Når valglokalene stenger, skal alle stemmer avgitt på forhånd og på valgdagen telles opp. Valgoppgjøret skjer i to omganger. Det skal først avgjøres hvor mange representantplasser det enkelte parti eller den enkelte liste skal ha i Sametinget.
Deretter må man avgjøre hvilke kandidater fra partiet/listen som skal ha disse plassene (kandidatkåringen).
Fordeling av mandatene
Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste. Prinsippet kalles forholdsvalg.
Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode. Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.
Kandidatkåringen
Når representantplassene er fordelt på listene, skal en foreta kandidatkåringen. Den foregår på følgende måte:
Ved kandidatkåringen teller man først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den som får flest stemmer ved denne opptellingen blir valgt. Deretter telles de som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidaten som får flest stemmer når man legger sammen resultatene fra begge opptellingene og ser bort fra den som allerede er valgt, blir valgt. Slik fortsetter man til alle kandidater er valgt.
For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget, må over halvparten av partiets velgere ha gjort endring ved den samme kandidaten.