Mot en sjøsamisk fiskerisiida?

På vegne av Sametinget og Sametingsrådet ønsker jeg Sametingspolitikere, innledere, diskusjonspartnere og alle andre velkommen til Sametingets seminar om Samiske fiskeristrategier.

Vi har brukt tittelen "Mot en sjøsamisk fiskerisiida?" som inspirasjon for dette seminaret. Begrunnelsen for valget av denne tittelen er å løfte debatten omkring utviklingen av de sjøsamiske samfunnene opp og frem mot de visjoner og målsetningene vi har for fremtiden i denne salen. Sametingsrådet mener det er sentralt at vi får i gang en diskusjon omkring strategisk arbeid for å sikre sjøsamiske samfunn fremover.

Jeg håper at så mange som mulig vil engasjere seg gjennom å bidra med innspill og spørsmål, slik at vi sammen kan få til et seminar/ et diskusjonsfora med stor takhøyde og som er faglig forankret.

Sametingsrådet ønsker med dette seminaret å bidra til følgende konkrete målsetninger:

• Gjennom en engasjert debatt å synliggjøre våre fremtidige mål
• Å starte arbeidet med å legge strategier som gjør at vi kan bevare og utvikle de samiske næringene, slik at man gjennom dette bevarer og utvikler samisk kultur, språket og bosetting

Sametinget ble opprettet i 1989 og behandlet som første ordentlige sak ”fiskerikrisen” som var oppstått etter en langvarig overbeskatning av fiskeressursene og oppbygging av en fangstkapasitet i den havgående flåte, som mangler sidestykke i moderne tid.

Dette resulterte bl.a. i at svært mange fiskere i samiske områder for all tid mistet sin selvskrevne og historiske rett til å livnære seg av fisken som svømte rett utenfor støa.

I 2008 ved overleveringen av kystfiskeutvalgets utredning omtalte dr.juris og tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith at situasjonen som for det samiske folk var ”fem på tolv”.  Etter at Helga Pedersen  - som daværende fiskeriminister - avviste innstillinga fra Kystfiskeutvalget uttalte Carsten Smith i et intervju med Nordnytt (den 02.10.2009), at han var dypt skuffet over måten og forhold sjøsamene og deres kultur blir behandlet på.  Han sier videre at Kystfiskeutvalget - som han ledet – avga en stor og grundig innstilling, som politisk sett, i særdeles liten grad er blitt tatt hensyn til.

Dette seminaret skal handle om strategier. En strategi er en plan av handlinger med ett spesielt mål. Sametingsrådet har i vår tiltredelseserklæring sagt at vi vil prioritere å arbeide for:

”å sikre kystbefolkningens historiske rettigheter og tilgang til fiske og marine ressurser”.

Etter vår forståelse er det ett mål som deles av ett stort flertall i denne sal. Sametingsrådet vil derfor, ved hver eneste mulige anledning fremover, løfte denne saken ovenfor sentrale myndigheter. Vi trenger likevel gode strategier for å lykkes. Derfor ser jeg frem til dette seminaret.

Hvorfor et strategiseminar?

Sametinget har som hovedoppgave å ivareta og utvikle interessene til det samiske folk. I dette seminaret dreier det seg om å beskrive nåsituasjonen samtidig som man synliggjør tanker og ideer om fremtiden. Sametingsrådet kan ikke godta at klokken er over tolv for de sjøsamiske samfunnene eller at vi ikke skal lykkes i å få anerkjennelse for vår historiske urfolksrett til fiskeriressursene. Jeg tror at mange av gruppene i plenum er enige i dette. Slik fiskerikompromisset ble presentert av forrige sametingsråd - var det med utgangspunkt i at dette var en start, ikke en slutt på det langvarige arbeidet som vi har gjort fra samiske samfunn i forhold til fiskerisaken.

Sametingsrådet mener likevel at det nå er avgjørende at vi her på Sametinget nå tar mange skritt videre fra den diskusjonen som vi førte i forhold til fiskekompromisset som ble inngått i forrige periode. Den nye regjeringen har også akkurat kommet i gang med sitt arbeid for den kommende fireårsperioden. Det er mye som tyder på at vi har en rekke sentrale utfordringer som vi på Sametinget må møte i forhold til det som synes å være den nye regjeringen sin fiskeripolitikk.

Jeg må også få lov til å gi uttrykk for at regjeringen, både den avtroppende og den påtroppende regjeringen, skaper stor usikkerhet omkring hvordan fiskekompromisset blir praktisert. Jeg vil si det slik at jeg vil følge dette svært nøye fremover. Om fjordlinjene ikke respekteres, og om de 3000 tonnene fordeles til andre enn fjordfiskerene som den var tiltenkt eller ikke fordeles - så vil det være riktig å stille spørsmål om fiskekompromisset respekteres.

I forrige uke fikk Sametinget beskjed om at fiskeriministeren hadde åpnet de midlertidige fjordlinjene for sildefiske sør og vest for Sørøya. Dette skjedde uten noen dialog med Sametinget i forkant, og regjeringen har heller ikke begrunnet hvorfor man har fattet denne beslutningen på en slik måte. Jeg er ikke tilfreds med denne fremgangsmåten fra ministeren, og vil ta dette opp med fiskeriministeren. Jeg mener Solberg-regjeringen må makte å etterleve konsultasjonsavtalen som statsministeren selv var med å utvikle og undertegne da hun var kommunalminister i 2005. Jeg vil derfor forsikre meg om at fiskeriministeren også er kjent med konsultasjonsavtalen og hvordan vi skal arbeide fremover i dialog mellom sentrale myndigheter og Sametinget.

Om vi nå tar utgangspunkt i at fiskekompromisset var en start på en hensiktsmessig utvikling for sjøsamiske samfunn, så blir uansett spørsmålet hvilke politiske strategier som skal ligge i bunnen for Sametingets videre arbeid i saken.

Sametingsrådet vil vise til en del av de utspill som vi har sett i tiden etter fiskekompromisset. NSR har tatt til ordet for å etablere "Borjjadat" som ble lansert i forbindelse med et budsjettforslag i forrige periode. I valgkampen har dette forslaget blitt problematisert av andre grupperinger i denne salen. Om Sametinget arbeider for å utvikle og å sikre ytterligere finansiering av Protect må det også være mulig å diskutere tilsvarende tilbud for samiske rettighetshavere innen fiskeri eller om Protect kan være et tilbud også for sjøsamiske fiskere for fremtiden. Siden NRL er blant de som har tatt initiativ til Protect, er denne diskusjonen sentral å føre i dialog med de som står bak Protect Sapmi.

Ett annet forslag som har blitt fremmet i denne sal etter kystfiskekompromisset er en handlingsplan for samiske kyst- og fjordsamfunn. Er dette et hensiktsmessig grep i forhold til den situasjonen vi befinner oss i nå?

Sametingsrådet vil vurdere situasjonen løpende fremover, men ønsker nå å ta tak i videre arbeid med utgangspunkt i en dialog om muligheter og strategier videre.

Sametingsrådet har ønsket med dette strategiseminaret å rette søkelyset mot situasjonen til de sjøsamiske samfunn. Det har blitt løftet et ønske i den samiske offentligheten om å gjennomføre ett sjøsamisk strategiseminar, og tidligere sametingspresident Egil Olli gav positiv respons på denne oppfordringen fra det sjøsamiske sivilsamfunnet. Jeg er stolt over at vi nå er der at vi gjennomfører et seminar som dette.

Vi vil fortsette arbeidet med utarbeidelse av mandat og oppnevning av Fjordfiskenemnd, vi vil forsvare fjordlinjene slik at store havgående fartøy ikke ødelegger ressursgrunnlaget for de fiskerne som livnærer seg av lokale fiskerier. I tillegg vil vi sørge for at kystfiskekvoten på 3 000 tonn blir gjort tilgjengelig for de den er og var tiltenkt, - nemlig fjordfiskerne og ikke som tilleggskvoter og julegave til trålerne før jul.

I 2005 inngikk Sametinget og statlige myndigheter en konsultasjonsavtale som - kort fortalt - formaliserer samhandlingen mellom partene. I formålet heter det bl.a at det skal utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn. Konsultasjonene skal foregå i god tro og med målsetting om å oppnå enighet.

Sametinget finner grunn til å gjøre oppmerksom på regjeringens omtale av samiske interesser i høringsnotatet om forvaltningsreformen som førte til at fylkeskommunen fikk i oppgave å tildele tillatelser etter akvakulturloven til oppdrett og havbeite. Her heter det at:

"For regjeringen er det av viktighet hvordan man ved overføringen av oppgaver og myndighet til regionene skal ivareta samiske interesser, herunder konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget, på en god måte. Når oppgaver og myndighet overføres fra staten til regionene, vil det være en utilsiktet virkning dersom Sametinget og samiske interesser får mindre gjennomslag og innflytelse i forhold til berørte oppgaver/myndighet enn i dag. Det er derfor en målsetning for regjeringen at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til regionene."

Sametinget er av den oppfatning at etablering av aktiviteter som bl.a. oppdrettsanlegg i svært mange tilfeller påvirker samiske interesser direkte gjennom hindring av arealer som tidligere har vært brukt av lokalbefolkningen til næringsaktivitet. Anleggene kan også være til hindre at villfisk oppsøker sine naturlige gyteplasser og lignende.

Ut fra dette ser Sametinget det som naturlig at også fylkeskommunene følger opp konsultasjonsavtalen iht. ILO-konvensjon nr 169 art nr 6, og at vi finner frem til gode samarbeidsordninger når det gjelder forvaltning i kystsonen, før det fattes endelig beslutning i saker som omhandler marin forvaltning fattes. Herunder også havbruk og oppdrettssaker.

Fremtiden…. er det etablering av en samisk fiskerisiida?

Fremtidsstrategiene som vi nå ønsker å synliggjøre gjelder i korte trekk hvordan vi legger til rette forholdene for våre ungdommer og barn, men også de som ennå ikke er født. Det er nemlig de som er vår fremtid og som må stå i fokus når vi i dag gjennomfører politisk arbeid for å endre samfunnet i den retning som vi ønsker.

Det har alltid vært vanskelig å si noe om eller spå om fremtiden, men det er fult mulig å si hvordan man kan ønske at fremtiden vil se ut. Det som gjør ”fremtidsøvelsen” vanskelig er at man vet ikke hva som skjer eller hvilke nye oppfinnelser som ligger i dette ”fremtidslandet”.

Da datamaskinen var i sin spede begynnelse, kom leder av IMB Thomas Watson, med følgende prognose:

“I think there is a world market for maybe five computers.”

I dag vet vi bedre om hvordan PC-verden ser ut, og derfor trekker de aller fleste av oss litt på smilebåndet når vi hører Watsons spådom i 1943 om PC-ens fremtid. Men selv om den godeste Watson bommet ganske mye når det gjaldt antallet på PC-er så hadde han rett på et punkt, det ble bruk for datamaskiner.  

Men selv om man ikke vet alt som kommer og som ligger i fremtiden, så vil det være naivt og ikke si noe om fremtiden. Når det gjelder utvikling av planstrategier for samfunn og næring må vi stille oss tusenvis av spørsmålene. Noen kan være:

-    Hvilken sikkerhet har vi for våre rettigheter?
-    Hvilken verdier og livskvaliteter skal en ta vare på?
-    Hvordan utvikles samfunnsstrukturene?
-    Hvordan ser verden ut i fremtiden?
-    Hvem handler vi med?
-    Hvilke produkter ønsker markedet?
-    Hvordan og hvorfor flytter vi?

Til tross for at fremtiden er vanskelig å forutse så er den også svært spennende. For her ligger nøklene til videreutvikling av det samiske samfunn, kultur, språk og næring, gjemt. Håper vi sammen kan synliggjøre strategier og sette i gang tiltak og arbeider som våre etterkommere er avhengig av og som de – en gang i fremtiden - kan nyte godt av og være stolte av.  

Vi kommer antakelig ikke til å finne fram til noen patentløsning for fremtiden på dette seminaret, men vi ønsker å lage en arena der visjoner, ideer og forslag kan fremmes. Ideen og hovedmålet med en slik arena er ikke at vi skal oppnå enighet i alle ting, men at mange skal delta og at ulike forslag, politiske retninger og målsetninger skal synliggjøres, slik at grunnlaget blir så godt som mulig når vi skal stake ut vår strategier fremover.

Noen eksempler:

Sjølaksefiske

Gjennom den nære historien (de siste 30 – 40 år) er fiske etter laks i sjøsamiske områder blitt redusert. Hovedutfordringen er blant annet en urimelig reduksjon av fisketiden.

Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES) gir uttrykk for at laksebestanden ikke er i fare, men sterke krefter i Norge jobber for å forby all fiske etter laks. De samme kreftene jobber for at sportsfiskere og kapitalinteressene skal fiske laks. De anser samenes og kystfolkets tradisjonelle kultur med fiske etter laks, for ”null verd”. De vil derfor selge ”laksefiskeopplevelsen” til de som har penger og kan betale for opplevelsen.

Sametinget ønsker å arbeide for å sikre sjølaksefiskernes fisketider og fiskeplassene slik at disse ikke overtas av andre interesser. Vi registrerer at sjølaksefisket flyttes fra Miljøverndepartementet til det nye nærings- og fiskeridepartementet. Det er å håpe at dette vil være en utvikling til det beste for sjølaksefiskerne fremover. Sametingsrådet vil arbeide for å sikre betingelsene for sjølaksefiskerne og også her er rekruttering til fisket sentralt for oss.

Sametingsrådet ønsker derfor innspill på dette strategiseminaret som legger kursen for å bevare samisk kulturhistorie gjennom fiske etter laks i både sjø og elv.

Fiskemottak

Fra Sametingsrådets side har vi registrert at antall fiskemottak, er sterkt redusert. Dette vanskeliggjør fiskeyrket og rammer de minste fartøyene mest ettersom disse fartøyene vanskelig kan kjøre lange veier for å levere fangst. I STN-området (Sametinget tilskuddsområde) er det ca. 660 registrerte fiskefartøy, hvor 570 fartøy er under 11 meter. Dette gjør at man ut fra denne flåtestrukturen også må sørge for lokalt mottak av fisk, for det er denne flåten helt avhengig av for å kunne fiske.

Manglende lokale fiskemottak virker heller ikke positivt inn når det gjelder å skape nyrekruttering til fiskerinæringen. Å sikre mottak av fisk i kyst- og fjordområdene er derfor ikke bare et nærings men i høysete gard også et samfunnsansvar. Tilrettelegging for mottak av fisk i samiske kyst- og fjordområder, er i dag en forutsetning for utvikling av både de samiske marin næring men også for bosetting, samfunn og språk.

Sametingsrådet ønsker også på dette området innspill som kan bevare å videreutvikle mottak av fisk i sjøsamiske områder.

Strukturering av de minste båtene

80 % av norsk fiskeflåte, er under 11 meter og driver et fjord- og kystnært fiske, ettersom denne flåtegruppen som regel hører hjemme i disse områdene. Og det er disse fartøy en gjerne tenker på når det er snakk om ”fiskarbonden”.

Dagens regjering har bebudet en strukturering av fartøy under 11 meter. Etter Sametingsrådets mening vil dette få uante konsekvenser.  Det er disse båtene som holder hjulene og samfunnene i gang i fjordene og på kysten, i de sjøsamiske områdene. Videre er det uavklart hvordan regjeringen vil arbeide i forhold til Volstad dommen og krav om evigvarende kvoter.

Ut fra tidligere erfaringer - med strukturering i andre fartøygrupper - anser Sametingsrådet det som høyst sannsynlig at dette vil legge ett ytterligere press på vår sjøsamiske kyst- og fjordkultur. Sametinget er mot både kjøp og salg av fiskekvoter i alle fartøygrupper. Jeg vil gjerne stille spørsmål ved om lønnsomheten i denne struktureringspolitikken, siden kvotegjelda er såpass betydelig at det i seg selv hindrer lønnsomhet og videre at rettigheter til tilgangen på fiskeriressursene hopes opp og samles på få hender. I tillegg er strukturering en rekrutteringsutfordring. Vi vil at unge også skal velge fiskeriene som levevei fremover. Derfor vil sametingsrådet arbeide mot strukturering for flåtegruppa under 11 m.

Det er mange andre aspekter som jeg nok kunne og burde ha løftet her i denne innledningen, men jeg vet at vi i løpet av ettermiddagen skal få interessante innspill omkring slike innspill.

Jeg skal også få lov til å nevne tidligere sametingsrepresentant Olav Dikkanen her i dag. Han arbeidet for å fremme sjøsamisk kultur, spåk og duodji gjennom sitt lange organisasjonsliv. I den tiden jeg fikk anledning å arbeide sammen med Olav var han levende engasjert i de saker som vi skal snakke om her i dag. Alle som kjente Olav som politiker og samfunnsengasjert vet at han ikke var redd for store tanker, visjoner og ideer. Jeg vil gjerne at vi minnes Olav med å tørre å tenke nytt og fremtidsrettet. Jeg håper at dette seminaret blir i Olav Dikkanens ånd.  

I dag har vi invitert representanter med mye kunnskap og mange meninger til dette seminaret. Vi har også invitert gruppene til å delta i en fiskeripolitisk debatt avslutningsvis.

Jeg håper vi i løpet av seminaret lykkes i følgende målsetninger:

• Gjennom en engasjert debatt å synliggjøre våre fremtidige mål
• Å starte arbeidet med å legge strategier som gjør at vi kan bevare og utvikle de samiske næringene, slik at man gjennom dette bevarer og utvikler samisk kultur, språket og bosetting