Leserinnlegg av Silje Karine Muotka.
Vi vet alle sammen hvordan det kan utarte seg. Fra ukvemsord og utfrysing i skolegården til grov sjikane på riksdekkende fjernsyn. Sistnevnte observert senest i programmet Paradise Hotel på TV3, hvor samer presenteres som så lavtstående i samfunnet at de ikke en gang befinner seg på rangstigen.
Mobbing handler om å utsettes for gjentatte negative handlinger, og vi vet at det kan ha dramatiske konsekvenser for enkeltmennesker. Likevel blir vi som samfunn sjokkert når vi presenteres for enkelthistorier med alle grufulle detaljer og ikke minst avmakten i den kollektive hjelpeløsheten når vi skjønner at det er for seint, og at vi burde gjort andre ting enn det vi faktisk gjorde.
Djupedalutvalget har nettopp levert sin innstilling ”Å høre til”. Der ser de på hva som skal til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbing i skolen. Utvalget peker blant annet på det manglende kunnskapsgrunnlaget om mobbing blant og av samiske elever, og stiller spørsmål om de nasjonale initiativ og skolemiljøprogrammer treffer de samiske elevene. Dette er også Sametinget opptatt av og jeg vil takke utvalget for å foreslå viktige tiltak i bekjempelsen av trakassering og mobbing både av samer, men også innad i samiske miljøer.
Samiske barn og unge opplever mobbing på skolen. Flere historier i det offentlige rom bekrefter dette. Men like viktig er det å huske på at samiske barn og unge også mobber. I den offentlige utredningen trekkes det frem at det i samiske områder oppgis høyere mobbefrekvens. Vi vet lite om grunnene til dette, men det er viktig å gjennomføre forslaget fra utvalget om å tilpasse, oversette og prøve ut et eksisterende mobbeprogram med gode resultater til samiske forhold. Det må også forskes på effekten av dette programmet i samiske områder. Utvalget har også foreslått at Sametinget i samarbeid med Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å utarbeide læremidler og andre ressurser som bidrar til å skape trygge psykososiale skolemiljøer, samt å vurdere om det er behov for særskilte tiltak rettet mot krenkelser og mobbing i samiske områder.
Vi vet det finnes negative holdninger om samer som bunner i manglende nyansert kunnskap om oss, og vi vet med ganske stor sikkerhet at samiske barn utsettes for krenkelser, trakassering og mobbing fordi de er samer. Djupedalsutvalgets utredning er et stort steg i riktig retning for å bli kvitt problemet med mobbing i skolen. Men hva med samfunnet for øvrig? Sier våre handlinger på andre arenaer noe om utfordringene med å håndtere mobbing i skolen?
For ikke lenge siden var vi vitne til at TV3 i en episode av Paradise Hotel brukte et gammelt bilde av en samisk familie for å illustrere at noen var så lavtstående at de var under den sosiale rangstigen. Kanalen unnskylder seg med at dette var et humorgrep som dessverre har blitt feiltolket. Her kunne de gått foran som rollemodeller ved å beklage til dem som var blitt krenket og såret.
Vi som ansvarlige voksne må ta til ordet for at mobbing og trakassering aldri er greit. Vi må tenke oss om og sette eksempel. Dette gjelder meg som politiker, det gjelder lærere, samfunnsdebattanter, og også produsenter i store fjernsynskanaler.
Som politiker vet jeg at vi ikke kan fatte et politisk vedtak om at mobbing skal forsvinne, så enkelt er det ikke. Men vi har ett stort ansvar for å sikre at alle får rett til en mobbefri hverdag. Den jobben må vi alle prioritere hver eneste dag på alle nivå. Vi må snakke med våre barn om mobbing, vi må være logget på sosiale medier og våre barns digitale liv. Nettrollene må bekjempes, fordi voksne, anonyme nettroll bidrar til ett forsøplet offentlig miljø som slett ikke er noe godt eksempel for de oppvoksende generasjonene.
Vi må være en venn, fordi en venn faktisk er et viktig vern mot mobbing. Det er viktig, fordi alle har rett til en mobbefri hverdag.