Sametingspresident Aili Keskitalo
Plenumsleder
FNs komité for bekjempelse av rasediskriminering (CERD) har nylig offentliggjort sin siste periodiske rapport om Norge. I rapporten uttrykker komiteen reell bekymring over norske myndigheters innsats for å bekjempe rasisme og hatprat mot etniske minoriteter og andre sårbare grupper. Komiteen anbefaler flere tiltak for å styrke lovverk og planer for bekjempelse av rasistisk motivert vold og voksende fremmedfrykt og diskriminering.
I likhet med Sametingsrådet og flertallet i denne forsamlingen, er FNs rasediskrimineringskomité svært bekymret for språk- og opplæringssituasjonen for samiske barn. Sametinget har over mange år bedt om en økning av ressursene til samisk opplæring: læremidler, finansiering og lærerressurser. Dette vil også i fortsettelsen være tema for vår dialog om budsjett og budsjettbehov med regjeringen.
Jeg er også tilfreds med at FNs komité for bekjempelse av rasediskriminering adresserer norske myndigheters manglende oppfølging av Finnmarksloven og identifikasjon av rettigheter til land og vann i og utenfor Finnmark. Som kjent har Sametingsrådet over lang tid kritisert manglende beskyttelse for urfolk og rettigheter i minerallovgivingen og svikt i plikten på reelle konsultasjoner mellom norske myndigheter og Sametinget. Også dette har komiteen merket seg.
Plenumsleder
De siste års innsats og arbeid fra stater og urfolk på den internasjonale arena har båret frukter. Jeg minner om FNs erklæring om urfolks rettigheter og Alta 2013. Den gode utviklingen viser nødvendigheten av at Sametinget deltar aktivt på den internasjonale arena. Globaliseringstendensene medfører at beslutninger internasjonalt får konsekvenser lokalt i våre hverdagsliv.
Sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid behandles denne uka. Der foreslår Sametingsrådet blant annet å styrke innsatsen overfor EUs beslutningsorganer. Meldingen og strategiene der er verktøy som vil styrke Sametingets rolle som en internasjonal aktør. Samtidig skal vi bidra til å konkretisere FNs erklæring om urfolksrettigheter for det samiske folket på hjemmebane.
Plenumsleder
Endrings- og utviklingstakten lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjør at det samiske samfunnet stadig står overfor nye utfordringer. Dette krever nye tanker og løsninger. Sist uke presenterte Sametingsrådet derfor en utredning om perspektiver på regjeringens kommunereform.
Jeg merket meg at plenumsleder Gaski innledningsvis i dag stilte oss spørsmålet; hvordan vil dagens samepolitikk bli vurdert om 150 år? La meg si det slik: regjeringens kommunereform er også samepolitikk. Den vil berøre store og viktige politikkområder for samene, og den vil berøre spørsmål som omhandler samiske politiske rettigheter, ressurser og landområder og kulturelle rettigheter. Utredningen skal nå ut på en bred høringsprosess i det samiske samfunnet. Men allerede nå kan jeg si at Sametingsrådets holdning i arbeidet med kommunereformen er at reformen må styrke rettighetssituasjonen og tjenestetilbudet for samer i kommunene.
Hvis det om 150 år skal snakkes samisk i kommunene, undervises på samisk i skolen og leves samiske liv, så må kommunestruktur og rettigheter legge til rette for det. Kommunereformen har ikke assimilering som formål, slik vi hørte om tidligere i dag fra fornorskningspolitikkens århundre. Men jeg frykter allikevel at den på sikt kan få slike effekter, dersom samer blir en kulturell og politisk minoritet i alle framtidens kommuner.
Plenumsleder
Som også FNs rasediskrimineringskomité nevner, så er samiske områder og rettigheter under sterkt press fra storsamfunnet, både med hensyn til fiskeriressurser, mineralressurser og arealressurser. Kommunereformen og utfordringer knyttet til samisk kultur, språk og opplæring viser at det er et reelt behov for å se overordnet og samlet på disse utfordringene. Første anledning er senere denne uken:
Sametinget skal under dette plenum behandle sak 37/15 Endring av ordlyden i Grunnloven § 108 og Grunnloven på samisk. Sametingsrådet foreslår en presisering i grunnloven om det samiske folkets status som landets urfolk. Det er et høyst realpolitisk grep, og som står i forhold til de utfordringer og utviklingstrekk samene står overfor i dag.
Plenumsleder
Sametingsrådet har i august gjennomført en rundreise langs finnmarkskysten. Ressursene i havet er kilde til vekst og optimisme langs hele kysten. Hele Sametingsrådet har latt seg begeistre av livskraft og ståpå-viljen vi har møtt på hele turen fra Vardø til Havøysund. Inntrykk og innspill tar vi med videre i arbeidet med Sjøsamiske strategier.
Sametingsrådet har besluttet å gi sin støtte og til tilslutning til årets TV-aksjon i regi av Regnskogfondet Jeg oppfordrer samtlige representanter og samer for øvrig om å engasjere seg i årets aksjon. Årets aksjon retter seg spesielt mot urfolk i regnskogområder og kampen for urfolks rettigheter. Meld deg som bøssebærer eller bidra på andre måter.
Med dette har jeg presentert rådets beretning om virksomheten for siste periode. Takk for oppmerksomheten.