Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder er en måte å ivareta Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder.

Sametingets målsetting er at all forvaltning av verneområder i tradisjonelle samiske områder skal ta utgangspunkt og sikre fortsatt samisk bruk. Samisk deltakelse i verneområdestyrearbeidet er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonale lov og avtaler, og disse er også viktige verktøy i styrearbeidet:

Samisk bygningsvern handler om å ivareta samisk bygningsarv for framtiden. Bygninger er en kilde til kunnskap og historie om de samiske lokalsamfunnene. Alle samiske bygninger fra 1917 eller eldre er automatisk fredet. I perioden 2011 til 2017 registrerte Sametinget alle kjente samiske bygninger fra før 1925.

Bygninger med samisk historie finnes i alle deler av Sápmi, og viser samisk tilstedeværelse og bosetning i så vel "kjente" samiske områder og i områder som seinere har blitt fornorsket og mistet sin samiske tilknytning.

Areal

Sametinget har ansvar for oppfølging og veiledning slik at planer, konsekvensutredninger og vedtak som behandles etter plan og bygningsloven sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget deltar med informasjon av betydning for planleggingen til planmyndighetene og har utarbeidet en egen planveileder for å bistå dette arbeidet. Medvirkning fra samiske interesser og samfunn til fysiske planer og utredninger er avgjørende for at det samiske naturgrunnlaget skal kunne sikres.

I våre uttalelser og innsats rettet mot fysiske planer vektlegges lokale kunnskaper og forståelser, derfor er din medvirkning viktig. Etter plan og bygningsloven er kommunene pliktig til å iverksette aktive tiltak for å sikre medvirkning fra samiske interesser og samfunn. Det er derfor viktig at samiske samfunn og interesser er tidlig ute med klare synspunkter på forslag og tiltak slik at Sametinget har god mulighet til å følge opp.

Sametinget avgir uttalelser og fremmer eventuelt innsigelser til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Vi kan også fremme innsigelser ved behandling av konsesjonssaker etter vassdragsreguleringsloven, energiloven og vannressursloven. Samt kreve regionale planer brakt inn for Miljøverndepartementet dersom planer tilsidesetter eller ikke ivaretar interesser av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse.

Energi og mineral

Sametinget registrerer økt næringsvirksomhet og naturressursutnyttelse i samiske områder i det siste tiåret. Denne utviklingen har særlig vært knyttet til energisektoren og til økt interesse for mineralutvinning.

Sametinget forventer at denne utviklingen skjer på en balansert måte, og med bakgrunn i enighet og forståelse mellom næringsaktører, myndigheter og det samiske samfunnet.

Gjeldende minerallov har ikke bestemmelser som sikrer at samiske rettigheter og interesser blir vektlagt og tatt hensyn til i hele det tradisjonelle samiske området. Loven har heller ikke bestemmelser som sikrer reelle konsultasjoner om beslutninger om tillatelser og driftkonsesjon. Sametinget mener at mineralloven må endres slik at den muliggjør konstruktiv samhandling om mineralvirksomhet i samiske områder.

Sametinget forutsetter at selskaper som opererer i tradisjonelle samiske områder følger internasjonale retningslinjer og prinsipper for næringslivets ansvar overfor menneskerettigheter.

Sametinget legger til grunn tiltak for energiproduksjon og annen inngrepsaktivitet skjer etter en helhetlig planlegging som sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur og samiske næringer, og som gjør det mulig å ivareta og videreføre samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Sametinget jobber i det daglige for at utbygginger som skjer i samiske områder skal være til nytte for det samiske samfunnet og ikke til skade for samisk kulturutøvelse og tradisjonell samisk næringsutøvelse. Slik virksomhet må skje i sameksistens med, og ikke til fortrengsel for samiske næringer og kulturbasert høsting.

Naturmangfold

Naturlandskapet i tradisjonelle samiske områder er ikke uberørt villmark, men et viktig grunnlag for samisk kultur og næringsutøvelse. Sametingets målsetting er at all arealvern - naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernområder - skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse. Naturmangfold bevares best gjennom kontinuitet i samisk bruk. Tilrettelegging for verdiskapning skal skje på en måte som ivaretar eksisterende samiske næringer.

Sametinget er høringsinstans og konsultasjonspart med statlige miljøvernmyndigheter for beslutninger og tiltak som kan påvirke samiske interesser. Verneområdene forvaltes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriften og vedtatte forvaltningsplaner. Naturmangfoldloven har som formål å sikre grunnlaget for samisk kultur, legge samisk tradisjonell kunnskap til grunn i forvaltningen og vektlegge hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur i alle tiltak etter loven. Sametinget jobber for at disse bestemmelser vurderes ved alle beslutninger som kan påvirke mangfoldet i naturen.

Verneområdestyrer

Sametingets representanter i verneområdestyrene

Sametinget har oppnevnt 41 representanter i i alt 21 nasjonalpark- og verneområdestyrer.

Medlemmene som Sametinget oppnevner til nasjonalparkstyrer representerer samiske interesser i kraft av sin egen person i styret. De representerer det samiske folket i styret fordi de er oppnevnt av Sametinget, men opptrer ikke på vegne av Sametinget i styret. Sametingets medlemmer er valgt til styret for å ivareta samiske interesser på en god og helhetlig måte i styrearbeidet.

Kulturminner

Sametinget har siden 2001 vært forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner i hele Norge. Samiske kulturminner opptrer i dagens samiske bosettingsområder, fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. I tidligere tid har grensene for samisk bosetting og bruk strukket seg lenger mot sør og vest. Vi finner samiske kulturminner også her.

Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Det kan for eksempel være gammetufter, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder, offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagressteder, lekeplasser for barn og muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser. Alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk fredet.

Sametingets hovedmålsetting for kulturminnevernet er å forvalte og synliggjøre samiske kulturminner og kulturmiljøer på grunnlag av egen historie og egne verdier, med utgangspunkt i kulturminnenes betydning for identitet og samfunnsbygging. Sikring av kulturminner og formidling av kunnskapen de inneholder er viktig for å sikre og videreføre samisk kultur. Kunnskapen om landskaps- og ressursbruk som er nedfelt i samisk kulturmiljø, har verdi langt utenfor samiske samfunn.

Arbeidsområde:

Høringsinstans i arealsaker på lik linje med fylkeskommunene
Veilede eiere av fredete og verneverdige samiske bygninger
Registrere, formidle og skjøtte samiske kulturminner og kulturmiljø
Dokumentere samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap

Målsetting i arealpolitikken:

Bærekraftig utnytting av arealer og ressurser i samiske områder, med grunnlag i samisk historie og samiske verdier.

Målsettinger i kulturminnepolitikken:

Rammebetingelser for samisk kulturminnevern
Forvaltning av kulturminner
Synliggjøring av den samiske kulturarven

Tiltak:

Registrering av samiske kulturminner gjennom feltarbeid
Dokumentasjon av samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap gjennom intervju
Samarbeid med sentrale, regionale og lokale myndigheter og aktører
Tilskuddsordninger
Mortensnes og Skoltebyen

Samisk bygningsvern

En samisk bygning inngår i en samisk historisk og kulturell sammenheng. Den kan ha en spesiell funksjon, en særegen byggeskikk eller en spesiell plassering i landskapet. Goahti, áiti og njalla er bygningstyper med utpreget samisk byggeskikk, men samiske bygninger kan være alt fra stabbur og sjåer til låver, våningshus, naust og verksteder. Skolebygg, forsamlingshus og andre fellesskapsbygninger hører også til i den samiske historien.

En samisk bygning kan være nesten umulig å skille visuelt fra andre bygninger som ikke har samisk historie eller tilknytning. Derfor er lokale oppfatninger og historier om bygningen noen av de viktigste elementene for å vurdere om bygningen er samisk eller ikke.

Veiledning til eiere av automatisk fredede bygninger

Det er som hovedregel ikke tillatt å endre en automatisk fredet bygning slik at kulturminneverdiene blir redusert. Sametinget er opptatt av at også automatisk fredede bygninger skal kunne brukes, men understreker at endringer må skje med varsomhet og med respekt for bygningen. Endringer utover normalt vedlikehold vil kreve tillatelse fra Sametinget.

De som eier fredede bygninger har krav på veiledning og råd om hvilke endringstiltak og vedlikehold som er til det beste for huset. Noen tiltak vil kreve dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser. Endringer på bygninger kan også være søknads- eller meldepliktig dersom de berører bestemmelser i kommunale planer eller bestemmelser i plan og bygningsloven. Søk derfor råd både fra Sametinget og kommunen.

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Tilskudd til restaurering og kulturminnevern

Sametinget har en støtteordning der man kan søke om tilskudd til restaurering og istandsetting av fredede bygninger. Vi kan også gi tilskudd til tilsvarende prosjekter der bygningen ikke er fredet, men anses som verneverdig. Ta kontakt med oss for mer detaljert informasjon om du ønsker veiledning til restaureringsprosjekter eller til søknadsskriving.

Bygningsvernprosjektet 2011-2017

Fra 2011 til 2017 har Sametinget i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet identifisert og registrert samiske bygninger bygd før 1925. Samiske bygninger har ikke vært registrert systematisk, og derfor har det vært vanskelig å følge opp verne- og fredningsarbeidet. Dette var utgangspunktet for prosjektet. Bygningene er funnet i områder som er eller har vært brukt av samer. Prosjektet har lagt et solid grunnlag for det videre forvaltningsarbeidet med samisk bygningsvern.

Sametinget har gjennom rapporten «Vern og forvaltning av samiske byggverk» (Sjølie, 2003) utarbeidet kriterier for hvordan man kan identifisere og vurdere samiske bygninger: Historisk og kulturell tilknytning, funksjonen til kulturminnet, miljømessig sammenheng, byggeskikk og lokale oppfatninger.

I kartleggingsarbeidet er det brukt flere kilder, som Friis’ etnografiske kart fra 1861 og 1890, SEFRAK-registreringene (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge), folketellinger, bygdebøker, lokalhistorie, informanter, lokale fagmiljø og ikke minst eierne selv.

Til sammen har 14 feltarbeidere reist rundt og registrert, fotografert, målt opp bygninger og intervjuet huseiere i løpet av disse årene. Alt i alt er det befart ca. 1000 samiske bygninger i i overkant av 50 kommuner fra Sør-Varanger i nordøst til Oppdal i sør.

I forbindelse med bygningsregisteringsprosjektets avslutningsmarkering 29. august 2017 ble det lagd en utstilling med informasjon og bilder fra prosjektet. Se utstillinga her:

Miljø, areal og kulturvern