Morsmålet vårt

“Morsmålets nettverk knytter oss til vår egen historie i menneskelivet. Hver enkelt av oss er ett lite ledd i morsmålets lenke. Hvis ett ledd i morsmålets lenke blir skadet, så er hele lenken skadet. Hver enkelt av oss må derfor passe på at vårt eget ledd er sterkt, at morsmålets lenke er så solid at nye generasjoner kan hekte seg på. Det menneskelige livet forplikter hver enkelt av oss til å overføre vårt morsmål til neste generasjon. Ved muntlig og skriftlig bruk av språket skjenker vi vårt kjære morsmål med tilhørende rikdom til våre etterkommere. På den måten legger vi grunnlaget for menneskelivets eksistensmulighet i fremtiden.” Dette skriver vår kjente forfatter, Kerttu Vuolab, og hennes ord er en viktig påminnelse når vi i dag feirer morsmålets dag.

Selv om vi vet at det er mulig å revitalisere et språk, så er det likevel en god påminnelse i metaforen som Kerttu bruker til å uttykke et språks fremtid. Hun minner oss om hvor viktig det er å arbeide for at språk overføres naturlig fra generasjon til generasjon. Og min evige sorg er at jeg selv er et svakt ledd i min generasjons språklenke.

Hva gjelder den fremtidige situasjonen for språket, så er det en selvfølge at vi må ha fokus både på revitalisering og styrking av språket. Det er selvsagt at dette betyrat et levende og vitalt språk er det beste grunnlaget og redskapet for styrking og bevaring av språket. Det er vanskelig å revitalisere om vi ikke lenger har folk som kan språket. Derfor er det så viktig å passe på at alle leddene i språkets lenke er solide.

Det muntlige språket er fundamentet og grunnlaget for alle språk. Urfolks språk er de fleste steder nettopp sterkest i muntlig form. Å snakke lærer man i sitt naturlige miljø, og det behøves ingen utdannelse til det. Skriftlig språk er annerledes. Det må de fleste ha skole og utdanning til. Og slik er utvikling av skriftspråket avhengig av at språket får brukes i skolen også. Det er bra at samisk brukes i dagligtale, men det en enda bedre om det også kan brukes som undervisningsspråk og det beste er når man kan bruke samisk i flest mulige sammenhenger, både skriftlig og muntlig. For et språk kan ikke overleve og slett ikke utvikle seg om det ikke blir brukt.

For urfolkene er språksituasjon den at de fleste i tillegg til morsmålet også behersker andre språk. Det er heller ikke uvanlig at noen kan ha to morsmål. Dette for oss naturlige forholdet er helt ukjent i mange enspråklige samfunn. Og flerspråklighet er ikke bare ukjent, men i mange områder også uakseptabelt og til og med forbudt. I amerikansk engelskspråklige samfunn er vi kjent med en bevegelse som ikke vil godta annet enn engelsk i offentlig sammenheng, og ser dermed ikke behov for at man skal lære seg andre språk. Flerspråklighet er ikke bare vel kjent hos oss, men er også en helt naturlig del av vår hverdag og til med et mål i skoleundervisningen.

Vår språksituasjon har mange fellestrekk med språksituasjonen til mange andre minoriteter i verden. Minoritetsspråk er et fellesbegrep som inneholder en mangesidig historie. Og det er jo nettopp historie som knytter oss til vårt eget område, til språk, verdier, tradisjoner og sedvaner og alt som med et fellesbegrep kalles for kultur. Vi gir navn til våre områder på vårt eget språk. Derfor er det naturlig at kart over våre områder og veiskilt viser navn slik de er i daglig bruk på vårt språk.

I snever forstand defineres språk bare som kommunikasjonsmiddel. Men for alle mennesker er språk mye mer enn det. Følelser, både positive og negative, er knyttet til språk, det samme er våre minner, våre ønsker, vår kjærlighet og også vår vrede. På denne måten har språket en helt sentral betydning for et menneskes mentale liv.

Språk er identitet. Den identiteten står så støtt og ligger så dypt attidligere tiders språkraderingspolitikk ikke har maktet å frarøve den følelsen fra dem engang som ikke lenger fikk bruke og langt ifra lære sine forfedres språk.

Det finnes lover og gode intensjoner som støtter opp om bevaring og utvikling av samisk språk. Men ingen gode intensjoner nytter hvis de ikke gjennomføres. Det har vært og det er i mange tilfeller fortsatt manglende oppfølging av både stedsnavnloven, Samelovens språkregler og opplæringslovens forskrifter.

Ansvaret for oppfølging av minoritetspråkets rettigheter kan ikke skyves over på enkeltpersoner. Den manglende etterlevingen av forskriftene viser at det er behov for en aktiv tilsynsordning. En språklov er ikke særlig nyttig om man ikke klarer å omgjøre gode språkholdninger til gode språkhandlinger, - lovens omtalte rettigheter og plikter må komme tydelig til syne også i praktisk politikk.

Vårt språks fremtid er likevel først og fremst avhengig av at hver eneste generasjon sørger for at neste generasjon får mulighet til å bruke språket, ikke bare på grunn av foregående generasjons språkbehov, men også for å dekke kommende generasjoners språklige behov. Skolen kan være til stor hjelp i bevaring av språket, men om språket ikke lenger brukes og høres hjemme og i nærmiljøet, så vil det bli vanskelig å opprettholde det som et levende språk. Om vi makter å holde kommende generasjoners språkkjede solid og sterk, og til og med på skolen får bruke språket i nye sammenhenger, så har vi et godt grunnlag for å møte fremtidens språklige og kulturelle utfordringer.

Derfor har Sametinget som ett av sine viktigste mål å sikre mulighetene for bruk av samisk språk og også styrke mulighetene for å kunne lære seg samisk. Jo flere som får bruke samisk i flest mulig sammenhenger, dess sterkere vil vårt morsmål bestå.

Aili Keskitalo, sametingspresident