Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Samisk område (2012).pdf 3,60 MB
De samiske områdene har fremdeles store utfordringer i forhold til fraflytting og nyetableringer. Det viser en rapport som Telemarksforskning har utført for Sametinget.
Rapporten ”Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område” er en videreføring av tidligere næringsanalyser som Telemarkforskning har utført for Sametinget. Denne rapporten beskriver utviklingen i samisk område med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område består av 24 kommuner i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Nedgang
Analysen viser at kommunene i det samiske området har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Den delen av Nord-Norge som er utenfor samisk område har vekst i folketallet.
Færre arbeidsplasser
Den negative befolkningsutviklingen henger sammen med nedgang i antall arbeidsplasser. Der er færre arbeidsplasser i det samiske området i 2010 enn i 2000, i en periode der antall arbeidsplasser på landsbasis har økt med mer enn 11 prosent.
Fylkene i Nord-Norge, utenom de samiske kommunene, har hatt en økning på mellom seks og 14 prosent i samme periode. Det samiske området har en næringsstruktur med mye primærnæring og industri. De siste to årene har antall arbeidsplasser i disse næringene sunket med mer enn 400.
-Sametinget har vedtatt en ny næringsmelding i 2011. Hovedmålet er å skape et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø, og danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo, sier sametingsråd Marianne Balto. Vi må snu den negative utviklingen i de samiske områdene, sier Balto.
Lite nyetableringer og innovasjon
Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer samt næringslivets størrelse. Mange av de samiske kommunene har lite næringsliv i forhold til folketallet, og har lite nyetableringer og svak lønnsomhet. Mange kommuner har imidlertid en høy andel bedrifter med omsetningsvekst i 2010. De fleste av de samiske kommunene kommer samlet sett dårlig ut i NæringsNM. Analysen viser at enkelte kommuner gjør det imidlertid bra, som Tana og Evenes.
Undersøkelsen viser også at de samiske samiske områdene er kjennetegnet av lite innovasjon.
Utvikling
Telemarksforskning bruker en attraktivitetspyramide for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner:
1) Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer.
2) Attraktivitet for besøkende
3) Attraktivitet som bosted.
Det samiske området har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Basisnæringer er primærnæringer, industri og teknologiske tjenester. Kjennetegnet for disse næringene er at produktene selges på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Det samiske området har svært få arbeidsplasser i teknologiske tjenester, som er en basisnæring i vekst. Noen kommuner i det samiske området har likevel vekst i basisnæringene, som Tysfjord, Kvalsund, Lyngen og Nesseby.
Det samiske området har tradisjonelt hatt lite besøksnæringer. Det er stor samlet handelslekkasje fra de samiske områdene. Denne handelslekkasjen har imidlertid blitt mindre, og mange samiske kommuner har vekst i besøksnæringene, som Røyrvik, Loppa, Nesseby, Hamarøy, Snåsa m fl.
Et stort problem for veksten i samiske kommuner er bostedsattraktiviteten. Mange av de samiske kommunene har stor utflytting, og større utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Det tyder på lav bostedsattraktivitet. Igjen er det noen av de samiske kommunene som går mot strømmen og har høy bostedsattraktivitet, som Lebesby, Sørreisa og Nesseby.
-De samiske områdene har et potensial for verdiskaping med basis i samisk kultur og tradisjoner, men behovet for gode ramme betingelser, forskning, nyetableringer og nyskapning er stort, sier sametingsråd Marianne Balto.
For mer informasjon: Ta kontakt med prosjektleder i Telemarkforskning Knut Vareide + 47 98 22 00 04 eller Sametingsråd Marianne Balto + 47 480 63 358