Sametingspresident Aili Keskitalo
Møteleder;
Ingen kan lengre si at de ikke vet -- eller at det ikke vedkommer dem. For nå vet vi, og det vedkommer oss alle: En av to samiske kvinner opplever emosjonell, fysisk eller seksualisert vold i løpet av sine liv. Hver femte samiske mann oppgir å være utsatt for fysisk vold. Hver femte samiske kvinne opplever seksuelle overgrep. Hver femte samiske unge jente opplever seksuelle overgrep før fylte 18 år.
Dette er noen av nedslående resultatene fra en nylig forskningsstudie publisert i fagtidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health. Der dokumenteres det at samiske menn og kvinner har nesten dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, sammenliknet med etnisk norske.
Møteleder:
Statistisk sett har vi alle en eller flere i vår nære slekt og nettverk som blir - eller har blitt - utsatt for vold, trusler eller seksuelle overgrep. Det innebærer også at en svært stor del samiske barn enten utsettes for vold eller overgrep, eller eksponeres for vold og overgrep i hjem og familie.
Problemet er med andre ord omfattende, det er grunnleggende og det er ødeleggende for både de mennesker som rammes, og for vårt samiske samfunn., et samfunn der vi forsøker å skape trygge oppvekst- og opplæringsrammer. Det er en menneskerett å få vokse opp og leve uten frykt for vold, trusler og overgrep. Vårt mål om å sikre gode oppvekstvilkår og livsvilkår i trygge og attraktive samiske lokalsamfunn forutsetter at vi tar på alvor det vi nå vet.
Sametingsrådet startet i fjor et utredningsarbeid for å kartlegge årsaksforhold og erfaringer knyttet til vold i nære relasjoner. Prosjektet har som formål å kartlegge faktorer som påvirker forekomsten og utøvelsen av vold i nære relasjoner i det samiske samfunnet. Sametingsrådet tar sikte på å komme tilbake til plenum med en redegjørelse om saken.
Møteleder:
I helgen ble Sápmi Pride avviklet for andre gang, denne gang i Karasjok. I den anledning arrangerte sametingsrådet et seminar om nettopp utfordringene som lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle møter i samiske lokalsamfunn. Jeg er spesielt takknemlig for at
Karasjok kirke og menighet åpnet sine dører og sine hjerter for å inkludere deltakerne fra Sápmi Pride i helgens gudstjeneste. I så måte har Karasjok-samfunnet og menigheten denne helgen gitt oss en viktig leksjon i toleranse.
Møteleder:
Vårt internasjonale engasjement styrker det internasjonale samfunnet, men i like stor grad ser vi at de resultater og framskritt vi bidrar til ute i verden, får direkte og konkret betydning i vårt samfunn – helt ned på lokalt nivå.
Innsigelsesrett i arealsaker, økt selvbestemmelse innenfor språk, utdanning og kultur, konsultasjonsavtalen med norske myndigheter – alt dette er direkte eller indirekte konsekvenser av de siste tiårs innsats for å styrke den internasjonale folkeretten rundt verdens urfolk.
Konsultasjonsavtalen mellom bygger på folkerettens prinsipp om at samene som urfolk har rett til å bli konsultert i saker som angår dem. Formålet er å oppnå enighet mellom Sametinget og norske myndigheter ved innføring av lover eller tiltak, gjennom å innhente samenes samtykke på informert grunnlag før lover eller tiltak iverksettes.
Jeg vil berømme det mot og den politiske klokskap som ble utvist fra Sametingets daværende president Sven-Roald Nystø og daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg, som begge forhandlet og ble enige om den konsultasjonsavtalen som vi i dag forholder oss til.
Møteleder:
10 år etter inngåelse av avtalen må vi også være ærlige nok til å påpeke at den ikke alltid fører til enighet og – i noen, men allikevel for mange tilfeller – ikke etterleves slik man burde kunne forvente fra norske myndigheters side. I helt sentrale spørsmål om utvikling organisering av reindriften, regulering av fisket og samiske fiskerettigheter – og den senere tid – i spørsmål som angår samiske skoleelevers grunnleggende rettigheter, ser vi at konsultasjonsprinsippet ikke alltid etterleves fra norske myndigheters side.
Jeg nevner dette spesielt, møteleder, fordi avtalen og konsultasjonsprosedyrene i seg selv er og er ment å bygge tillit mellom det norske storsamfunnet og det samiske samfunnet. At vi ikke alltid kommer til enighet, er ingen grunn til ikke å snakke sammen. Dialog har en verdi i seg selv.
Når det er sagt, så registrerer jeg også vilje fra regjeringens side til å lære og forbedre seg. Det er viktig for fortsatt god og positiv utvikling av norsk urfolkspolitikk. Spesielt vil jeg nevne at vi når står foran gjenopptakelsen av Samerettsutvalgets arbeid, blant annet det viktige spørsmålet om å lovfeste konsultasjonsprinsippet.
Vår felles utfordring, Sametinget og regjeringen, er å bidra til mer åpenhet og aktiv formidling av innholdet i konsultasjonsprosessene. Vi er avhengig av at hele samfunnet, storsamfunnet og det samiske samfunnet, har tillit til konsultasjonsinstituttet.
Når vi ser omfanget og mangfoldet av saker som det konsulteres om på ulike politikk- og fagområder, så viser det med all tydelighet hvor viktig Sametingets internasjonale arbeid og engasjement er for utviklingen her hjemme. Konsultasjonsavtalen kom i stand som følge av den folkerettslige utviklingen over tid. Nå ser vi at konsultasjonsmodellen utviklet her hjemme, vekker internasjonal oppsikt og interesse. Lokalt og internasjonalt engasjement går derfor hånd i hånd.
Møteleder:
Med dette er Sametingsrådets beretning for siste periode presentert.