For de av oss som har vært innom samisk opplæringsspørsmål så er det likevel ikke sjokkerende at rapporten konkluderer slik den gjør. Hver høst ser vi de samme reportasjene om sen oppstart av samiskundervisning, utfordringer med hospiteringsordninger, og enda i november får jeg melding om at samiskundervisning ikke er startet opp enkelte steder i landet.
Spørsmålet som jeg stiller meg om utfordringene for samisk opplæring, særlig utenfor samisk forvaltningsområder, er rent organisatoriske slik rapporten peker på når vi vet at utfordringene har vært der i flere år. Eller er det andre grunner til at utfordringene oppstår? Er det en manglende vilje til å utbedre situasjonen for samiske barn? Er det slik at de samiske elevene lider av at det bare er to aktører som kjemper for samiske barns rettigheter, samiske foreldre og Sametinget?
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
Jeg har dessverre ikke klare svar, men faktum er at jeg har måttet bruke mye tid på å aktivisere, skape nettverk og allianser for nettopp samiske barns skolehverdag. Når vi akkurat har lansert nye læreplaner i både den samiske og norske skolen har jeg gjennomgående måttet argumentere for at samisk språk, kultur og samfunnsliv har mye å bidra med i den norske skolen. Det handler ikke bare om samisk språkundervisning, men også innhold og forståelse av blant annet bærekraft, demokrati og historie. Samisk språk, kultur og samfunn har mye å bidra med bare den får mulighet. Dette har vært en argumentasjon hvor målet har vært å vise frem helheten i den samiske skolen, at den samiske skolen er ikke bare språkopplæring og er et anliggende for hele Norge og alle aktører innenfor skolesektoren.
Min påstand er dermed at den samiske opplæringa ofte blir redusert til språkundervisning og dermed ansett for noe som mange aktører ikke ser som sitt anliggende. Hvis ikke alle aktører innser at samiskundervisning er et anliggende for dem, så er det ikke rart at riksrevisjonen peker på at nettopp er for mange aktører som ikke klarer å samarbeide for å gjøre samiskundervisningen god.
Et mål for Sametinget er at hver enkelt kommune skal være med på å synliggjøre kompetansebehovene de har. De kan ikke bare synliggjøre, men de kan også rekruttere aktivt gjennom stipendbruk. Sametinget har god erfaring med å gi samiske kommuner mulighet til å bruke tospråklighetsmidler til rekruttering og stipend, men man må ikke være en samisk kommune for å gjøre det. Dette er særlig aktuelt når mange av utfordringene har én ting til felles, mangelen på samiske lærere. Når vi vet at stipender fungerer i rekruttering må vi utnytte dette til det fulle.
Riksrevisjonen peker også på Sametinget. Sametinget har blitt utfordret av riksrevisjonen særlig på vår tilskuddsordning for læremidler. Dette er kritikk som vi tar til oss, det er alltid sunt at noen utenfra går gjennom våre virkemiddelbruk. Revisjonen peker blant annet på at Sametinget over en periode har 65 millioner i ubrukt fond. Det er en unøyaktig påpekelse siden midlene er knyttet opp til allerede innvilgede prosjektsøknader på læremiddelutvikling, og på den måten er brukt. Forklaringen på dette er vi ikke utbetaler alle prosjektmidler når søknad blir innvilget. Noe av beløpet vil bli holdt tilbake helt til prosjektslutt og ferdig læremiddel. Dermed er det tilskudd Sametinget vil betale når forlagene er ferdig med læremiddelprosjektene som har en leveringsfrist på 3,5 år. Sametinget vil følge opp Riksrevisjonens rapport og konklusjoner på læremiddelproduksjonen og vi starter denne jobben allerede i desember når Sametingets plenum skal behandle Handlingsplan for læremiddelutvikling 2020-2023.
Sametinget er også klare til å følge opp riksrevisjonsrapporten med andre aktører. I høst ble det bestemt at Sametinget vil invitere alle aktuelle aktører på opplæringsfeltet til et møte for å diskutere samiskundervisningen i Norge. Dette møtet har blitt aktualisert med riksrevisjonsrapporten. På samme måte vil oppfølging av NOU Hjertespråket få press på seg. I den finner vi mange forslag som skal bedre det riksrevisjonen har pekt på. Sametinget har fått beskjed fra regjeringen at målet er å legge frem en proposisjon for Stortinget i 2021. I mellomtiden har Sametinget lagt inn sterke språkmodeller som en sentral verdi i de nye læreplanene for samiske språkfag. Dette er et viktig grep som gir mulighet til bedre resultat i samisk språkundervisning, men i seg selv er det et lite tiltak i de store strukturelle utfordringene som riksrevisjonen peker på. Derfor står vi klare til å følge opp Riksrevisjonens rapport, men vi kan ikke gjøre det alene.