Åpningsinnlegg areal og miljøkonferanse

Jeg vil med dette ønske velkommen til fagseminaret som er en viktig del av arbeidet med Sametingets areal og miljømelding. Det er gledelig at så mange av dere som fagetater og forskningsmiljø har anledning og interesse av å delta og bidra til dette seminaret.

Jeg vil spesielt rette en takk og oppmerksomhet til forskerne som på kort tid og med relativt stramme tidsfrister har stilt opp for å formidle kunnskap og diskusjon omkring de omfattende temaene for meldinga.

Det samiske samfunnet står ovenfor store utfordringer når det gjelder endringer i arealbruk. Økt etterspørsel etter naturressurser som mineraler-, vann og vindkraft skaper et stadig økende press mot tradisjonell samisk kulturutøvelse og høsting av naturressurser.

 Meldingsarbeidet, med fagartikler og debatt rundt disse, som dagens seminar legger opp til,  mener vi er et viktig grep for å bedre kunnskapsgrunnlaget med tanke på disse utfordringene. Kunnskapen vi oppnår gjennom dette seminaret skal vi ta med på høringsrunder i samiske lokalsamfunn.

Min personlige visjon og motivasjon for å drive samepolitisk arbeid er at mine etterkommere om 100 år også skal ha en levende samisk kultur, med språk og tilgang til det i naturen som er det materielle grunnlaget for vår kultur. Jeg mener at vi i fellesskap et ansvar for å sikre at også kommende generasjoner får muligheten til å både sikre og videreutvikle kulturens materielle grunnlag.

Om 100 år har de også en rettighet til å styre sitt eget levesett. Også de skal kunne bruke naturen til å definere utviklingen av samisk kultur – og vår jobb er å sørge for at de ikke fratas den retten. Dette er basisen jeg mener vi må bygge politikken på når vi forholder oss til endringer i hvordan arealer brukes og menneskeskapte klimaendringer.

Samiske samfunn ved kyst og landområder i Sapmi har en lang historie for tradisjonelt fiske og høsting, gjerne i nærheten av der vi bor og kombinert med jordbruk eller annen kombinasjonsnæring. Reindriften som tradisjonell samisk næring finner vi på størsteparten av landarelane her i Sapmi.

Sametinget vil arbeide for en økt forståelse for tradisjonell bruk av sjø og landarealer, og Sametinget skal være en motkraft til fortrenging av  denne tradisjonelle bruken av land og sjøareal. Vi ønsker sammen med dere som fagetater og forskningsmiljø å ha et fokus på hvordan en sameksistens med andre næringer kan fungere, og hvilke typer forhandlingsmekanismer som gir best mulig vern. Økonomisk profitt kan ikke gå foran sikringen av rammene for eksistens og fortsatt utvikling av den samiske kulturen. Vi vil ikke gå på kompromiss med kommende generasjoner rett til å oppleve stolthet og mening slik gjør gjennom naturen og vårt forhold til den.

Regjeringen legger opp til en stor økning av fiskeoppdrett. En  femdobling frem mot 2050. Vi vet at kysten her i nord med sitt kalde vann og utstrakte kyst er attraktive områder for denne virksomheten.

Et godt scenario for Sametinget for framtiden vil kunne være en kystlinje uten forurensing og med mye fisk i havet. I dette scenarioet opptar ikke oppdrettsnæringa viktige tradisjonelle fiskeplasser, men  lokalsamfunnene langs kysten vår har klart å samarbeide slik at både tradisjonelt fiske og ny næringsutvikling har gode levekår uten forurensing og konflikter.

Tradisjonell næringsutøvere  og andre i det samiske samfunnet er  bærere av en kultur der høsting av utmarka er en sentral del av livnæring og familieliv. Vi ser at samisk bruk av utmark  i forvaltninga ikke er tilpasset det tradisjonelle synet vi har på utmarksutøvelse. Den samiske utmarksbruk er tettere knyttet opp mot kulturelle verdier og overlevelse enn det å tjene penger. Vi ser på det som en utfordring i forvaltning av utmarksbruk at tradisjonell høsting til husholds bruk ikke lar seg kategorisere under «næringsutøvelse», samtidig som dens kulturelle betydning er mer enn kun «fritidsaktivitet». Utmarksbrukere opplever å bli kriminalisert på grunn av at norsk lovverk ikke er tilpasset deres virksomhet.

Sametingets ønsker å oppnå en økt forståelse for verdigrunnlag og praksis knyttet til bruk og høsting av naturen, og da også i det norske storsamfunnet.

Mediafokuset, når det gjelder høsting av fornybare ressurser fra naturen, omhandler ofte motorisert ferdsel i utmark. Sametinget ser heller på ressursutnyttelsen og det at motorisert ferdsel er et hjelpemiddel i den forbindelse. Avgrenset motorisert ferdsel som hjelpemiddel kan være avgjørende foret samfunns eller personers mulighet for å drive sin høsting og videre eksistens av sin kultur og levevei fra naturen. Spørsmålet for oss blir da hvordan en kan løse dette i forvaltningen slik at det lar seg gjøre på en bærekraftig måte.

I et veldig omfattende og stort arbeid som dette meldingsarbeidet, bør en stoppe opp og reflektere over et mye omtalt begrep i forvaltning og politikk – nemlig bærekraft.-- Hva er viktig for det samiske samfunnets kulturelle og  næringsmessige bærekraft for de kommende generasjoner?

- Hvordan skal en gjennom forvaltningen sikre at denne bærekraften blir hørt og tatt på alvor?
- Og ikke minst, er det forskjell på hva vi og hva andre regionale eller nasjonale myndigheter legger i begrepet bærekraft?

Sametinget er av den oppfatning at bærekraftbegrepet må ta inn over seg den kulturelle og samfunnsmessige dimensjonen på lik linje med økonomisk bærekraft og naturens bæreevne. Hvor bærekraften måles ut i fra det samiske samfunnets egne premisser og mulighet for å styre sitt liv og levevei.

•             Sametingsrådet mener det politiske verktøyet som denne meldinga skal bli, er en viktig investering for fremtidens samiske befolkning. Vårt mål er at både prosessen og produktet av meldinga, kan bidra til en økt forståelse og innsikt når vi skal møte utfordringer samene står ovenfor i dag og for fremtiden. Vi har også et mål om at meldinga vil bli et godt verktøy for dere som representerer fagetater og forskningsmiljø.  Derfor er vi opptatt av å ta dere med på laget og legge til rette for en åpen diskusjon hvor dere kan bidra, sammen med oss, til innpill for gode og tydelige strategier og mål for den videre arealpolitikken i Sapmi.

•             Vi i Sametingsrådet ser med forventning og spenning fram til på denne artikkelsamlingen som nå skal presenteres. Sametinget har behov for kunnskap basert på faglige betraktninger å skape en politikk for kommende genererasjoner.