Av Aili Keskitalo, sametingspresident
Plenumsleder;
Fredag 13. november ble Paris i Frankrike rammet av et voldsomt terrorangrep. Paris er en by i hjertet av Europa og det er en by som har plass i hjertet til mange av oss. Derfor rammet tragedien oss alle så hardt og så nært.
Angrepet har medført at mange mennesker nå er redde - og sinte og skeptiske. Denne skepsisen er spesielt rettet mot de mange som nå søker trygghet hos oss. Og visst er det en utfordring, denne balansen mellom humanitet og realisme. Da vil jeg minne om at mer enn 6.500 mennesker er døde som følge av terror i år, bare et fåtall i Europa. De millioner som nå er på flukt flykter fra den samme terror som i høst rammet oss i Europa.
Derfor – plenumsleder – gjelder det nå mer enn noen gang å slå ring om rettsstatens og demokratiets grunnleggende verdier og vår grunnleggende humane holdning til verden omkring oss.
I disse dager er Paris også en arena for håp og realitetsorientering for verdens ledere og stater – nå når FNs klimakonferanse nå gjennomføres for 21. gang, denne gangen nettopp i Paris.
I 2014 ble over 19 millioner mennesker i 100 land fordrevet på grunn av naturkatastrofer, mange som et direkte resultat av klimaendringene. Svært mange av disse urfolk. FNs klimapanel anslår at minst 200 millioner mennesker vil bli drevet fra sine hjem på grunn av klimaendringene i dette århundret. De som jobber i utmarksnæringene merker godt til klimaendringene i våre områder også. Sametinget deltar derfor aktivt på årets klimakonferanse og bidrar aktivt til synliggjøring av urfolk i Paris. Jeg blir inspirert av samisk ungdom og samiske kunstnere og kulturarbeidere, som løper, som joiker, som deltar i demonstrasjoner og sier klart ifra at denne saken er vår sak, og at det er snakk om solidaritet.
Plenumsleder:
Endringer i kommunestrukturen og myndighet og oppgaver på kommunalt og regionalt nivå vil medføre at allerede eksisterende samiske rettigheter rundt språk, kultur, oppvekst og helse vil bli satt under press. Sametinget har ikke så langt møtt forståelse i regjeringen for våre ønsker og samiske behov i prosessen med kommunereformen. Kommunereformen kommer på nytt som sak på dette plenumsmøtet, og jeg har skrevet brev til representantene i angående denne saken.
Kommunene tilbyr viktige tjenester til samiske brukere, så som barnehagetilbud. Det er helt opp til kommunene å bestemme om de skal åpne barnehager, enten offentlige eller private. Det kan være en katastrofe for samiske foreldre dersom kommunen ikke har vilje, kunnskap eller økonomi til å opprette samisk barnehagetilbud. Mange av oss i denne salen har barn sjøl, og jeg tror at dere kjenner et sterkt behov for å tilby barna denne mest dyrbare arven som finnes, samisk språk og samisk tilhørighet. Derfor har samiske foreldre i Røros lenge ivret for å få opprettet samisk barnehage i hjemkommunen. En sterk vilje og arbeidslyst har ført til at det nå ser ut til at drømmene deres går i oppfyllelse. Jeg er så glad for at også vi i Sametinget har kunnet hjelpe til i dette arbeidet. Vi har ikke tidligere kunnet bevilge etableringsstøtte til barnehagene. Nå er dette en del av neste års budsjettforslag. Samiske barnehager er de viktigste tiltakene i språkpolitikken. Vi har nå et håp om at Nejla og andre samiske barn i Røros får gå i samisk barnehage.
Denne viljen som samiske foreldre i Røros viser, er med på utviklingen av det samiske samfunnet. Selvsagt kan vi ikke vente at ministrene i den norske regjeringen viser akkurat samme store vilje som samiske foreldre til å utvikle det samiske samfunnet. Men en større interesse og vilje enn den som ministrene til nå har vist i denne regjeringsperioden, det hadde det samiske samfunnet fortjent og behøvd. Jeg savner vilje og interesse fra dem. Dersom de ikke bryr seg, så kunne de i det minste ha gitt oss bedre mulighet til å løse våre utfordringer selv. I forbindelse med kommunereformen kunne de for eksempel gi Sametinget myndighet til å opprette samiske barnehager.
Regjeringens manglende vilje kommer klart fram på område etter området:
Det samiske samfunnets behov er svært lavt prioritert og det finnes liten vilje til å lytte til Sametinget når de viktigste beslutningene skal fattes. Dette gjenspeiles i regjeringens forslag til statsbudsjett, der bevilgningene til samiske formål reduseres, mens det øvrige statsbudsjettet vokser med historisk store rammer. Sametingets budsjett representerer lavere aktivitet i det samiske samfunnet for neste år. Vi har imidlertid prioritert tiltak som retter seg mot barn og unge særskilt.
Plenumsleder:
Vi har vilje til å sikre bedre barnehagetilbud til samiske barn. Dette er en viktig sak for samisk framtid. Klimaendringene er også en del av samiske barns, vår alles framtid. Det er viktig for oss at det er internasjonalt samarbeid i klimapolitikken. Det er også viktig at den nasjonale klimapolitikken ikke blir en katastrofe for våre næringer. Derfor er jeg glad for at NVE ikke har gitt konsesjon for utbygging av vindmøllepark i Rieppi i Storfjord kommune. Jeg forventer et tilsvarende vedtak når OED gjør endelig vedtak i konsesjonssaken angående Gaelpie/Kalvvatnan. Det er viktig å forklare verdens stater at tiltak for å forebygge klimaendringer ikke må bli en katastrofe for urfolkene. Det er dette vi vil med turen til Paris.
Med dette er sametingsrådets beretning om virksomheten presentert.
Takk, plenumsleder.