Innlegg av Silje Karine Muotka
Det er smått utrolig å lese at statsråd Røe Isaksen i fulle alvor faktisk skriver at avgjørelsen om å åpne ei kobbergruve basert på å dumpe i sjø i Repparfjorden er «bra for nord, for klimaet og verden». Det som må være klinke klart for alle som følger litt med i klimasaker er at verdens klimaproblem IKKE løses ved å åpne ei kobbergruve. En slik argumentering er en kjent debatteknikk hvor strategien er at «uansett hva vi gjør så er det bærekraftig og miljøvennlig». Dessverre tilslører dette mer enn det opplyser. Kanskje er det nettopp det han vil? For han har en usedvanlig dårlig sak.
Statsråd Røe Isaksen vet ikke om gruveprosjektet vil gi samfunnsøkonomisk vekst. Sametinget har fått dette utredet av Vista Analyse. Rapporten viser at det ikke er grunnlag for å si at den samfunnsøkonomiske gevinsten fra virksomheten vil være større eller mindre enn de samfunnsøkonomiske kostnadene, og at denne usikkerheten må tilsi at føre-var prinsippet vektlegges.
Det er ikke sant at et miljø- og urfolksfiendtlig prosjekt må avveies mot økonomisk vekst. Dette prosjektet har minimal betydning for nasjonaløkonomien. I beste fall er prosjektet mest gunstig for investorer vi ikke en gang vet hvem er og som flytter verdier til skatteparadiser. Det er ingen skatte- og avgiftspolitikk for mineralindustrien som sikrer at utnyttingen av fellesskapets verdier tilbakeføres til fellesskapet, slik vi har innenfor petroleums-, kraft- og etter hvert oppdrettssektoren.
At Røe Isaksen hadde bestemt seg for et ja til prosjektet for lenge siden er en ting, men at Venstre og KrF kan sitte i regjering å være med på dette er underlig. Vedtak om driftstillatelse til gruvedrift må i tilfellet regjeringen nå fatte samlet med Venstre og KrF statsrådene ved bordet i en klagebehandling til kongen i statsråd.
Spørsmålet om antallet arbeidsplasser er svevende og varierer alt etter hvem som snakker frem prosjektet. Det er ingen grunn til å feste lit til et ønsketall. Vi vet at det i dag knapt er arbeidsledighet i kommunen det gjelder. I hele Nord Norge er situasjonen at det er ett skrikende behov etter kompetent arbeidskraft, og det er snakk om yrker som forvalter vår viktigste ressurs - mennesker - blant annet lærere og sykepleiere. Derfor blir hele retorikken om arbeidsplasser og ikke minst miljøargumenter grelle og vikarierende argumenter for å rettferdiggjøre overkjøringen av urfolksinteresser og miljøhensyn.