Kronikk: Sametinget satser på reindrift

Det er på høy tid å styrke den samiske innflytelsen over vår urfolksnæring. I den nasjonale reindriftspolitikken finnes det nok av eksempler på at de samiske stemmene ikke når frem.

SiljeKM.jpg

Sametingsråd Silje Karine Muotka

FOTO | Foto: Kenneth Hætta

Av: Silje Karine Muotka, sametingsråd

Sametinget har allerede i 2016 behandlet Sametingets reindriftsmelding hvor det fremgår at Sametingets mål i reindriftspolitikken er å sikre reindrifta med hensyn til areal og rettsgrunnlag. Reindrifta er ikke bare en viktig samisk næring og matprodusent, men også en viktig språk og kulturbærer som behøver forutsigbare rammer for å kunne eksistere. Det er også viktig med tanke på å styrke næringen som helhet og for å øke verdiskapningen i reindrifta.

Det betyr også at reindrifta må forvaltes i tråd med folkerettens krav til selvbestemmelse og at den offentlige forvaltningen må oppleves som legitim av reindrifta selv og det samiske samfunnet. I den nasjonale reindriftspolitikken finnes det nok av eksempler på at beslutninger tas over hodet på reindriftssamene selv, der Sametinget og næringen ikke blir hørt.

Dagens politiske ledelse i Sametinget vil legge ned en sterkere politisk innsats på reindriftsfeltet og generelt innen primærnæringer. Vi mener at det må tas grep for å sikre at vi kommer nærmere målet om en reindriftspolitikk som holder folkerettslige standarder. Vi har nå blant annet satt av midler til en ekstra fagstilling innen reindriftsfeltet og bevilget en halv million kroner til et eget utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven og komme med konkrete forslag til endringer av loven. I tillegg har vi styrket rettighetsstøtteordningen som vi etablerte i forrige periode. Vi vet at dette er en viktig ordning for næringen, som vi har mottatt søknader til for over 7 millioner til de senere årene.

Sametingsrådet krever også nå at det gjøres grep for å styrke reindriftsstyret som det eneste organet for samisk medbestemmelse i forvaltningsstrukturen. Det er snakk om en urfolksnæring, og  det er avgjørende for legitimiteten at de oppnevnte styremedlemmene fra Sametinget også anerkjennes som kompetente til å lede reindriftsstyret og at de kan arbeide i tråd med de mål Sametinget har for reindriftspolitikken. Ved spørsmål som Landbruks- og matdepartementet ønsker å vurdere annerledes enn reindriftsstyret, skal det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget. Inntil disse forhold er justert, vil ikke Sametinget oppnevne medlemmer til reindriftsstyret. Sametinget imøteser imidlertid gode politiske prosesser for å endre på den misnøyen vi har med styrets organisering i skrivende stund.

Dette innebærer IKKE en svekkelse av den samiske stemmen i forvaltningen og reindriftsnæringen kan være trygg på at Sametinget fortsatt vil være en viktig støttespiller for næringen. Beslutningen må sees i sammenheng med den styrkede innsatsen som vi nå legger opp til innen reindriftsfeltet.

Sentrale myndigheter valgte i 2012 å endre forvaltningsstrukturen i næringen uten noen konsultasjon med verken reindriftsnæringen eller Sametinget. Områdestyrene ble lagt ned og per i dag er det kun i reindriftsstyret at myndighetene, reindriftsnæringa og Sametinget er representert i forvaltningsstrukturen. Reindriftsstyrets vedtak kan imidlertid påklages til Landbruks- og matdepartementet, som videre også kan instruere - og av eget tiltak omgjøre styrets vedtak.

Vi har også erfart at departementet på eget initiativ har etterprøvd og opphevet flere vedtak om øvre reintall, for så å instruere reindriftsstyret til å fatte vedtak om reduksjonsplaner. Alt dette har skjedd uten at Sametinget har blitt informert og konsultert. Det betyr at medlemmene som Sametinget oppnevner til reindriftsstyret ikke har en selvstendig rolle – og medlemmene har heller ikke noe mandat fra Sametinget. Det er en ordning som ikke fungerer, og vi insisterer nå på en endring av dette.

I Stortingsmeldingen som ble lagt fram for Stortinget i 2017 beskrives dagens struktur for reindriftsforvaltningen som utfordrende med tanke på å nå Stortingets mål for reindrifta. Regjeringen ser derfor behov for forenkling og effektivisering av forvaltningen, og skisserer tre ulike modeller for den fremtidige forvaltningen. Ett av de er å beholde reindriftsstyret slik den er i dag. Det andre alternativet er å overføre forvaltningsoppgavene til Landbruksdirektoratet og omgjøre Reindriftsstyret til et rent Reindriftsfaglig råd, mens det tredje er å avvikle Reindriftsstyret og overføre forvaltningsoppgavene til Landbruksdirektoratet. I behandlingen av meldingen i komiteen, henstiller komiteen å gjøre disse endringene i nært samarbeid med næringen selv.

Sametinget krever en helhetlig endring av reindriftsloven slik at den holder et akseptabelt folkerettslig nivå, og en organisering av både reindriftsforvaltningen og reindriftsstyret som oppleves som legitim og tillitsvekkende fra de samiske samfunnene. Først da kan vi snakke om en urfolksnæring med samisk selvbestemmelse.