Årringene forteller

Det er ikke bestandig lett å finne ut hvor gammel en bygning er. Ved hjelp av årringdatering har Sametinget funnet bygninger som er mye eldre enn først antatt.

Stabburet på Fjelltun (Foto Sametinget).jpg

Stabburet på Fjelltun i Salangen viste seg å være nesten 50 år eldre enn først antatt. Foto: Sametinget

Sametingets bygningsvernprosjekt registrerer samiske bygninger som er oppført i 1917 eller før, og som dermed er automatisk freda. En av disse bygningene finner vi i Salangen, på eiendommen Fjelltun. Her står det et stabbur som man først trodde var oppført på slutten av 1800-tallet, eller begynnelsen av 1900-tallet. Ved hjelp av en metode som kalles dendrodatering - årringdatering - kunne man fastslå at stabburet egentlig var bygd rundt 1845/46, og det er det ikke mange andre samiske bygninger som er.

– De fleste av de rundt 900 bygningene som vi har registrert er oppført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da er det ekstra gledelig når vi finner så gamle bygninger som denne i Salangen, sier Mia De Coninck, prosjektleder for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt.

Det er dendroøkolog Andreas Kirchhefer som på oppdrag fra Sametinget har undersøkt alderen på tømmeret. Etter å ha undersøkt bygningen utenfra tar han boreprøver som kan si noe om ikke bare alderen på bygningen, men også om materialet og kvaliteten på dette. Dette gjøres ved å telle og analysere mønsteret i årringene. For eksempel vil en varm sommer gi en bred årring, mens en kald sommer gir en smal årring.

Boreprøver stabbur (Foto Andreas Kirchhefer).jpg

Årringprøver fra stabburet på eiendommen Fjelltun i Salangen (foto: Andreas Kirchhefer)

På det stavreiste stabburet i Salangen ble det tatt prøver fra tre bjørkestokker som alle viste at de ble hogd årene 1844-46. Stabburet ble trolig bygd like etter det.

– Tømmer var et verdifullt materiale som gjerne ble gjenbrukt flere ganger. Det er derfor mange bygninger som har stokker med forskjellig alder. Vi kan lære noe av hvordan folk før i tiden tok vare på og gjenbrukte bygninger og materialer, sier fagleder i Sametingets bygningsvernavdeling, Elin Rose Myrvoll.

Melen årstall.jpg

Mange bygninger har stokker med forskjellig alder (Foto: Andreas Kirchhefer)

Det er flere årsaker til at man bruker årringdateringsmetoden. Enten råder det stor usikkerhet rundt bygningens alder og om den er oppført før eller etter fredningsgrensa i 1917, eller så er det for å få bekreftet muntlige opplysninger om alder. 

Av de rundt 900 fredete samiske bygningene er det kun tatt årringprøver fra 14 bygninger. Årringdateringer har blitt gjennomført i følgende kommuner (med antall bygninger i parentes): Kåfjord (2), Lyngen (2), Balsfjord (3), Salangen (2) og Karasjok (5).

– Vi håper å kunne bruke denne metoden også i fremtiden for å få mer eksakte opplysninger om de automatisk fredete samiske bygningene, sier Mia De Coninck.

KULTURMINNELOVEN: I henhold til kulturminneloven § 4 annet ledd er samiske bygninger fra 1917 eller eldre automatisk fredet.