samtidig som man anerkjenner den ikke-samiske befolknings interesser.

I mandatet sies det også at hensynet til å bevare samisk kultur og levemåte må stå sentralt, og at reindriftens arealbruk og rettigheter særlig bør vurderes. Mandatet sier videre at utvalget bør utrede spørsmål om lokal forvaltning av grunnen og naturressurser. Utvalget skulle også vurdere om forslag til løsninger kunne gjennomføres ved tillempninger i eksisterende forvaltningsordninger.

Utvalget skulle også redegjøre for historiske forhold som er presentert i NOU 14:2007 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms.

Hovedtrekkene i Samerettsutvalget II’s utredning:

Nord-Trøndelag Fylkeskommunes uttalelse til Samerettsutvalget II’s utredning tar utgangspunkt i – og begrenser seg til - utvalgets flertallsinnstillinger på de mest sentrale temaene i utredningen. Utredningen og flertallsinnstillingen fra Samerettsutvalget II har 3 hovedelementer i form av forslag til nye lover om:

Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover
Ny forvaltningsordning for statsgrunn i Nordland og Troms
Saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge

Utvalget har i tillegg foreslått endringer i en rekke andre lover, blant annet i fjellova, reindriftsloven, naturvernloven, plan-og bygningsloven og bergverksloven.

For ytterligere detaljer fra samerettsutvalgets innstilling vises til trykt vedlegg:

NOU 2007:13 Den nye sameretten. Oversikt over hovedtrekkene i utredningen fra Samerettsutvalget.

Nærmere om hovedelementene i forslaget:

1: Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter:

Et hovedformål med Samerettsutvalgets lovforslag er å legge til rette for en effektiv gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser overfor den samiske befolkningen. Et viktig hensyn er også at forvaltningen av grunn og naturressurser skal foregå på en balansert og økologisk bærekraftig måte og til beste både for samisk kultur og næring, for den øvrige lokalbefolkningen og for allmennheten.

Ut fra en erkjennelse av at samer og andre ved langvarig bruk av land og vann kan ha opparbeidet rettigheter til grunn og naturressurser, foreslår utvalget en kommisjon som skal kartlegge slike rettigheter. Samerettsutvalget foreslår også en særdomstol (utmarksdomstol) for å avgjøre tvister om rettighetene. Forslaget har en parallell i finnmarkslovens kapittel 5 og er fremmet for å oppfylle statens forpliktelser etter ILO-konvensjon nr 169 om urfolk, artikkel 14. Kartleggingen skal skje på grunnlag av nasjonal rett og de som ønsker spørsmål utredet av kommisjonen må selv be om slik utredning.

Forslaget om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter fremmes av et enstemmig Samerettsutvalg.

2: Ny forvaltningsordning for statsgrunn i Nordland og Troms:

Utvalget foreslår nye eller endrede forvaltningsordninger for statsgrunn som andre ikke har opparbeidet seg eierrettigheter til. Forslagene tar sikte på å oppfylle kravene i ILO-konvensjonens artikkel 15 om samisk deltakelse i forvaltningen av grunn og naturressurser i de samiske områdene. Flertallet på 9 medlemmer foreslår å overføre statsgrunnen i Nordland og Troms til regionalt eierskap ved Hålogalandsallmenningen. Det nye eierorganets styre skal ha seks medlemmer, to oppnevnt av Sametinget, to av Nordland Fylkesting og to av Troms Fylkesting.

De statseide, tradisjonelle samiske områdene sør for Nordland er i hovedsak forvaltet etter fjelloven. Et flertall i utvalget foreslår at forvaltningen av de tradisjonelle samiske områdene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fortsatt forvaltes på lokalt nivå etter fjelloven, men at fjelloven revideres slik at fjellstyrene i statsallmenninger hvor det drives reindrift utvides fra fem til sju medlemmer. Reindriften og jordbruket får hver to medlemmer. Det foreslås også endringer i loven for å synliggjøre reindriften som selvstendig bruksrett i statsallmenningene.

Når et flertall i samerettsutvalget foreslår å videreføre forvaltning etter fjelloven for de samiske områdene i Sør-Norge, så er dette ut fra hensynet til eksisterende rettighetshavere og en etablert lokal forvaltning. Slike lokale rettigheter og lokal forvaltning har en ikke hatt i Nordland og Troms, og her gjelder heller ikke fjelloven. Geografisk er statsgrunn sør for Nordland mer oppstykket enn i nord, noe som også taler for lokal forvaltning framfor regional.

Et mindretall på 3 medlemmer i utvalget ønsker en helhetlig forvaltningsordning i hele det samiske området sør for Finnmark og foreslår at Hålogalandsallmenningen også skal omfatte de samiske områdene i Sør-Norge. Dersom statsgrunn i Sør-Norge legges inn under Hålogalandsallmenningen, vil Statskog SF opphøre som grunneier for disse områdene.

3: Ny lov om Saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge:

Samerettsutvalget foreslår nærmere regler for saksbehandling og konsultasjoner når det overveies å iverksette tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge. Forslaget legger opp til samisk deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for samiske rettighetshavere og interesser i samsvar med ILO-konvensjon nr 169, artikkel 6, 7 og 15. Et overordnet mål er å unngå tiltak som kan stride mot folkerettens krav til vern av samisk materiell kultur. I tillegg til en generell lov som konkretiserer gjeldende saksbehandlings- og konsultasjonsprinsipper, foreslår utvalget særskilte regler om dette i bergverksloven, naturvernloven og i plan- og bygningsloven. Forslagene legger opp til konsultasjoner både mellom offentlige organer og Sametinget, og mellom offentlige organer og andre samiske rettighetshavere og interesser.

Konsultasjonsforslaget virker omfattende og krevende både for den som har konsultasjonsplikt og rett. Forslaget medfører betydelig ressursbruk både for kommuner og fylkeskommunene, men først og fremst for reindriftsforvaltningen og de samiske organisasjonene. Plan og bygningsloven har relativt omfattende ordninger for informasjon og medvirkning og har hensyn til samisk kultur og næring inne i formålsparagrafen.

Forslaget om Ny lov om Saksbehandling og konsultasjoner fremmes av et enstemmig Samerettsutvalg.

4: Statskog SF og konsekvenser av Samerettsutvalgets innstilling

Samerettsutvalgets flertallsinnstilling foreslår å videreføre dagens forvaltning av statsgrunn sør for Nordland. Dette innebærer at Statskog SF forblir grunneier i disse områdene og at grunn og ressurser forvaltes gjennom fjellstyrene under en revidert Fjellov.

Samerettsutvalget foreslår derimot at statsgrunn i Nordland og Troms legges under et nytt forvaltningsorgan, Hålogalandsallmenningen.

Statskog SF har påpekt at Samerettsutvalgets forslag om Hålogalandsallmenningen i Nordland og Troms vil innebære en generell svekkelse av Statskog SF og i praksis kunne rive vekk selve grunnlaget for Statskog SF, også i Sør-Norge.

På denne bakgrunn har styret i Statskog SF lagt vekt på følgende momenter i sin høringsuttalelse til Samerettsutvalgets innstilling:

Generelt:

- Fortsatt nasjonalt eierskap av grunn og ressurser

- Forvaltning basert på demokratisk forankring lokalt, regionalt og nasjonalt

- Nasjonalt eierskap vil sikre helhetlig forvaltning i forhold til næringsutvikling, ressursforvaltning, miljøvern, allmennhetens friluftsliv, jakt og fiske og også være best egnet til å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser, herunder avveining av samiske rettigheter i forhold til andre interesser.

- Nasjonalt eierskap gjør dessuten at reindriften kan forholde seg til én grunneier på tvers av regioner og landsdeler.

Forvaltning av statens grunn i Nordland og Troms: Nye Statskog

- Nasjonalt eierskap videreføres med en styringsmodell som sikrer demokratisk lokal, regional og nasjonal forankring

- Sametinget og reindriften skal være representert i Statskogs styre

- Det etableres 2-3 regioner i Nordland og Troms med ett utmarksstyre i hver region

- Utmarksstyrene har maksimum 7 representanter, oppnevnt av Sametinget, reindrifta og Fylkesting

- Utmarksstyrene vil etter Statskogs forslag få stor beslutningsmyndighet, men bestående rettigheter for reindriften vil bestå, i påvente av kartleggings- og anerkjennelsesprosessen.

Vurdering

Samerettsutvalgets utredning er resultatet av et langvarig, grundig og demokratisk arbeid som har endt opp i bred konsensus i utvalget, slik det framgår av utvalgets framlagte flertallsinnstillinger. Den samlede utredningen fra Samerettsutvalget er et svært omfattende og sammensatt materiale. På denne bakgrunn begrenser høringsuttalelsen fra Nord-Trøndelag fylkeskommune seg derfor til hovedtrekkene i utvalgets innstilling. En lang rekke høringsinstanser som ulike offentlige etater, næringsorganisasjoner, politiske partier, frivillige organisasjoner m.fl. vil gjennom sine høringsuttalelser bidra til at detaljene i Samerettsutvalgets innstilling blir belyst og diskutert.

Primo januar 2009 er det fortsatt bare et fåtall høringsuttalelser som foreligger ferdig behandlet fra de ulike organisasjoner og offentlige myndigheter. I arbeidet med Nord-Trøndelag fylkeskommunes uttalelse har det vært viktig å se til de merknader som i løpet av høringsprosessen har framkommet fra lokalt nivå i fylket. Det vises her til høringsuttalelser fra Snåsa kommune, Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) og Norges Fjellstyresamband som følger denne saken som trykte vedlegg.

Gjennom presentasjoner og debatter på de ulike høringskonferansene, samt gjennom foreliggende høringsuttalelser, har hovedlinjene i samerettsutvalgets innstilling blitt klargjort. Det er på denne bakgrunn at vår høringsuttalelse er begrenset til de tre hovedforslagene i innstillingen som er omtalt i saksframlegget.

Gjennom utvalgets forslag til lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter vil det bli lagt til rette for en bred gjennomgang av samiske krav og rettigheter. Samtidig må, slik også utvalgets mandat påpeker, de samiske rettighetene vurderes i forhold til øvrige rettighetshavere og den lokale forvaltningen av utmark og naturressurser.

Den offentlige diskusjonen omkring Samerettsutvalgets utredning har i stor grad dreid seg om forslagene til nye forvaltningsordninger og grunneierspørsmål, spesielt forslaget om innføring av Hålogalandsallmenningen for statsgrunn i Nordland og Troms. For områdene sør for Nordland foreslår flertallet at dagens forvaltningsordning videreføres med revidert fjellov.

Forslaget innebærer at Statskog SF forblir grunneier for statsallmenninger og innkjøpt statsgrunn i Sør-Norge og at fjellstyrene fortsatt har ansvaret for den lokale forvaltningen av jakt, fangst og fiske. Dersom Hålogalandsallmenningen innføres for Nordland og Troms vil dette kunne få konsekvenser for Statskog SF, jfr ellers trykt vedlegg med Statskog SF’s høringsuttalelse til Samerettsutvalgets innstilling.

Hensikten med de foreslåtte endringene i fjelloven er å synliggjøre reindriftsretten som en selvstendig bruksrettighet i statsallmenningene og å styrke reindriftsutøvernes deltakelse i fjellstyrene. Videre at det skal fremgå klarere av lovens ordlyd at det også må tas hensyn til reindriftsutøvernes rettigheter og interesser når det vurderes å iverksette tiltak eller å gi tillatelser til tiltak.

Samerettsutvalgets forslag til lov om saksbehandling og konsultasjoner innebærer at statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner vil ha plikt til å konsultere dersom de treffer vedtak som kan få direkte betydning for utnyttelsen av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder. Foruten Sametinget, vil også andre samiske rettighetshavere og interesser, for eksempel reindriftsutøvere og representanter for lokalsamfunn, ha rett til konsultasjoner, dersom tiltaket kan få direkte betydning for dem. Særlig i enkeltsaker påpekes det at det er aktuelt å konsultere slike rettighetshavere og interesser.

Konklusjon

Nord-Trøndelag fylkeskommunes høringsuttalelse til Samerettsutvalgets innstilling tar utgangspunkt i de tre hovedtemaene i innstillingen, slik disse er presentert av utvalget selv og framkommet gjennom debatten i høringsperioden:

Lov om Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter,
Ny forvaltningsordning for statsgrunn i Nordland og Troms, med forslag også for samiske områder sør for Nordland
Lov om saksbehandling og konsultasjoner.

Et langvarig arbeid i et bredt sammensatt Samerettsutvalg har ført fram til en innstilling med flertallsinnstillinger som vurderes som gode og balanserte. Vi har derfor ikke sett grunn til å overprøve utvalgets valg av løsninger og heller ikke gått inn i de mange detaljerte områder av Samerettsutvalgets utredninger. Hovedtrekkene i flertallsinnstillingen fra Samerettsutvalget anbefales derfor støttet.