Konvensjoner, lov og forskrifter

• ILO-konvensjon nr. 169, artikkel 15 nr.1

Lokal forvaltning av verneområder er i tråd med ILO-169 om urfolk, artikkel 15 nr. 1 som forplikter staten til å sikre samisk deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i samiske områder.

• FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD)

FNs konvensjon om biologisk mangfold (22. mai 1992) er ratifisert og trådte i kraft for Norge 29. desember 1993. Formålet med CDB er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologisk mangfold og rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av biologisk mangfold gir

• Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven implementerer nasjonalt mange viktige prinsipper i Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992. Naturmangfoldlovens formålsparagraf slår fast at naturen skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også som grunnlag for samisk kultur.  I Konvensjonen om biologisk mangfold – art 8(j) og 10 (c) står det ”Sedvanemessig bruk av biologisk mangfold som er i tråd med kulturell utøvelse skal beskyttes og oppmuntres”. Prinsippet er tatt inn i naturmangfoldslov § 1, 8 og 14.

• Konsultasjonsavtalen

Urfolks rett til deltakelse og statens plikt til å gjennomføre konsultasjoner er fundamentale prinsipper i ILO- 169, og går igjen i flere av artiklene i konvensjonen. ILO-169 artikkel 6 etablerer en plikt for staten til å konsultere samene når det overveies å vedta lover eller å innføre administrative tiltak som kan få direkte betydning for dem. I 2005 ble det inngått en konsultasjonsavtale mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Formålet med prosedyrene er å:

•    bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med urfolk.
•    søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte.
•    legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn.
•    utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn.

• Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder

Avtale mellom miljøverndepartementet og Sametinget fra 2007 om hvordan verneplanprosessen skal foregå i samiske områder skal bidra til større grad av samisk og lokal medvirkning ved etablering av verneområder. Dette er en tilpasning av den generelle konsultasjonsavtalen i forhold til områdevern.

Det er blant annet regler om etablering av arbeidsutvalg der samisk representasjon skal inngå. Dette sikrer at direkte berørte samiske rettighetshavere og samiske interesser konsulers direkte gjennom deltakelse i verneprosessen. Det er en egen bestemmelse om arbeidet med forvaltningsplaner.

• Verneforskrift og kongelig resolusjon

Verneområder, både nasjonalparker, landskapsverneområder og naturreservater forvaltes på bakgrunn av verneforskriften til det enkelte verneområdet. Verneforskrifter skal etter naturmangfoldsloven vedtas av Kongen i statsråd.

Ved utarbeidelsen av verneforskrifter konsulterer Sametinget med ansvarlige myndigheter etter avtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. 

Sametinget vil at:
•    Lokalbefolkningens bruk av sine ressursområder skal videreføres
•    Eksisterende bruk videreføres – kontinuitet i bruk
•    Respekt og forståelse for reindriftas bruk og driftsform
•    Vern er også vern av verdier. Hva som formidles og hvordan det formidles og hvem som formidler er ikke likegyldig

Verneforskriftene til ulike nasjonalparker kan du finner her.

Informasjon om verneområder med link til verneforskriftene finner du her.

• Lokal forvaltning av nasjonalparker og store verneområder

Sametinget har konsultert med Miljøverndepartementet og ble enig om forvaltningsordningen for nasjonalparker og større verneområder i 2009.

Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterer om den samiske representasjonen i hvert enkelt nasjonalparkstyre eller verneområdestyre. Det er verdt å merke seg at ved etableringen av den nye forvaltningsordningen med lokale forvaltningsstyrer heter det fra regjeringen at graden av samisk representasjon skal bli ”Vurdert ut fra områdets sin betydning for samisk kultur og næringsutøvelse”

Det er Sametingsrådet som foreslår representantene til verneområdestyrer og nasjonalparkstyrer.. De sitter normalt sett i en Sametingsperiode.

• Forvaltningsplan

En forvaltningsplan er et verktøy for den daglige forvaltninga av verneområdet. Forvaltningsplanen skal ta vare på verneverdiene, både gjennom å beskytte dem mot uønskede inngrep, og gjennom å legge til rette for aktivitet som fremmer verneverdiene. Forvaltningsplanen gir rammer for enhetlig og forutsigbar forvaltning av verneområdet gjennom klare regler for forvaltningspraksis og saksbehandling.

Gode verneområdestyrer med samisk representasjon begrenser behovet for Sametingets direkte medvirkning. Sametinget har ikke behov for å konsultere direkte med verneområdestyrer om forvaltningsplaner. Det vil heller ikke være naturlig så lenge Sametinget er med på å oppnevne styrene. Normal saksgang vil være at Sametinget sender en høringsuttalelse når planen er på høring. Så konsulterer vi eventuelt i sluttbehandlingen før forvaltnings godkjennes hos Direktoratet for naturforvaltning.

Kontinuitet i bevaring og bærekraftig bruk av natur er det som gir naturgrunnlaget for samisk kultur.

Det er derfor behov for samisk kulturkompetanse i forvaltning og formidling.  Det er et sterkt ønske fra Sametingets side at den kunnskapsbaserte forvaltningen vi nå har startet på også tar inn over seg urfolksdimensjonen i samisk områder. Det er da også nedfelt i regjeringens budsjett proposisjon at ”Kunnskap om samisk kultur er viktig i de områdene det er relevant”

Forvaltningsplanene til en del verneområder finner du her.