FNs urfolkserklæring 10 år: – Nå må Norge implementere erklæringen

FNs erklæring om urfolks rettigheter har i dag 10-årsjubileum. Sametingspresident Vibeke Larsen mener at lite er blitt gjort i Norge for implementering av erklæringen, og forventer at regjeringen nå tar fatt på dette arbeidet.

FNs erklæring for urfolks rettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. september 2007, etter mer enn 20 års forhandlinger mellom stater og urfolks representanter. Erklæringen fastsetter både individuelle og kollektive rettigheter for urfolk, samt rettigheter til kultur, identitet, språk, arbeid, helse, utdanning og andre tema.

Vibeke Larsen (foto - Åse Pulk, Sámediggi).jpg

Sámediggepresideanta Vibeke Larsen (foto - Åse Pulk, Sámediggi)

– Regjeringen har ikke vist interesse

Norge, sametingene og samiske organisasjoner spilte en aktiv rolle ved erklæringens tilblivelse og har også fulgt dette opp internasjonalt i forskjellige FN-fora. På den nasjonale arena har imidlertid lite blitt gjort for å sørge for at de ulike bestemmelsene i urfolkserklæringen blir implementert i lovverket og fulgt opp i forvaltningspraksis.

– Det mangler en implementering av urfolkserklæringen både i Finland, Sverige og Norge. Vi ser at det er mangelfulle konsultasjoner mellom sametingene og statene i alle tre land. Grunnregelen fra urfolkserklæringen om at urfolk skal gi sitt frie og informerte forhåndssamtykke gjennomføres ikke, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

Det har ikke manglet på forslag eller initiativ fra Sametingets side, forteller Larsen.

– Vi har blant annet tatt initiativ til at vi i felleskap utarbeider en handlingsplan for implementering av erklæringen og utarbeidet en skisse til hvordan et slikt arbeid skal kunne foregå uten at det var noe interesse til å ta tak i dette fra regjeringen.

Ikke penger til å utøve selvbestemmelse

Larsen mener at sametingene heller ikke har tilstrekkelige budsjett til å kunne utøve reell selvbestemmelse på vegne av eget folk.

– Selvbestemmelse er en av hjørnesteinene i urfolkserklæringen, og da må urfolks representative institusjoner finansieres på en slik måte at de på et fritt grunnlag kan bestemme sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling, sier Larsen.

Utfordrer regjeringen

Sametingspresidenten mener at man må kunne forvente at urfolkserklæringen som er bygget over samme lest som flere andre folkerettslige instrumenter, må være en kjent nok til at regjeringen aktivt tar fatt på arbeidet med å implementere dette.

– Min utfordring til regjeringen er derfor å redegjøre for hvilke konkrete tiltak man nå ser for seg for å få FNs urfolkserklæring implementert i Norge, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

For mer informasjon, kontakt sametingspresident Vibeke Larsen, mob. 941 30 116