Lokal forvaltning av fiske i Tana

Nærmere regler om lokal rettighetsbasert forvaltning av fiske i Tana- og Neidenvassdragene fastsettes i forskrift. Denne bestemmelsen i finnmarksloven ble fulgt opp med nedsetting av et utvalg – Tanautvalget – som i 2009 avga en innstilling med forslag til forskrifter. Sametinget avga i 2010høringsuttalelse til denne forskriften og fulgte opp med konsultasjoner med Miljøverndepartementet om fastsettelsen av dem.

Forskriften trådte i kraft i februar 2011. Forskriften innebærer at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan, Tanavassdragets fiskeforvaltning. Oppgaver som fiskekortsalg, fiskeoppsyn og fangstrapportering som i dag ligger til lensmannen, politimesteren og Fylkesmannen foreslås overført til det lokale forvaltningsorganet.

Tanavassdragets fiskeforvaltning foreslås har ni representanter, fem oppnevnt av de fiskeberettigede (laksebreveiere), mens Tana og Karasjok kommuner oppnevner to representanter hver med stangfiskerett, uten laksebrev. De fiskeberettigede vil dermed ha flertall i det lokale forvaltningsorganet. Det stilles imidlertid krav til kvalifisert flertall i de viktigste sakene. Garnfiskeretten ligger fortsatt til aktive jordbrukere i elvedalen. Ordningen med fellesmøte (tidligere kalt lakseting) for de fiskeberettete videreføres. Fellesmøtet vil ha myndighet til å velge de fiskeberettigetes representanter til Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Tanavassdragets fiskeforvaltning disponerer inntektene fra salg av fiskekort til nødvendige forvaltningsoppgaver. På denne måten videreføres ordningen med at inntektene fra fisket benyttes til oppsyn og andre forvaltningsoppgaver tilknyttet vassdraget. Eventuelle midler som ikke blir benyttet det enkelte år foreslås fordelt med 75 % til de fiskeberettigede og 25 % til et disposisjons­fond.

Dette er en forskrift som regulerer lokal forvaltning i Tana med sidevassdrag med virkeområde så langt laks går. Forskriften erstatter Kongelig resolusjon av 1. april 1911. Forskriften er hjemlet i finnmarkloven § 28, dermed må også forskriftene være innenfor rammene av bestående rettigheter etter finnmarkslovens § 5 og øvrige bestemmelser i kapittel 1 og da særlig § 1 formål og § 3 forholdet til folkeretten. Forskriften er videre hjemlet i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (laks- og innlandsfiskeloven) § 6 annet ledd som sier at Kongen kan gi nærmere regler om etablering av særskilte organer for forvaltning av anadrome laksefisk, og videre at departementet gir nærmere regler om fiskeforvaltningens virksomhet og saksbehandling.

Laks- og innlandsfiskeloven vil i tillegg regulere rammene for den lokale ressursforvaltningen ved at det er miljømyndighetene som treffer tiltak om omfanget av høstingen av fiskeressursene. Ved beslutning om høsting skal også naturmangfoldsloven komme til anvendelse. I denne sammenheng vil tanaloven veie tungt da denne angir en fiskerett for laksebreveiere etter § 1. Forskriften fastslår hvem er fiskeberettigede i § 3, hvem som har rett til stangfiske etter § 4 og hvem som har adgang til stangfiske etter § 5. I foreslått forskrift til § 10 har Tanavassdragets fiskeforvaltning anledning til å innskrenke fisket, utover vedtak fattet av miljømyndighetene etter lakse- og innlandsfiskeloven, hvis hensyn til fiskebestanden eller hvis utøvelsen av fisket tilsier det. En tilsvarende utvidelse av fisket er det ikke anledning til, slik det også er for alle andre elver.

Finnmarksloven.

Forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tana.