Tradisjonelt har samiske språk blitt klassifisert som en del av den finsk-ugriske språkgruppen, men de har vært adskilt fra sine nærmeste slektninger (balto-finsk) i mer enn 3.000 år. Etter nyere forskning viser det seg at den samiske språkgruppen er minst like gammel som den germanske språkgruppen og minst dobbelt så gammel som den romanske språkgruppen.
Det samiske språkområdet strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til språkene følger ikke riksgrensene. Lulesamisk og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, pitesamisk og umesamisk snakkes bare i Sverige og er utdødde i Norge. Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Enarisamisk snakkes bare i Finland. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk snakkes bare i Russland, og skoltesamisk snakkes i både Finland og Russland (og tidligere i Norge). Akkalasamisk, som tidligere har blitt regnet som utdødd, snakkes fortsatt av minst én person. Vedkommende, en eldre person, snakker aktivt akkalasamisk i samtaler med kildinsamiske språkutøvere. Noen få snakker akkalasamisk, men med et passivt ordforråd på ulike nivåer.
Disse ti språkene danner to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Vestsamiske og den østsamiske hovedgruppen danner til sammen fire subgrupper: sør, nord, fastland og kola.
I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare voksne bruker, og et nesten utdødd språk har bare noen få eldre brukere.
Samiske språk er beskyttet av blant annet ILO-konvensjon 169, Norges grunnlov, Stedsnavnloven, Samelovens språkregel i Norge og gjennom opplæringsloven.
Internasjonalt er samiske språk beskyttet av blant annet nordisk språkdeklarasjon og European Charter for Regional and Minority Languages.
De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.
Det sørsamiske bosettingsområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Bosettingsmønsteret er spredt og fordelt utover et stort geografisk område. Det antas at det er under halvparten av sørsamene som behersker språket. Sørsamisk har to hovddialekter.
Nordlig sørsamisk, også kalt Åsele (Vefsen, Grane, Hattfjelldal, Bindal, Namndal i Norge, Vapsten i Tärna , Vilhelmina, Frostviken i Sverige)
Sørlig sørsamisk, også kalt Jämtland (området mellom Snåsa og Verdal, Meråker i Norge, Hotagen, Offerdal, Sösjö, Kall, Skalstugan, Undersåker og Härjedálen i Sverige).
På UNESCOs liste over truede språk er sørsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk. Få brukere og store avstander gjør at det er krevende å drive sørsamisk språkarbeide. Samfunnet har stort behov for personer med kompetanse i sørsamisk. Spesielt gjelder dette innenfor læreryrket, utvikling av læremidler og i offentlig forvaltning og tjenesteyting.
Umesamisk ble tradisjonelt snakket i Rana, Hemnes og Korgen på norsk side, området fra Umeälven innen Maskaure, Ståkke, Västra Kikkejaure, Östra Kikkejaure i Arjeplog og Arvidsjaur, Malå, Gran, og Umby i Tärna i Sverige.
I Sverige er det svært få talere igjen og språket regnes som nesten utdødd. På norsk side regnes umesamisk som utdødd.
På UNESCOs liste over truede språk er umesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.
Pitesamisk språkområde avgrenses på norsk side av Saltenfjorden i nord og Ranfjorden i sør, og omfatter Beiarn, Saltdal, Gildeskål, Meløy, Rødøy, deler av Bodø og deler av Fauske kommuner. På svensk side av grensen går området fra nordlig Arvidsjaur og nordlig Arjeplog til Piteälven innen Norrbottens län i Sverige. Pitesamisk deles inn i tre hoveddialekter.
Nordlig pitesamisk (Luokta-Mavas, Ståkke).
Sentral pitesamisk (Semisjaur-Njarg).
Sørlig pitesamisk (Svaipa).
På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd. På svensk side har derimot en handfull språkbærere i samarbeid forskere og noen ildsjeler fra norsk side, gått sammen i et forsøk på å redde språket. Det er allerede samlet inn flere tusen ord som på sikt blir til en ordbok.
Det lulesamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Ballangen i nord til Saltfjellet i sør, og innbefatter bl.a. Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold og deler av Fauske kommune i Nord-Salten. På svensk side tales lulesamisk fra Piteälven i sør til Kaitumälven i nord innen Jokkmokk og Gällivare kommuner i Norrbottens län i Sverige. Lulesamisk deles inn i fire hoveddialekter.
Nordlig lulesamisk (Sörkaitum).
Sentral lulesamisk (Sirkas og Jåkkåkaska i Jokkmokk i Sverige, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold og deler av Fauske i Norge).
Skog lulesamisk (Gällivare, Serri og Udtja i Sverige).
Sørlig lulesamisk (Tuorpon i Sverige).
På UNESCOs liste over truede språk er lulesamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk. På lik linje som med sørsamisk, har samfunnet et stort behov for personer med lulesamisk språkkompetanse.
Nordsamisk er den største språkgruppen av de samiske språkene hvor anslagsvis 90 % av den samiske befolkningen snakker majoritetsspråket. Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland på norsk side. Nordsamisk deles inn i fire hoveddialektgrupper.
Sjøsamisk
- Øst sjøsamisk (Varangerfjord og Laksefjord).
- Sentral sjøsamisk (Reppefjord og Kvalsund).
- Vest sjøsamisk (Altafjord og Kvænangen).
Finnmarksamisk
- Østfinnmark: Utsjoki, deler av Inari i Finland, Karasjok, Porsanger, Tana i Norge
- Vestfinnmark: Enontekiö, Sodankylä, deler av Inari i Finland, Kautokeino, Alta i Norge)
Tornesamisk
- Girjjis: Nord-øst for Gällivare, Nordkaitum i Sverige
- Vestlig del av Enontekiö i Finland, Ofoten til Lyngen, mellom Skibotn og Nordreisa i Norge.
- Karesuando: Könkämävuoma og Lainiovuoma, Lyngen og Balsfjord i Norge.
- Jokkasjärvi: Saarivuoma, Talma, GabnáLeavnas-Kaalasvuoma, Kalix og Haparanda i Sverige.
På UNESCOs liste over truede språk er nordsamisk språk klassifisert som et truet språk. I mange områder utenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler er nordsamisk språk fortsatt i en utsatt posisjon. Dette gjelder spesielt i mange sjøsamiske områder i Troms og Finnmark og i det markasamiske området i Sør-Troms og Nordre Nordland.
Enaresamisk snakkes innen Enare kommune i Finland (rundt Enaresjøens vassdrag). På UNESCOs liste over truede språk er enaresamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk.
Østsamisk blir delt inn i to hoveddialekter:
Nordlig østsamisk (Muotka, Paatsjoki, Petsamonkylä)
Sørlig østsamisk (Suonikylä, Notozero-Girvasozero)
I Norge er østsamenes bosetning i Sør-Varanger kommune, først og fremst i Neiden, men også i Kirkenes og Pasvikdalen. Gruppen er liten og representerer den eneste bæreren av østsamisk kultur i Norge.
Bosetninger av østsamer i Finland er i Sevettijärvi og i Nellim ved Enaresjøen. Østsamisk regnes som utdødd i Russland og det er meget få som behersker østsamisk i Norge i dag.
På UNESCOs liste over truede språk er østsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk.
Disse språkene snakkes på Kolahalvøya i Russland. Noen forskere har hevder at den siste som snakket akkalasamisk døde i 2003, men i følge ny forskning viser det seg at det fortsatt fins noen talere igjen og språket er dermed det mest truede samiske språket i Russland.
På UNESCOs røde liste over truede språk blir språkene under den kolasamiske språkgruppen klassifisert som svært alvorlig truede eller nesten utdødd.
Skriftspråket:
Den samiske språkgruppen har en lang eller kort skriftshistorie avhengig av hvilket språk man snakker om. De første bøkene på et samisk språk kom i 1600-tallet. På 1600-1700- tallet ble samisk litteratur skrevet med samme bokstaver som norsk og svensk. På 1800-tallet kom en del nye bokstaver som er brukt for samiske språk men ikke de andre språkene brukt i de samme områdene (f.eks. norsk, svensk, finsk og russisk).
Seks av de samiske språkene har standardiserte skriftspråk: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk bruker utvidede versjoner av det latinske alfabetet. Kildinsamisk og Tersamisk blir skrevet med et modifisert kyrillisk alfabet. De ekstra bokstavene som brukes i språkene med utvidet latinsk alfabet er følgende:
Skoltesamisk: Áá Ââ Čč Ʒʒ Ǯǯ Đđ Ǧǧ Ǥǥ Ǩǩ Ŋŋ Õõ Šš Žž Åå Ää
Enaresamisk: Áá Ââ Ää Čč Đđ Šš Žž
Nordsamisk: Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž
Lulesamisk: Áá Ŋŋ
Sørsamisk: Ïï
Kilder:
- Pekka Sammallahti
- Bruce Morén-Duolljá
- Elisbath Scheller
I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk.
