Arbeid for at tradisjonell samisk bruk av land og ressurser gir likeverdige eiendoms- og bruksrettigheter, som andres bruk har gitt, var sentral i den nye samiske kulturmobiliseringen fra slutten av 1960 og begynnelsen av 1970 tallet. Manglende anerkjennelse av samers land- og ressursrettigheter var en viktig grunn til striden om utbygging av Altavassdraget. Derfor ble også Samerettsutvalget nedsatt med mandat å utrede slike rettigheter.
Det er grunnlag for å si at samiske land- og ressursrettigheter er en viktig definerende interesse for Sametinget. Styrking av folkeretten for anerkjennelse av urfolks land- og ressursrettigheter og gjennomføring i nasjonal lovgiving for anerkjennelse av slike rettigheter har derfor siden etableringen stått helt sentralt i Sametingets arbeid.
Sametinget arbeider for:
Sametinget arbeider nå med:
Sametinget har et ansvar for at samer som enkeltindivid og samer som folk sin historiske bruk av land og ressurser anerkjennes på linje med andres bruk. Dette skjer gjennom konsultasjoner og samarbeid med statlige myndigheter. Dette er et tidkrevende arbeid og er i stor grad styrt av regjeringens vilje til framdrift om dette.
For Sametinget er det viktig å ha en bred kjennskap til folks synspunkter på framtidige løsninger. I arbeidet med oppfølgingen av Samerettsutvalget har det derfor vært arrangert en rekke folkemøter. Slike møter og kontaktpunkter mot samiske organisasjoner og institusjoner er viktig. Du kan påvirke Sametinget gjennom dine organisasjoner.
Styrking av folkeretten for anerkjennelse av urfolks land- og ressursrettigheter står helt sentralt i Sametingets arbeid.
