Sametingsåd Silje Karine Muotka har skrevet en kronikk om felles nordiske læreplaner.
Samiske elever i Norge, Sverige og Finland opplever de samme utfordringene. Det mangler lærere som behersker samisk og samiske læremidler, og i alle landene er det utfordringer med organisering av opplæringen. En felles samisk læreplan ville kunne være en del av løsningen, men vi har noen hindre som å forsere før den kan være en realitet.
Fordi det er store forskjeller mellom de nordiske landenes skolesystemer får samiske elever i Norge, Finland og Sverige forskjellige tilbud, og opplæringen vektlegger forskjellige ting. En del elever lar være å velge samisk på skolen fordi organiseringen av opplæringen gjør det vanskelig, og det er i alle landene en mangel på samisklærere og samiske læremidler.
En felles tenkning rundt organisering og læreplaner vil kunne bidra til å løse mange utfordringer siden vi kunne delt og nyttiggjort oss ressursene bedre over landegrensene. Samarbeid mellom skoler i de tre landene ville bli lettere, og vi kunne ha samarbeidet om å utvikle læremidler, og spart både menneskelige og økonomiske ressurser. Dette krever imidlertid at myndighetene i de tre landene er villige til å se på samiskspråklig opplæring som et gode, og at vi i fellesskap overkommer byråkratiske hindre.
La meg også avklare det først som sist. Dette er også et anliggende for Russland, siden det er samer på russisk side også. Likevel skal jeg i denne sammenhengen konsentrere meg om mulighetene som ligger i samarbeid i den nordiske dimensjonen, da dette etter min vurdering ligger nærmere innen rekkevidde i første omgang.
Ulike lover, forskrifter og læreplaner
Lover, forskrifter og læreplaner for opplæring i samisk språk er ulike i de tre landene. Elevenes rettigheter, organisering av fagene, timetall, lovbegreper og læreplaner er alle ulike, og på toppen av det hele starter man i forskjellig alder og går ikke like mange år i grunnskolen. Der elever i Norge starter som seksåringer på sin tiårige grunnskoleutdanning, tar de i Finland og Sverige som syvåringer fatt på en niårig utdanning.
Skoleeiere er forpliktet til å gi opplæring som er i samsvar med landets skolesystem og godkjente læreplaner. Felles nordiske læreplaner må dermed være i samsvar med lover og skolesystem i Norge, Sverige og Finland.
Ulike rettigheter og ulike språk
I Norge har samiske elever individuell rett til opplæring i samisk, uavhengig av hvor i landet de bor. Dersom skolene ikke har samisklærer, så kan opplæringen gis ved fjernundervisning. I de ti kommunene som er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har alle elever i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Enkelte kommuner innenfor forvaltningsområdet har fattet vedtak om at opplæring i samisk språk skal være obligatorisk for alle elever i kommunen.
I Finland og Sverige får elever som bor i samiske kommuner opplæring i samisk noen timer i uka, og i de samiske skolene går undervisningen på samisk. Samiske elever som bor utenfor de samiske kommunene er utenfor samisk opplæring.
Språkgrensene følger ikke landegrensene, men går på tvers av dem. I Norge og Sverige har vi nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. I Finland har man nordsamisk, enaresamisk og østsamisk. Det betyr at landene har ett eller flere fellesspråk, noe jeg mener bør gjøre samarbeid mulig.
Tospråklighet
I opplæringsloven i Norge er det understreket at med samisk mener man nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Elevene i Norge kan ha samisk som førstespråk eller samisk som andrespråk. Elever som snakker samisk velger som regel samisk som førstespråk. Elever som ikke kan samisk, kan velge å starte på samiskopplæring når som helst i skoleløpet.
I Sverige brukes begrepet samisk om samiskopplæringen i de samiske skolene. Ellers brukes begrepet morsmål både i Sverige og Finland. Der har man ikke samisk som andrespråk, men kan få opplæring i samisk som fremmedspråk.
Noe som er felles for alle samiske elever uavhengig av land er at de har tospråklig opplæring, der nasjonalspråket er obligatorisk. Læreplanene i samisk må forholde seg til læreplanen i nasjonalspråket. I Norge har samiskfaget og norskfaget sammen ansvaret for å utvikle samiske elevers tospråklighet, og opplæringen er forankret også i norskfagets læreplaner. I Sverige og Finland kommer samiskopplæringen i tillegg til ordinær opplæring.
Felles mal
Jeg tar til orde for at vi skal utvikle en felles mal og grunntenkning i nordiske førstespråkslæreplanene i norsk, finsk, svensk og samisk. Alle de tre landene har en felles plikt til å forme skolehverdagen slik at samiskopplæringen blir attraktiv og ansett som en berikelse. Dette må være det ultimate målet i arbeidet med en felles læreplan.
Jeg har tro på at slike utfordringer som er beskrevet kan løses når viljen er tilstede. Ved at Sametingene og myndighetene i de tre landene setter seg sammen for å finne løsningene vil vi kunne få en satsning på samisk som vil føre til bedringer og fellesløsninger.
Når viljen til å svinge forbi byråkratiske og tekniske hindre er tilstede, finner vi løsningene. Da vil tilpasning av timetall og aldersgrupper ikke være en så stor utfordring som det kan høres ut som i utgangspunktet. Resultatet til slutt vil være bedret tilgang på undervisning, læremidler og lærere - og styrket samiskundervisning gjennom å ta i bruk den grenseløse kompetansen. Rett og slett en bedre skolehverdag og læringssituasjon for elevene, og det er vår jobb å legge til rette for det.
Sametingsråd, Silje Karine Muotka