En kortere versjon av denne kronikken ble publisert i Aftenposten 18.2.2019
Aftenposten er på lederplass 15. februar enig med Torbjørn Røe Isaksen at det å tillate sjødeponi er en del av det grønne skiftet verden trenger. Fra Sametinget ser vi at havbruksselskap, kystfiskere og friluftslivsorganisasjoner med interesser i Repparfjord i mange saker er uenige, men alle frykter nå resultatet av Røe Isaksens grønne skifte.
For å fortsette i fargespekteret: Repparfjorden er en av våre blå åkre. Det er ikke en øde, ufruktbar fjord som skal ødelegges. Livet har kommet tilbake etter siste runde med gruveutslipp. Det er torsk i fjorden, Stortinget har besluttet at Repparfjord er en av våre nasjonale fjorder for villaks og det er flere havbrukselskap tilstede i fjorden allerede som ønsker å realisere flere konsesjoner. Det er nok av aktører som har interesser i Repparfjord. Det de alle er enig om er at sjødeponi fra en kobbergruve vil gi usikkerhet, med mulige utslipp som vil ødelegge en fjord som påny er blitt fruktbar.
I realiteten er retorikken fra Røe Isaksen, som Aftenposten synes å akseptere, en form for «Orwelliansk». Altså: Når de med makt og interesser begynner å snakke om idealer er det grunn til å se nærmere på innholdet.
Røe Isaksen synes å mene at det er bedre at Norge utvinner kobber enn andre, fordi vi gjør det renere og bedre. Men: Det er ingen rundt i verden som vil slutte å utvinne kobber fordi vi gjør det. Det eneste mer kobberutvinning bidrar til er billigere kobber. Selv om Teslaene kanskje blir billigere av det, er det ingen grunn til å mene at kobberutvinning i Afrika og Latin Amerika blir renere og bedre av at kobber blir billigere.
Det er heller ikke sant at det er bedre for kloden at vi hiver gruveslam ut i en nasjonalt beskyttet fjord for villaks. Konsekvensene ved utslipp er usikre og langsiktige. Aftenpostens lederskribent eller Røe Isaksen kan selv sjekke hvor giftig avfallet er ved å slå inn en kobberspiker i eget epletre. Nå er det ikke kobber som skal ut i fjorden, men mange av kjemikaliene har noe av de samme effektene.
Statsråden selv og flere med han har de siste dagene sagt at Nussir er grundig utredet. Det stemmer, fordi vi i Sametinget har måttet utrede på egen kjøl. De utredningene hans departement har fått fra Nussir om økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser er syltynne. Skulle vi lagt til disse til grunn ville vi trodd at folk i Finnmark ikke hadde noe å leve av, og at vi er villig til å akseptere brutale naturødeleggelser for å få arbeidsplasser. Dette er ikke sant. I realiteten vil en gruve i Kvalsund fortrenge annen næringsvirksomhet, og kun være mulig å realisere ved tilflytting.
Erfaringene fra gruvevirksomhet i Syd-Varanger de siste årene viser at dette i liten grad er folk fra Finnmark. Grunnen er åpenbar - folk i Finnmark har arbeid. Det er betydelig vekst i fiskeri, havbruk og bygg og anlegg som har økt etterspørselen etter arbeidskraft betydelig.
Dette har vi fått økonomer til å utrede for oss. Direktoratet for mineralforvaltning har lest både våre og Nussir sine utredninger. Etter å ha gått inn i disse på en så grundig måte som et direktorat bør gjøre, har direktoratet konkludert på samme måte som Sametinget: Det er betydelig usikkerhet om Nussir noensinne vil bli lønnsom som bedrift, og gi lønnsomhet for samfunnet. Av grunner Røe Isaksen og departementet selv bare aner har han så valgt å konkludere motsatt. Røe Isaksen har rett i at det er gjort utredninger, han bare valgt å se bort fra dem.
På akkurat samme måte er det gjort grundige utredninger av miljøkonsekvenser fra Havforskningsinstituttet. Sametinget har valgt å legge vurderingene fra instituttet til grunn når vi har vurdert saken. Det har altså ikke regjeringen gjort. Igjen: Det er ikke noe i veien med utredningene, det er bare det at Røe Isaksen ikke vil bruke dem.
Hverken levebrødet til samiske familier eller en ødelagt fjord er verdt å risikere hvis alt saken handler om er å etablere kortsiktig virksomhet som kan gjøre noen eiere av et mineralselskap rikere. Det er helt forståelig at Røe Isaksen isteden ønsker å snakke om noe annet, men skiftet blir ikke grønnere av den grunn.