Formidling av samisk krigshistorie, kartlegging av samiske kulturspor i furutrær og istandsetting av stabbur i de tre nordligste fylkene. Sametingsrådet har bevilget 2, 7 millioner til ulike kulturminneprosjekter.
Prosjektene spenner fra registreringer av kulturminner i terrenget, tilrettelegging av kulturstier, immaterielle kulturminner, krigshistorie og til istandsetting av fredete bygninger.
Dessuten har Sametinget fordelt to millioner i tilskuddsmidler til søknader til bygningsvern. Dette er midler som ledsager Sametingets flerårige prosjekt ”Identifisering og registrering av samiske bygninger”, og som bevilges gjennom Riksantikvaren.
Som eksempler på kulturminneregistreringsprosjekter er Saemien Sijte’s kulturminneregistrering ved området Kalvvatnan i Grane, Bindal og Namskogan kommuner og Senter for nordlige folk sin registrering og formidling av samiske kulturminner på Årøya i Lyngen.
Krigshistorie
I tillegg til Árrans flerårige prosjekt om dokumentasjon og formidling av krigsminner i Nord-Salten, ble det også bevilget midler til Aajege samisk språk- og kompetansesenter for å dokumentere historie og minner knyttet til andre verdenskrig i Rørosområdet.
-Dette er et interessant prosjekt, og meg bekjent har ingen sett på den samiske dimensjonen ved krigshistoria i disse områdene tidligere, sier Sametingsråd Thomas Åhren.
Skoltebyen
Det mange som ser verdien av å tilrettelegge kulturstier, og Kvikne utmarksråd i Sør-Trøndelag har fått midler til kultursti i Forollhogna.
Et større kulturstiprosjekt er Spildra grendelag i Kvænangen kommune sin tilrettelegging av kulturminner på Spildra, som fikk tildelt 400 000 kroner.
Videre ble det også gitt midler til Tana og Varanger museumssiida til skjøtsel og sikring i Skoltebyen, til Nasjonalparkstyret Øvre Pasvik til kartlegging av samiske kulturspor i furutrær, samt til Kvalsund kommune til minnetavle over den samiske læreren og forfatteren Anders Larsen. Larsen var lærer i mange samiske områder i Troms og Finnmark. Like før han døde i 1949 sendte han et manuskript til Just Qvigstad, som oversatte det til norsk og publiserte det med tittelen ”Om sjøsamene”.
Eldre samiske bygninger
Av bygningsvernprosjekter ble det blant annet bevilget midler til private eiere av automatisk fredete bygninger, og det ble gitt til istandsetting av flere stabbur i de tre nordligste fylkene, til fredete våningshus, fjøsbygninger, jordkjellere. Det ble også bevilget midler til Nord-Troms Museum for kompetansekurs i skjelterbygging, en svært gammel byggeteknologi i Norge og som synes å ha vært spesielt utbredt i samiske områder.
Tilskuddene til kulturminnevern er gitt både til samiske institusjoner, lag og foreninger, privatpersoner, eiere av fredete bygninger, samt enkelte andre private eller offentlige aktører.
Sametingsråd Thomas Åhren sier at samiske kulturminner er spor etter vår bruk og tilstedeværelse i samiske områder. For Sametinget er det viktig å verne, bevare og formidle vår kulturarv til kommende genereasjoner.
For mer informasjon om prosjektene: Lars Børge Myklevold, 784 74 000
For intervjuer: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663
Les mer om samiske kulturminner:
http://sametinget.no/nor/Miljoe-areal-og-kulturvern/Kulturminner
Les mer om samisk bygningsvern:
http://sametinget.no/nor/Miljoe-areal-og-kulturvern/Samisk-bygningsvern
