Lulesamisk språkkonferanse

Kjære alle sammen -  Kjære deltakere og arrangører av lulesamisk språkkonferanse

Jeg vil på vegne av sametingsrådet takke for invitasjon hit til språkkonferanse i den lulesamiske storstuen – Árran. Jeg, som sametingsråd, er glad og stolt over å få stå her i dag og snakke til denne viktige konferansen for lulesamisk språk. Vi som er her i rommet nå, er samlet fordi vi vil gjøre alt vi kan for å sikre det lulesamiske språket en bærekraftig og god framtid. Det er utrolig gledelig å se at det er så mange av oss! Takk til Árran og Tysfjord kommune som arrangerer konferansen.

Sametingets har ansvar for utvikling av samisk språk, og i den sammenheng er jeg svært glad for at det er så mye språkrelaterte aktivitet i det lulesamiske områder. Særlig er det imponerende å ha så mye aktivitet når folketallet setter naturlige begrensninger på de menneskelige ressursene. At det er så mye aktivitet lokalt, gjør at Sametinget heldigvis kan støtte opp om det gode arbeidet som gjøres.

De siste tre årene har Sametinget bevilget over 24,5 millioner til språkrelaterte lulesamiske tiltak. Av disse har 2,6 millioner vært bevilgninger til språkprosjekter, 874 000 til språk i barnehager, over 10 millioner til lulesamiske læremidler, 37 800 i stipend for høyere utdanning, 2,4 millioner til språksenteret på Árran og nærmere 7,9 millioner til tospråklig arbeid i Tysfjord kommunen.  Dette er det arbeidet som mange av dere i dette rommet jobber med til daglig, og jeg er veldig glad for at det gir Sametinget mulighet til å oppfylle ansvaret vi har for lulesamisk språk.

Så er det klart at Sametinget skal gjøre en enda bedre jobb for det lulesamiske språket. Om vi var fornøyd med tingenes tilstand for det samiske samfunnet, så hadde det ikke vært behov for oss å være samepolitikere. La oss bare slå fast at det er en veldig stor jobb som står foran oss for å sikre det lulesamiske språket en fremtid. Sametinget strever stadig med å utnytte bedre de begrensede ressursene vi har administrativt i språkarbeidet. Jeg tror at vi har alt å vinne på å løfte språket i lag, og jeg ser at vi fra Sametingets side må sette enda større fokus på tett dialog med dere som gjør språkjobben i det daglige. At Sametinget bør ha prinsipiell selvbestemmelse over det samiske språket, betyr i praksis at vi alle sammen i dette rommet skal ha denne selvbestemmelsen. Da skal vi snakke enda bedre sammen i fremtiden.

Et av våre mest effektive verktøy for å fremme samisk språk er språksentrene. De er domener for barn, unge og voksne, hvor samisk språk snakkes, høres og synliggjøres. Sametingsrådet vil at språksentrene skal ut i samfunnet, og lokalbefolkningen i språksenterets område naturlig henvender seg til språksenteret når det søkes mot samiske arenaer og språkkurs. Vi utfordrer generelt språksentrene til å tenke språklæring fra nybegynnernivå til høyskoletilbud. Er det et tilbud på alle nivåer?

I det lulesamiske området har vi i dag Árran, som gjør en flott jobb. Árran skaper både språkarenaer og språkkurs, og Sametinget vil fortsatt støtte Árran i dette arbeidet med mål om flere språkbrukere og økt bruk av språket. I tillegg ønsker vi å bruke den nylig underskrevne samarbeidsavtalen med Bodø kommune til å drøfte muligheten for å opprette et språksenter der. Det bor mange lulesamer i Bodø og et språksenter der vil potensielt løfte lulesamiske tilbud ytterligere. I tillegg vil det også kunne styrke arbeidet med det pitesamiske språket. Jeg er spent på om hvordan dere som språkfolk i det daglige vurderer muligheten for det.

Sametinget har nylig forlenget prosjektet med det fellesnordiske fag- og ressurssenteret for samiske språk, Giellagalldo, med tre år. I denne perioden skal det jobbes med sør-, ume-, lule-, nord-, enare- og østsamisk. Målet er å etablere et permanent fag- og ressurssenter for samisk språk. Vi i sametingsrådet er tilfredse med at vi har fått videreført prosjektet, fordi terminologi- og normeringsarbeid er viktig for språkutviklingen.

Kjære språkfolk,

For å redde språket må vi starte med barna. Hvem er det som sitter med avgjørelsen om et barn skal bli samisktalende? Det er først og fremst foreldrene som må ta et valg – et språkvalg – for sine barn. Sametinget er opptatt av at foreldre skal være mest mulig opplyst om bevisst språkvalg. Derfor foreslår Sametingsrådet i vårt budsjettforslag for 2016 å lansere en ny språkkampanje ved navn «Snakk samisk til barnet». Målet skal være å opplyse foreldre, barnehager og helseinstitusjoner om viktigheten av bevisst språkvalg, om fordelene med to- og flerspråklighet og om de språkrettighetene som samiske barn har i barnehage og skole. 

Samiske barnehagetilbud og samisk på skolen er avgjørende om barnet skal bære med seg det samiske språket inn i voksenlivet. Da trår samfunnet inn, og Árran mánnágárdde, den eneste barnehagen i Norge som har lulesamisk som hovedspråk, betyr mye for utvikling og opprettholding av språket. Takket være barnehagen på Árran har mange barn fått samisk tilbud.  Samisk barnehage har vært en forutsetning for at mange har gått videre med høyere utdanning i lulesamisk. Her vil jeg berømme Árran mánnágárdde for at de verner om språket og sørger for at det videreføres.  Dette er verdt å bygge videre på!

I Tysfjord kommune er det 18 elever som har samisk som 1.språk i grunnskolen, og 49 elever med samisk som 2. språk. I tillegg er det elever som får fjernundervisning i lulesamisk språk. Det må i lovs form sikres at elever som får undervisning i samisk gjennom fjernundervisning, også får rett til hospitering. Jeg vil at alle samiske barn skal ha like rettigheter til opplæring i og på samisk over hele landet.

Så vil jeg til slutt ønske en innholdsrik og motiverende konferanse til alle, og at vi etter disse dagene her i vakre Tysfjord reiser hjem med stor dose av pågangsmot og motivasjon for videre arbeid og satsing for det lulesamiske språket.

Takk for meg!

Følge konferansen direkte:

http://www.arran.no/fullsatt-spraakkonferanse.5813663-60822.html