Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse

Sameparlamentarikerkonferansen samlet i Tråante/Trondheim den 7. februar 2017 behandlet temaet sannhet og forsoning for det samiske folket og uttaler følgende:

Vi påpeker at samene som ett folk og urfolk, i både nasjonal og grenseoverskridende perspektiv, har retten til selvbestemmelse og rett til å kjenne egen historie, eksistere som ett samisk folk, og bestemme over egen utvikling og prioriteringer;

Vi understreker at samene er ett folk bosatt i statene Finland, Norge, Russland og Sverige som i forskjellig grad har vært, eller fortsatt er, utsatt for assimileringsprosesser av de respektive statene og som oppfattes negativt av det samiske folket og sivilsamfunn på nasjonalt og internasjonalt nivå;

Vi fremhever at de respektive statenes assimileringsprosesser har rammet samene på kollektivt og individuelt nivå både i nasjonalt og grenseløst perspektiv, som ett folk, urfolk og minoritet, på tvers av geografi, alder, kjønn og individer med særskilte behov, og innenfor sivile, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale rettighetsområder;

Vi erkjenner at vi fremdeles ikke har oppnådd reell likestilling og likeverd mellom det samiske folk og majoritetsbefolkningene i de respektive statene;

Vi påpeker at statlig assimileringspolitikk overfor det samiske folk har forhindret utviklingen og oppnåelsen av reell likestilling og likeverd mellom det samiske folk og de øvrige sivilsamfunn på lokalt, nasjonalt, regionalt, grenseoverskridende og internasjonalt nivå;

Vi påpeker videre behov for at kulturelt tilpassede prosesser igangsettes som garanterer kompetanse og kjennskap til samiske forhold, for å avdekke og dokumentere historiske og eksisterende assimileringsprosesser og -politikk overfor det samiske folk og som kan avdekke hvilke konsekvenser slike prosesser og politikk kan ha hatt og har fremdeles for det samiske folket, for dagens og fremtidige generasjoner. For å kunne oppnå forsoning, må vi først gjennomgå en sannhetsprosess;

Vi fremholder at aksept, erkjennelse og forsoning ikke bare handler om forholdet mellom samer og ikke-samer, men i like stor grad om aksept og erkjennelse om at assimileringen rammet ulike samer og ulike samfunn ulikt. Det er behov for økt åpenhet om mangfold og ulikheter i samers og samiske lokalsamfunns erfaringer, fortellinger og virkelighetsbeskrivelser knyttet til assimilering og dagens virkelighet;

Vi ser viktigheten i å igangsette forsoningsprosesser som bøter på de negative konsekvensene og utvikling påført det samiske folket, både på kollektivt og individuelt nivå, gjennom assimileringsprosesser. Vi forventer at sannhets- og forsoningsprosessen dessuten fører til oppreisning for det samiske folk;

Vi vedtar å kartlegge allerede igangsatte sannhet og forsoningsprosesser og støtter dette.

Vi oppfordrer de respektive statene, i samråd med de respektive sameting å bli enig om metoder og vilkår for å igangsette sannhets- og forsoningsprosesser, enkeltpersoner skal på frivillig basis kunne delta i prosessen og få tilbud om psykisk støtte underveis, og at det avsettes tilstrekkelige menneskelige, tekniske og finansielle ressurser til slikt arbeid;

Vi viser til arbeidet i Sannhets- og forsoningskommisjonen i Canada og kommisjonens rapport og resultater og oppfølging av dette arbeidet på nasjonalt nivå og blant urfolk selv, som på mange måter kan trekkes frem som et godt eksempel og veiviser for fremtidige samiske sannhets- og forsonings prosesser i samiske områder og i de nordiske land.

Vi forplikter oss til å informere om utviklingen av sannhets og forsoningsprosesser, og til å bidra til at slike prosesser igangsettes nasjonalt, og i grenseoverskridende regi der det er nødvendig;

Vi forventer at formålet med sannhets- og forsoningsprosessen er å granske og dokumentere historisk undertrykkelse og overgrep og brudd på menneskerettigheter, avklare hvordan dette i dagens situasjon påvirker det samiske folk og våre samfunn, samt foreslå hvordan forholdet mellom det samiske folk, statene og samene seg imellom kan styrkes;

Vi forventer også at resultatet fra sannhets- og forsoningsprosessene skal være at statene tar ansvar og i samråd med sametingene, styrker samenes stilling som folk i de nordiske landene

Vi hevder at for å oppnå reell likestilling og likeverd må de internasjonalt aksepterte og bindene menneskerettigheter og urfolksrettigheter respekteres og implementeres på lokalt, nasjonalt, regionalt, grenseoverskridende og internasjonalt nivå, spesielt urfolkserklæringen.