Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner med en egen del om vold og overgrep i samiske områder. Jeg er glad for å kunne ønske velkommen til dette innspillsmøtet.Vold og overgrep i nære relasjoner, det er noe som samer opplever mer enn andre. Det viser forskning fra de siste årene. Spesielt har samiske kvinner fortalt om det de går gjennom. Dette er noe vi absolutt ikke kan godta.
Det som er mest skremmende, er at vi først i den senere tid har begynt å forske på dette og det er ennå ikke gjort særlig mange forskninger. Likevel lyser de røde tallene mot oss, omtrent halvparten av kvinnelige samer har opplevd slike overgrep. Derfor etterspør og oppfordrer vi flere til å forske rundt dette temaet.
Forskningsrapporten som Astrid Eriksen med flere offentliggjorde i 2015 viser at nesten halvparten av samiske kvinner har opplevd overgrep. Den samme rapporten, som var basert på tall fra Saminor 2, viste også at 45 % av alle samer kommer til å oppleve overgrep eller mishandling i livet. Hvis vi sammenligner disse tallene med majoritetsbefolkningen, så ser vi at tallene for oss samene er mye verre enn resultatet for majoritetsbefolkningen.
I 2017 ble en forskningsrapport om overgrep i nære relasjoner i samiske samfunn offentliggjort, som var grunnlagt på samtaler med fagpersonell og hjelpeapparat i samiske områder. Denne rapporten viser hvordan hjelpeapparatet tar imot samiske personer som er utsatt for overgrep. Rapportens tittel Hvis du tør å spørre, så tør folk å svare forteller mye om den kulturen vi har. Rapporten viser at samer forblir tause, selv om de er utsatt for overgrep eller mishandling. Omstendigheter som påvirker dette kan være familieverdier, at man ikke skal skade familiens verdi, eller hele det samiske samfunnets verdi.
I tillegg kommer vårt eget syn på hvordan en same skal være. Selvfølgelig er vi veldig stolte av å bli sett på som et sterkt folk, en same som tåler alt og mestrer enhver situasjon. Vi fostrer opp våre barn til å bli selvstendige og sterke, og våre helter er forbilder for dette. I nevnte rapport fortalte deltakere fra fokusgruppen at idealet om at man ikke skal vise svakhet, har spesielt preget kvinnene. De mener at det er grunnen til at det er blitt tabu å bli utsatt for overgrep eller vold. Rapporten viser også til at skam og skyldfølelse fører til taushet blant de utsatte. Dette mente forskningsdeltakerne kunne komme fra trosspørsmål og spesielt læstadianismen.
I tillegg viser rapporten at samer ikke har tillit til politi og hjelpeapparat. Dette er en konsekvens av at samer ble utsatt for fornorskning og oppleve at hele folket ble tråkker på av storsamfunnet. Samtidig har språkutfordringer hatt stor påvirkning, når de ofte måtte forkaste sitt eget språk når de skulle forklare en sak.
Disse forskningene og resultatene skjærer meg i hjertet, jeg som også er kvinne og jeg som selv har 3 døtre. Hvordan skal vi klare å endre denne håpløse situasjonen?
Derfor vil jeg nå be dere om å delta i vår tankeeksperiment. Hvis vi nå forsøker å sette oss selv i en slik situasjon, at du har blitt utsatt for grov mishandling, enten du er kvinne eller mann. Også skal du i tillegg tåle den børen som er satt på det samiske samfunnet og på samene.
Du skal ikke ødelegge familiens, slektas eller samfunnets rykte eller verdi ved å fortelle. Du skal vise hvor spesiell og sterk du er, og speile det ordentlige forbildet som samfunnet ditt har. Svakhet skal forbli i det skjulte, og du skal ikke fortelle noe om du skulle kjenne smerte, du skal alltid gå med ryggen rak. Likevel er det ikke første gang du opplever mishandling, du har måttet tåle det i mange år, og tilgi, det kan være en nær slektning av deg eller din kjære som ødelegger deg. Derfor gir du opp og tar kontakt med enten politiet eller andre som du tror kan hjelpe.
Når du bestemmer deg for å snakke med denne personen, så vil du kanskje gjøre det via telefon, for det er jo første gang du tør å ta det skrittet. Du har sterke følelser som herjer og du tviler på om du nå har valgt riktig vei. Du vet at du på denne måten kanskje bryter med slekta og familien din for alltid, du vet at det sannsynligvis ikke er mange som kommer til å støtte deg og tilgi. Du tviler på om du er same i det hele tatt, når du ikke lenger makter å bære den tunge børen, du din svake feiging. Ikke vet du om du kan gå i kirka heller mer, når du sviker menighetens taushetskode.
Også svarer personen telefonen. Vedkommende kan ikke språket ditt, og du må først fortelle hvem du er på et annet språk. Også skal du begynne å forklare saken. Ordene henger seg opp og stemmen dirrer, du får ikke frem budskapet. Du vet ikke om personen i den andre enden forstår hva du sier, eller forstår din kultur og bakgrunn i det hele tatt. Forstår han hvorfor du har holdt ut i 10 år og først nå tør å fortelle til andre? Forstår han hvorfor dine slektninger, som også har visst om det, har vært tause? Kanskje du ikke er troverdig, nå når du endelig tør å fortelle? Og så stikker din verste frykt i hjertet, myndighetene bryr seg vel ikke om oss samer, vi er jo dårligere enn de, vi er ikke like verdifulle.
Så tungt kan det være, og så tungt er det nok ofte. Dette er bare en tenkt situasjon, men likevel er det tungt å forestille oss selv i en slik situasjon.
Derfor må vi ta dette paradokset i samfunnet vårt alvorlig, og våge å spørre; hvorfor har flere samer enn majoritetsbefolkning i samme område opplevd og blitt utsatt for vold og overgrep? Vi må også våge å ta imot de som har opplevd overgrep, når du forteller om sine opplevelser.
Disse forskningsresultatene, tallene og informasjonen krever selvfølgelig vår oppmerksomhet og det krever politisk engasjement fra oss og fra sentrale myndigheter. Spesielt engasjement fra samiske samfunn. I form av tiltak, strategier og prioriteringer. Det er behov for å løfte forebyggende tiltak mot overgrep, styrke kompetansen i hjelpeapparatet og videre utvikle hjelpe- og behandlingstilbudet. Dette arbeidet må også prioriteres i utdanningssystemet, basert på samisk språk og kultur. Vi må legge til rette slik at barn får lære om dette alvorlige temaet allerede i barnehagenivå, og temaet må følge i grunnskolen og videre i livet.
Jeg har store forventninger til dagens møte og jeg er glad for at ansvarlige myndigheter står klar til å igangsette tiltak som kan føre til forbedring av den situasjonen som er i samiske samfunn i dag.