Sametinget har det overordnede ansvaret for samisk helse- og sosialpolitikkutforming og er den mest sentrale premissleverandør ovenfor norske myndigheter i utviklingen av et likeverdig tilbud til det samiske folket. I tilretteleggingen av tjenesten har Sametinget en koordinerende og pådrivende rolle overfor de sentrale myndigheter.
Sametingets helse og sosialpolitikk bygger på at det samiske folk har rett til god helse og likeverdige helse- og sosialtjenester på lik linje med befolkningen forøvrig.
Det er kommuner og stat som har ansvaret for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen. Det innebærer at de også har et ansvar for å gi en tjeneste som er tilrettelagt samiske pasienters behov i forhold til språk og kultur.
Manglende kunnskap om samisk språk og kultur og helse- og sosialstatus i tjenestene reduserer samiske pasienters tilgjengelighet til tjenestetilbudene.
Sametinget er opptatt av barns rettigheter og behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur under barnevernets omsorg. Det er nasjonale myndigheter som har ansvaret for å legge sentrale føringer for å sørge for at samiske barn kan få ivaretatt sitt språk og sin kultur under barnevernets omsorg. Samiske barn har rettigheter regulert i norsk lov og i internasjonale konvensjoner som stadfester deres rett til en oppvekst med eget språk og kultur. Samiske barn innbefattes av FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter.
FNs Barnekonvensjon stadfester samiske barns rett til bruk av språk, kultur og religion. Der i blant stadfester konvensjonens artikkel 20 at det skal tas tilbørlig hensyn til kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ved omsorgsplassering.
Sametinget jobber for en likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Utvikling av god helse for det samiske folk må bygge på dokumentert kunnskap om det samiske folks helse og levekår, og hvilke faktorer som påvirker helsetilstanden til det samiske folk.
Vårt mål er hele tiden å sikre samiske pasienters rettigheter og behov for likeverdige helse- og sosialtjenester.
Det er kommuner som har ansvaret for å yte sosiale tjenester. Med sosiale tjenester menes for eksempel tilbud til funksjonshemmede, hjemmetjenester, NAV-tjenester, personlig assistent, avlastningstilbud, økonomisk sosialhjelp, boligtilbud til trengende, tiltak overfor rusmisbrukere.
Det er nasjonale myndigheter som har ansvaret for å legge sentrale føringer for å ivareta at samiske brukere kan få likeverdige sosialtjenester som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur.
Manglende kunnskap om samisk språk og kultur og helse- og sosialstatus i tjenestene reduserer samiske pasienters tilgjengelighet til tjenestetilbudene.
Samiske pasienter har rettigheter gjennom nasjonale lover og internasjonale konvensjoner.
Samelovens § 3-5 gir innbyggere innenfor samisk forvaltningsområde rett til å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, og har rett til å bli betjent på samisk. Likeledes påpeker Pasientrettighetsloven § 3-5 at pasienter har krav på informasjon, som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. I Ot.prp. nr. 12 presiseres det at retten til informasjon som er tilpasset den enkelte pasients individuelle behov, tilsier at det overfor samisktalende pasienter bør skaffes tolk, eller at pasientene bør bli betjent av samisktalende helsepersonell når dette er nødvendig for at pasienten skal gis informasjon som tilfredsstiller kravene i loven.
Videre vises det til ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter. ILO konvensjon artikkel 25 sikrer samene rett til å være med på å utforme de aktuelle helsetilbud og stadfester samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester.
Sametinget er opptatt av barns rettigheter og behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur under barnevernets omsorg. Det er nasjonale myndigheter som har ansvaret for å legge sentrale føringer for å sørge for at samiske barn kan få ivaretatt sitt språk og sin kultur under barnevernets omsorg. Samiske barn har rettigheter regulert i norsk lov og i internasjonale konvensjoner som stadfester deres rett til en oppvekst med eget språk og kultur. Samiske barn innbefattes av FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter.
FNs Barnekonvensjon stadfester samiske barns rett til bruk av språk, kultur og religion. Der i blant stadfester konvensjonens artikkel 20 at det skal tas tilbørlig hensyn til kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ved omsorgsplassering.
Det er kommunen som har ansvaret for barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten skal blant annet gi råd og veiledning til familier, foreta undersøkelser etter meldinger om forhold hos barn, treffe vedtak etter barnevernloven og forberede saker for behandling i fylkesnemnda.
Staten ved Bufetat har ansvaret for fosterhjem, beredskapshjem og barnevernsinstitusjoner.
Sametinget jobber for en likeverdig helsetjeneste til det samiske folk som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Utvikling av god helse for det samiske folk må bygge på dokumentert kunnskap om det samiske folks helse og levekår, og hvilke faktorer som påvirker helsetilstanden til det samiske folk.
Vårt mål er hele tiden å sikre samiske pasienters rettigheter og behov for likeverdige helse- og sosialtjenester.
I Norge er det kommunene som har ansvaret for primærhelsetjenesten (feks. fastlegeordningen, legevakt, sykehjemstjenester, hjemmesykepleie). Staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehus, nødmeldetjenesten, ambulansetjeneste, institusjoner i psykiatri). Fylkeskommunene har ansvaret for tannhelsetjenesten. Fylkeskommunene skal også være pådrivere for folkehelsearbeidet i fylkene og de skal hjelpe kommunene i deres folkehelsearbeid. Nasjonale myndigheter har ansvaret for å tilby forsvarlige helsetjenester også til det samiske folk.
Det er kommuner som har ansvaret for å yte sosiale tjenester. Med sosiale tjenester menes for eksempel tilbud til funksjonshemmede, hjemmetjenester, NAV-tjenester, personlig assistent, avlastningstilbud, økonomisk sosialhjelp, boligtilbud til trengende, tiltak overfor rusmisbrukere.
Det er nasjonale myndigheter som har ansvaret for å legge sentrale føringer for å ivareta at samiske brukere kan få likeverdige sosialtjenester som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur.
Manglende kunnskap om samisk språk og kultur og helse- og sosialstatus i tjenestene reduserer samiske pasienters tilgjengelighet til tjenestetilbudene.
Samiske pasienter har rettigheter gjennom nasjonale lover og internasjonale konvensjoner.
Samelovens § 3-5 gir innbyggere innenfor samisk forvaltningsområde rett til å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, og har rett til å bli betjent på samisk. Likeledes påpeker Pasientrettighetsloven § 3-5 at pasienter har krav på informasjon, som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. I Ot.prp. nr. 12 presiseres det at retten til informasjon som er tilpasset den enkelte pasients individuelle behov, tilsier at det overfor samisktalende pasienter bør skaffes tolk, eller at pasientene bør bli betjent av samisktalende helsepersonell når dette er nødvendig for at pasienten skal gis informasjon som tilfredsstiller kravene i loven.
Videre vises det til ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs erklæring om urfolks rettigheter. ILO konvensjon artikkel 25 sikrer samene rett til å være med på å utforme de aktuelle helsetilbud og stadfester samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester.
Linker til aktuelle lover som omhandler samiske pasienters rettigheter
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).
§ 3-5. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
§ 3-10. Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).
§ 3-5. Informasjonens form