Henrik Olsen, sametingsråd.
Mer enn hver tredje kvinne vil oppleve vold eller seksuelle overgrep i løpet av sitt liv. Homser og transkjønnede over hele verden opplever systematisk undertrykkelse, vold og trakassering. Likestilling er for mange kvinner og menn fremdeles bare en drøm. Også i Norge og i det samiske samfunnet.
De siste års forskning avdekker store forskjeller mellom kjønn innenfor viktige områder i det samiske samfunnet og i storsamfunnet. Likestilling handler om mer enn lik lønn for likt arbeid, og fordeling av husarbeid. Det handler om utdanning og like muligheter, om helse og forventet levealder. Det handler ikke minst om makt, både i politikk, arbeidsliv og næringsliv. Og dessverre, likestilling er rundt i verden også et spørsmål om liv og død.
Kvinnedagen handler først og fremst om at vi ikke aksepterer at kjønn skal være en faktor som står i veien for rettferdighet i samfunnet eller menneskers livsutfoldelse. Statistikk viser oss allikevel at det verden og lokalsamfunnet fremdeles er kjønnsdelt på svært mange områder. Samiske menn velger i større grad tradisjonelle samiske næringer og yrker. Menn blir i større grad boende i bygda og har btydelig lavere utdanningsnivå og noe lavere forventet levealder enn samiske kvinner. Menn har også et betydelig større frafall i den videregående skolen. Utdanningsgapet mellom samiske kvinner og menn er stort, og det har vært økende de siste 15 årene. Samiske kvinner velger i mindre grad tradisjonelle næringer og flytter i mange tilfeller fra bygdene for å ta høyere utdanning.
Innenfor reindriftsnæringen er andelen aktive menn og kvinner like stor. Likevel er hele 3 av 4 siidainnehavere menn. Den samme eierstrukturen ser vi innen jordbruket, hvor 4 av 5 utøvende bønder er menn. Blant registrerte friskere er 97 prosent menn. Alt i alt betyr dette at kvinner har lavere innflytelse på utviklingen innen primærnæringer og tradisjonelle samiske næringer. Tradisjonelt sett stod kvinner og menn sammen om husholdet innenfor primærnæringene, der kvinnene gjerne hadde rollen som videreforedler og den som skaffet alternativ inntekt til felles hushold. Dette er strukturer som gradvis og over tid er nedfelt i regler og lovverk, praksis, holdninger og eierforhold. Konsekvensen er strukturer som favoriserer menn og som i praksis stenger kvinner ute.
Samtidig ser vi at samiske institusjoner og organisasjoner og virksomheter med høye krav til formell kompetanse domineres av kvinner, noe som åpenbart henger sammen med utviklingstrekk fra videregående skole og høyere utdanning. Mange unge menn faller ut av utdanningsløpet allerede i videregående trinn, mens kvinner i større grad fullfører og går videre til høyere utdanning. Stadig flere kvinner velger å forlate de tradisjonelle samiske lokalsamfunnene og flytter inn til byer og sentra. Dermed forrykkes både kjønns- og aldersbalansen i de samiske lokalsamfunnene og reduserer i praksis både menn og kvinners valgmuligheter.
Ubalansen i utdanning, økonomi og makt mellom kjønnene gjør lokalsamfunnene mer sårbare og hindrer fornyelse og nyskapning. Det er derfor et klart mål for dette sametingsrådet å bidra til en mer kjønnsnøytral utvikling i utdanning og arbeidsliv, som vil gi større valgmuligheter i liv og karriere for kvinner og menn. Likestillingsarbeid handler dypest sett om muligheter, ikke nødvendigvis absolutt likhet på alle områder. I et samfunn med like muligheter for alle kan vi skape et mangfold og et kreativt fundament for framtidens samfunn. Vår visjon av framtidens samfunn er der menneskers og gruppers ulikheter ikke medfører utstøtelse, og der mangfold sees på som normalen.
Men vi må erkjenne at det finnes grupper også i det samiske samfunnet som i alt for lang tid har levd i i skyggene av det mange oppfatter som normalen. Mennesker med alternative kjønnsidentiteter eller seksuelle legninger møtes alt for ofte med fordommer, fordømmelse og uforstand fra samfunnet rundt. Også i vårt samiske samfunn skal det være plass til mennesker med ulike kjønnsidentiteter og legninger. Det er i mine øyne et alvorlig sykdomstegn når jeg hører om samer som føler de tvinges ut av sine familierammer, lokalsamfunn og ut av det samiske samfunnet som følge av trakassering, fordommer og manglende toleranse.
Sametinget har et stort ansvar for at politikken som føres og verdiene som forvaltes favner hele den samiske befolkningen, også den delen som i enkeltes øyne oppleves som fremmed. Vi har også et ansvar som strekker seg lang utenfor det samiske samfunnet. I dag lever omkring 1 milliard mennesker i verden i ekstrem fattigdom. 1 av 3 av disse er urfolk. Sytti prosent av de aller fattigste er kvinner.
Skolegang og kunnskap avgjørende våpen i kampen for likestilling, både ute i verden og her hjemme. I det samiske samfunnet må vi derfor gjøre en innsats for at unge menn fullfører videregående skole og ser mulighetene i høyere utdanning, og sikre kvinners rettigheter i primærnæringene. Globalt må vi bistå urfolkskvinnenes kamp mot fattigdom gjennom økt adgang til skole og utdanning for både kvinner og menn.
Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterte i november 2014 at mer enn hver tredje kvinne må regne med å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep i løpet av livet. 38 prosent av alle drap på kvinner i verden er utført av partner. Også lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex-personer over hele verden utsettes systematisk for vold og grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, også i Norge og i det samiske samfunnet.
Derfor markerer vi 8. mars i år med fornyet styrke og engasjement. Et samfunns kvalitet måles i hvilken grad det gir rom til alle menneskers rettigheter og utfoldelse i liv og samfunn. Vi er ikke i mål.