Sametingspresident Egil Olli foreslår at Ceavccageađgi/Mortensnes kulturminneområde kommer inn på UNESCOs verdensarvliste.
Den samiske historien, og den forhistorien den hviler på, er nedfelt i det landskapet vi lever i og bruker. I blant kan den være vanskelig å få øye på, da sporene etter fortidens mennesker hos oss ofte fremstår som en del av naturen. Med kunnskap om hvordan landskap kan leses, åpnes en historiebok som alle kan få del i.
Noen steder er sporene etter mennesker før oss mer tydelig og rikholdig enn andre. Og i sjeldne tilfelle har menneskene før oss, i samvirke med natur og hverandre, skapt kulturminner og landskap som fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste fordi de har ”fremragende og universell verdi”. Et eksempel er hellerisningene i Alta, som oppnådde verdensarvstatus i 1985.
Et annet enestående sted er Ceavccageađgi/Mortensnes i Nesseby kommune. Her er spor etter bosetning gjennom 12000 år, her ligger det uten sammenligning største samiske gravfeltet fra førkristen tid, her er offerplasser og hellige naturformasjoner, og herfra stammer en rik samisk fortellertradisjon. På Ceavccageađgi/Mortensnes er samisk fortid og det sterke samspillet mellom natur og kultur komprimert til en sammenhengende fortelling. Området forvaltes av Sametinget i samarbeid med Varanger Samiske Museum, og er tilrettelagt for publikum.
Sametinget har sammen med Nesseby kommune, og med støtte av Finnmark fylkeskommune og Samisk parlamentarisk råd, i flere år samarbeidet for å få Ceavccageađgi/Mortensnes vurdert for nominasjon til verdensarvlista. Siden 2011 har en gruppe oppnevnte eksperter hatt som oppgave å drive dette arbeidet framover. Gruppen er nå i ferd med å avslutte sitt oppdrag. Den har konkludert med at Ceavccageađgi/Mortensnes bør sees i sammenheng med tre andre unike kulturminnefelt i Varanger. Disse bidrar på hver sin måte til å utdype ressursmessige forutsetninger og for Varangers rike forhistorie.
Varangerhalvøya og eidet mellom Varangerfjorden og Tanaelva er eksepsjonelt rike på spor etter villreinfangsten, både i form av fangstgravsystemer og ledegjerder. Blant disse står Gollevárri i Tana kommune og Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune i en særstilling. På Gollevárri er hundrevis av fallgraver i et sammenhengende system. Her ligger også tuftene etter varangersamenes høstjaktboplass, datert til mellom 12- og 1400 e.Kr. . På Noiddiidčearru/Kjøpmannskjølen leder kilometer etter kilometer med ledegjerder av stein opp mot sirkelformede innhegninger. I begge områder er også svært mange skyteskjul (bogestiller) og kjøttgjemmer. Formen på ledegjerdene, som kan ha vært brukt over lange tidsperioder i forhistorien, peker framover i tid og til spennende sammenhenger mellomvillreinjakt og tamreindrift. I tillegg til disse to fangstområdene er det store tuftefeltet på Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen i Nesseby kommune, med hele 90 tufter fra mellom 3 og 4000 f. Kr., foreslått tatt med. Disse tre områdene ligger sammen med Ceavccageađgi/Mortensnes innenfor varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområde, derav fellesnavnetVárjjat Siidaverdensarvsted.
Underveis i arbeidet er det holdt folkemøter i de berørte kommunene, og kommunenes politiske ledelse har gitt positive tilbakemeldinger. Også fra de aktuelle reinbeitedistriktene er signalene positive. Det forventes atVárjjat Siidakommer med på Norges tentative liste i år, og at arbeidet med nominasjonsprosessen opp mot verdensarvlista kommer raskt i gang. Da vil også tiden være inne for at kommunene og andre fatter formelle vedtak om at de støtter prosjektet.
Várjjat Siidaer en fortelling om den livskraften jakt, fangst og fiske i Varanger har hatt gjennom 12 000 år, om overgangen mellom villreinjakt og reindrift, om da småskala jordbruk ble tatt opp som tilleggsnæring, og om sammenhenger og samhandling mellom mennesker og natur. Det er også en fortelling om religion og kosmologi, om endringer over tid og om det som knytter sammen fortid og nåtid.
Bak initiativet til en plass på verdensarvlista ligger et ønske om at verden skal få del i de kulturhistoriske verdier vi setter så høyt, og at en slik oppmerksomhet skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og brukere. Sametinget har store forventninger til hva et samisk verdensarvsted i Varanger kan bety, både når det gjelder kunnskap, forståelse, opplevelse, kulturutøvelse og næringsutvikling. Innskriving på verdensarvista gir høy status, men innebærer også forpliktelser. Hensyn til brukerinteresser og brukerkunnskaper samt godt samarbeid med kommunene, næringsinteresser, brukerorganisasjoner og andre kulturminnemyndigheter er grunnleggende. Sametinget ser fram til de positive konsekvensene av at Ceavccageađgi/Mortensnes kommer på UNESCOs verdensarvliste.
Egil Olli, sametingspresident
