Prisvinnerne av Nobels fredspris i 2018, Nadia Murad og Denis Mukwege, fortjener gratulasjoner og stor hyllest for deres mot og engasjement i arbeidet med menneskers rett til et liv uten vold og overgrep. Vold mot kvinner er et globalt problem, som også rammer hardt i vår del av verden.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet arrangerer årlig «Taushet tar liv», en kampanje der målet er å spre kunnskap og engasjement rundt vold i nære relasjoner blant annet for å hindre partnerdrap. I år er Sametinget med som samarbeidspartner, da vi retter særlig fokus på vold mot eldre og vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Forskning viser at 49 prosent av samiske kvinner har blitt utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i løpet av livet. Annenhver samisk kvinne er voldsutsatt, og lever med konsekvensene av dette, mens 40 prosent av samiske menn har opplevd vold. Tallene viser at som same er risikoen for å oppleve vold betydelig mye høyere enn majoritetsbefolkningen.
Volden i samiske samfunn har lenge vært fortiet og voldsutsatte samer våger ofte ikke å si ifra om vold. Samer har tradisjon for å ville ordne opp selv og har liten tro på at det norske samfunnet kan hjelpe dem. Men noe har skjedd de siste årene: unge samer er tryggere i sin identitet og tør å ta opp problemer i sitt samfunn. Tysfjordsakene viser tydelig at man ikke lenger ønsker å lide i taushet. Det er en sunn utvikling som vi nå ser i samiske samfunn, og det gir håp for fremtiden.
Sametingspresident Aili Keskitalo har ved flere anledninger tatt opp voldsproblematikk både overfor regjeringen og i internasjonale sammenhenger. Det samiske samfunnet har selv begynt å bryte tabuene knyttet til vold og vi hører stadig flere stemmer. Det er et viktig bidrag til arbeidet med å redusere voldstallene.
Men det samiske samfunnet klarer ikke dette alene. Heldigvis er det flere gode støttespillere i arbeidet: Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet står sammen med det samiske samfunn i saken. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) peker i sin rapport på de alvorlige menneskerettighetsutfordringene knyttet til vold i samiske samfunn, og FN har ved flere anledninger bedt Norge om å utarbeide en helhetlig plan for å redusere vold i Sápmi.
Dette er en stor utfordring, som krever helhetlig innsats. Vi savner at regjeringen aktivt tar grep i samarbeid med det samiske folk. Det samiske krise- og incestsenteret i Karasjok er det eneste senteret i landet som gir et tilbud der samisk språk- og kulturkompetanse er sentral, men det er truet av dårlig økonomi. Vi mener det er essensielt å sikre et godt hjelpetilbud til den samiske befolkningen.
Storsamfunnet har ennå ikke svart på det samiske samfunnets rop om hjelp. Det er uholdbart, især når vi lever i et land som støtter opp under kvinners rett til å leve uten vold i internasjonal sammenheng