Sametinget er pådrivere i internasjonale organer for å utvikle og følge opp folkerettslige konvensjoner, erklæringer og andre instrumenter som styrker rettighetene til verdens urfolk. Som urfolk i et av verdens rikeste land har vi en solidarisk forpliktelse til å bistå til at situasjonen til andre urfolk blir bedre. Samtidig er internasjonal rett avgjørende for å fremme og ivareta våre rettigheter og interesser på hjemmebane.
Det samiske folket har lange tradisjoner for å være aktive pådrivere i internasjonale organer, spesielt i De forente nasjoner (FN), for å styrke rettighetene til verdens urfolk. Dette arbeidet gjøres i samarbeid og solidaritet med andre urfolk.
Nordisk Sameråd (nå Samerådet) har siden 1956 stått for det nordiske samiske samarbeidet og for internasjonalt samarbeid gjennom Verdensrådet for urfolk (1975) og i FN-systemet. Etter rådføringer med Samerådet påtok Sametinget seg gradvis internasjonale oppgaver.
Urfolk i store deler av verden hører til de mest marginaliserte grupper, både økonomisk, sosial, kulturelt, sivilt, politisk eller språklig, åndelig, humanitært eller på annen måte. Minst 370 millioner av jordens befolkning, på over 7, 3 milliarder, regnes som urfolk. Disse er fordelt på over 5000 urfolksgrupper. En altfor stor andel av urfolk er blant verdens fattige. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Resultatet fra FNs verdenskonferansen for urfolk, WCIP 2014, forplikter stater til å utføre tiltak og strategier som vil forbedre urfolks situasjon på verdensbasis.
Det samiske folk er ett folk med rett til selvbestemmelse. Uavhengig av statlige grenser skal samer opprettholde kontakt og bevare og utvikle kulturelle forhold. Det grenseoverskridende samiske samarbeidet er sentralt for det samiske samfunnslivet.
Nordområdepolitikken innebærer store utfordringer for urfolk, nasjonale myndigheter og for industriinteresser på urfolks land- og territorier. Den kan innebære virkninger som ikke er til det beste for urfolk. Men samtidig åpner den for muligheter til økt velstand gjennom en bærekraftig og rettferdig forvaltning av naturressurser. Et levende samisk samfunn er en viktig premissleverandør for verdiskapning og ressursforvaltning, også i et globalt perspektiv. Nordområdepolitikken må derfor utformes og gjennomføres i dialog og samarbeid mellom Sametinget, samiske rettighetshavere, samiske interesseorganisasjoner, myndigheter og næringsaktører.
Urfolk har rett til å benytte fullt ut av de grunnleggende menneskerettigheter som anerkjennes i FN-pakten, verdenserklæringen, internasjonale rettighetskonvensjoner eller allment bindende og aksepterte menneskerettigheter.
Det samiske folk er ett folk med rett til selvbestemmelse. Uavhengig av statlige grenser skal samer opprettholde kontakt og bevare og utvikle kulturelle forhold. Det grenseoverskridende samiske samarbeidet er sentralt for det samiske samfunnslivet.
Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk.
Disse er valgt som medlemmer til Samisk parlamentarisk råd fra Sametinget i Norge:
Márjá-Liissá Partapuoli (personlig vara: Nora Marie Bransfjell)
Tor Gunnar Nystad (personlig vara: Piera Heaika Muotka)
Sandra Márjá West (personlig vara: Ann Karin Kvernmo)
Inger Eline Eriksen Fjellgren (personlig vara: Toril Bakken Kåven)
Ronny Wilhelmsen (personlig vara: Elisabeth Erke)
Sametingspresident Aili Keskitalo er visepresident i SPR.
I tillegg velger sametingsrådet én representant
Samerådet er en fellessamisk kulturpolitisk og politisk institusjon ved at det er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Den Russiske Føderasjon. Internasjonal betegnes Samerådet som en ikke-statlig organisasjon, NGO, non-governmental organization. Rådets overordnede målsetning er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk.
Samerådet er en svært viktig og anerkjent urfolksaktør internasjonalt. Samerådet har både høy kompetanse og et bredt internasjonalt nettverk. Sametinget og Samerådet samarbeider på en del internasjonale saksområdet, og har litt ulike roller som i stor grad utfyller hverandre. Rådet sammensettes av 15 medlemmer hvorav fem er fra norsk side, fire fra svensk side, fire fra finsk side og to fra russisk side.
Nordområdepolitikken innebærer store utfordringer for urfolk, nasjonale myndigheter og for industriinteresser på urfolks land- og territorier. Den kan innebære virkninger som ikke er til det beste for urfolk. Men samtidig åpner den for muligheter til økt velstand gjennom en bærekraftig og rettferdig forvaltning av naturressurser. Et levende samisk samfunn er en viktig premissleverandør for verdiskapning og ressursforvaltning, også i et globalt perspektiv. Nordområdepolitikken må derfor utformes og gjennomføres i dialog og samarbeid mellom Sametinget, samiske rettighetshavere, samiske interesseorganisasjoner, myndigheter og næringsaktører.
Sametinget inngår i den norske delegasjonen til Arktisk råd og deltar på SAO-møter og på ministermøter. Det er etablert en praksis der Sametingspresidenten holder en del av det norske innlegget på ministermøter i Arktisk råd. Sekretariatet til Arktisk råd er lokalisert på Framsenteret i Tromsø.
Les mer:
Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993. En ny Kirkenes-erklæring ble vedtatt i 2013.Barentssamarbeidet har gitt urfolkene og regionene i nord en rolle i samarbeidet med Russland. Barentssamarbeidet har bidratt til å styrke den samiske fellesskapsfølelsen med samene på Kolahalvøya.
Les mer:
Vår viktigste europautfordring er å ivareta samenes interesser overfor EU. En rekke regelverk og direktiver har sitt opphav fra EU-systemet. Forordninger og direktiver om mattrygghet, veterinærpolitikk, transportpolitikk, energipolitikk og miljøpolitikk påvirker samiske interesser i forskjellig grad.
Les mer:
Myndighetene i Sverige, Finland og Norge har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kongelig resolusjon i 1964. Dette samarbeidsorganet har vært et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre landenes regjeringer for informasjon og diskusjon. Samarbeidsutvalget ble i 2001 erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som også har representasjon fra sametingene.
I 2000 ble det etablert et fast samarbeid mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for samiske saker i Finland, Sverige og Norge. Ministrene og sametingspresidentene møtes regelmessig for å orientere om, drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål.
Urfolk har rett til å benytte fullt ut av de grunnleggende menneskerettigheter som anerkjennes i FN-pakten, verdenserklæringen, internasjonale rettighetskonvensjoner eller allment bindende og aksepterte menneskerettigheter.
Sametinget arbeider i forhold til flere FN-organer lokalisert både i Geneve og New York, herunder Menneskerettighetsrådet og hovedforsamlinga. Etter behov har Sametinget kontakt med FNs Spesialrapportør for urfolks rettigheter, FNs Permanente forum for urfolkssaker, og FNs Ekspertmekanisme for urfolks rettigheter. Disse tre urfolksmekanismene koordinerer innsatsen på urfolksområdet internasjonalt.
Les mer: