Næring

Å opprettholde og videreutvikle samiske næringsformer er en sikring av næringsgrunnlaget for samene, og er en garanti for utvikling av samisk kultur og et levende samisk språk.

Samiske næringer har tradisjonelt vært knytta til naturen. Samene har hentet levebrød og inntekt gjennom høsting av utmarksressurser, fiske, jordbruk og reindrift, som også har gitt råvarer til duodji og ulike videreforedlingsprodukter.

Den samiske befolkningen tilpasser og utvikler seg uten å gi slipp på egen kultur. Den smidige og kreative holdningen til endring og nytenking er en viktig verdi i samisk næringsutvikling også i dag.

Forvaltningens saksbehandling av saker knyttet til dagens reindriftslov og resultater i rettssystemet har ofte vist at det ikke tas hensyns til reindriftssamers tradisjoner og rettsoppfatning. Dette løfter frem spørsmålet om loven er i overensstemmelse med folkeretten og internasjonale konvensjoner. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har opprettet et samisk offentlig lovutvalg som skal se på behovet for å endre på dagens reindriftslov. Utvalget skal spesielt vurdere i hvilken grad reindriftsloven er i overensstemmelse med folkeretten, avklare forskjellen på privatrettslig styring og offentlig rettsforvaltning, og foreslå mulige endringer til reindriftsloven.

Lovutvalget er et selvstendig utvalg. Utvalget ble oppnevnt 29.10.18 og skal levere sin utredning innen to år. Sekretariatet er lagt til Sametinget.

Det er mulig å sende inn innspill til lovutvalget via utvalgets mailaddresse: rdlovutvalg@samediggi.no.

Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og har uvurderlig verdi som språk- kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Næringen drives fra Hedmark til Finnmark, på tvers av kommune-, fylkes- og riksgrensene Sverige - Norge. 

Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer. Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk. Vi vektlegger også reindriftas tradisjonelle karakter som en familiebasert næring. Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik. Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen.

Den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene. Reindrifta må ha et arealgrunnlag som sikrer bærekraft og utvikling. Fredede rovvilt forårsaker store årlige tap for reindrifta. I noen områder er tapene så store at de truer reindriftas eksistens. Det er viktig å ha et balansert bestandsmål for rovvilt i områder med tamrein, og at de reelle tapene reindrifta må kompenseres.   

Sametinget har sterkt prioritert arbeidet med å finne frem til løsninger som kan bidra til å sikre retten til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene. Den sjøsamiske kulturen er bygd på fjord- og kystfiske, både som levevei alene, men også i kombinasjon med andre næringer.

Jordbruk spiller en meget viktig rolle for utviklingen av levende bygder og samisk kultur. Næringen har i dag store utfordringer med et høyt antall nedleggelser og å få inn nyrekruttering. Sametinget jobber for å bevare og utvikle jordbruk som en viktig kulturbærer og sysselsetter. Levende bygder er den beste garanti for sikring og utvikling av samisk kultur og språk. Det er derfor en stor utfordring for Sametinget å bli hørt av norske myndigheter i spørsmål som påvirker utviklingen av jordbruket i samiske områder.

Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer.

Sametinget ønsker et variert næringsliv som er attraktivt for begge kjønn. Sametinget vil snu fraflyttingsstrømmen fra samiske områder. Det å skape et variert næringsliv og arbeidsplasser for unge vil være avgjørende for å lykkes med det.

Sametingets satsing på kreativ næring kommer som et tillegg til den allerede brede satsingen på samisk kunst og kultur.

Kreativ næring  anses som en av landets mest spennende og raskest voksende næringer. I det samiske samfunnet har  kreativ næring lange tradisjoner med et betydelig potensial til å bli en av de viktige næringsveiene for samer i fremtiden.

Noe av det som kjennetegner samisk kultur- og kreativ næring er at den ofte er drevet av sterk idealisme og uten profesjonell drift. Mange av aktørene har andre jobber ved siden av eller driver i kombinasjon med andre næringer. For de som driver med samisk kreativ næring er etableringen ofte knyttet til personlige kunstneriske mål og ønsket om å styrke samisk kultur og identitet gjennom kunsten. 

Sametinget har initiert et bedriftsutviklingsprogram som heter Dáhttu. Les mer om det her.

Reindriftslovutvalget

Forvaltningens saksbehandling av saker knyttet til dagens reindriftslov og resultater i rettssystemet har ofte vist at det ikke tas hensyns til reindriftssamers tradisjoner og rettsoppfatning. Dette løfter frem spørsmålet om loven er i overensstemmelse med folkeretten og internasjonale konvensjoner. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har opprettet et samisk offentlig lovutvalg som skal se på behovet for å endre på dagens reindriftslov. Utvalget skal spesielt vurdere i hvilken grad reindriftsloven er i overensstemmelse med folkeretten, avklare forskjellen på privatrettslig styring og offentlig rettsforvaltning, og foreslå mulige endringer til reindriftsloven.

Lovutvalget er et selvstendig utvalg. Utvalget ble oppnevnt 29.10.18 og skal levere sin utredning innen to år. Sekretariatet er lagt til Sametinget.

Det er mulig å sende inn innspill til lovutvalget via utvalgets mailaddresse: rdlovutvalg@samediggi.no.

Mandatet for utvalget er:

«Utvalgets hovedoppgave er å utrede behov for endringer i reindriftsloven av 2007. Utvalget skal bygge på Reindriftslovutvalgets innstilling (NOU 2001:35) samt rapport om Jordskifterettens kompetanse knyttet til interne forhold i reindrifta. Utvalget skal videre vurdere og eventuelt foreslå ytterligere endringer som sikrer prosesser som er forankret og har legitimitet i reindriftsnæringen.

Utvalget skal spesielt klargjøre skillet mellom privatrettslig styring og offentligrettslig forvaltning, samt vurdere siidaandelenes stilling. Utvalget skal foreslå endringer i reindriftsloven som vil styrke reindriftens arealvern. Utvalget skal se på lovbestemmelsene knyttet opp mot reintall.»

Følgende personer er oppnevnt til utvalget:

Ragnhild Marit Sara, utvalgsleder
Kirsti Strøm Bull
Samuel John N. Anti
Nils P. Joma
Ellen Inga Turi
Nils Mikkelsen Utsi
Anna Ravna Gaup
Mattias Åhren
Ellen Sara Sparrok

51158816_10156331838428422_6381022376112422912_o.jpg

Reindrift

Reindrifta har stor betydning for samisk kultur og samfunnsliv, og har uvurderlig verdi som språk- kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Næringen drives fra Hedmark til Finnmark, på tvers av kommune-, fylkes- og riksgrensene Sverige - Norge. 

Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer. Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk. Vi vektlegger også reindriftas tradisjonelle karakter som en familiebasert næring. Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik. Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen.

Den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene. Reindrifta må ha et arealgrunnlag som sikrer bærekraft og utvikling. Fredede rovvilt forårsaker store årlige tap for reindrifta. I noen områder er tapene så store at de truer reindriftas eksistens. Det er viktig å ha et balansert bestandsmål for rovvilt i områder med tamrein, og at de reelle tapene reindrifta må kompenseres.   

Reinbeiteområdene hvor det drives samisk reindrift omfatter ca 40 % av Norges landareal, og strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Hedmark i sør. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen basert på et særlig rettslig grunnlag. I fjellområdene i Sør-Norge drives reindrift av tamreinlag, basert på leieavtaler.

Norge er inndelt i 6 reinbeiteområder: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark og tamreinlagene.

Sametinget har ikke det formelle ansvaret for reindriften i Norge. Reindriften forvaltes nasjonalt av Landbruksdirektoratet, som er direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat for reindriftsstyret.  Den regionale forvaltningen av reindriften er underlagt de 5 nordligste fylkesmennene.

Sametinget oppnevner 3 av 7 medlemmer til reindriftsstyret. Sametinget oppnevner to av seks medlemmer til de tre nordligste regionale rovviltnemndene Finnmark/ Troms, Nordland og Trøndelag. Sametinget oppnevner en av fem medlemmer til rovviltnemnda i Hedmark.

Rettigheter:

Reindriftsloven

Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.

Marine næringer

Sametinget har sterkt prioritert arbeidet med å finne frem til løsninger som kan bidra til å sikre retten til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene. Den sjøsamiske kulturen er bygd på fjord- og kystfiske, både som levevei alene, men også i kombinasjon med andre næringer.

Gjeldende urfolksrett bygger på forutsetningen om anerkjennelse av samenes historiske rettigheter til blant annet kyst- og fjordfiske i sine bosettingsområder.

Sametinget har også hevdet prinsippet om at nærhet til naturressursene gir høstingsrett i et historisk og sedvaneperspektiv. Nærhets- og avhengighetsprinsippet er innført som et førende prinsipp innenfor Sametingets satsing på marine næringer.  

Gjennom årlige budsjetter har Sametinget satt av virkemidler til marine næringer. Ved å gi støtte til investeringer i fartøyer, moderniseringer av lokale mottaksanlegg og bidra til produktutvikling innenfor marin næringsvirksomhet, kan en sterkere bidra til å opprettholde og styrke bærekraftige fiskerimiljøer i samiske kyst- og fjordsamfunn.

Rettigheter:

  • Staten har en rettsplikt til å gi samene muligheter til å sikre og utvikle sin kultur.

Fisket i fjorder og kystfarvann, som et materielt kulturgrunnlag, er avgjørende for bo- og sysselsettingen i samiske lokalsamfunn langs kysten. Sametinget har gjennom alle år arbeidet for en sterkere lokal forankring i forvaltningen av fiskeressursene. Dette for å gi fiskerne større makt og innflytelse når bruken av ressursene avgjøres. Regional forvaltning, med samisk deltakelse og medbestemmelse, vil være innenfor de folkerettslige minstestandarder og i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Utfordringen er, i tillegg til rettighetsperspektivet, gjennom målrettet virkemiddelbruk å skape bedre økonomiske rammebetingelser for flåtefornyelse, opprettholde mottakssiden for lokale råstoffleveranser og styrke nyrekruttering til fiskeryrket.

Jordbruk

Jordbruk spiller en meget viktig rolle for utviklingen av levende bygder og samisk kultur. Næringen har i dag store utfordringer med et høyt antall nedleggelser og å få inn nyrekruttering. Sametinget jobber for å bevare og utvikle jordbruk som en viktig kulturbærer og sysselsetter. Levende bygder er den beste garanti for sikring og utvikling av samisk kultur og språk. Det er derfor en stor utfordring for Sametinget å bli hørt av norske myndigheter i spørsmål som påvirker utviklingen av jordbruket i samiske områder.

Jordbruk er en distriktsnæring som må drives der det er jordbruksareal. En god del av bosettingen i samiske områder har sammenheng med at den er knyttet til mulighetene for å drive med jordbruk, og gjerne i kombinasjon med andre næringer så som fjordfiske. I tillegg til å være viktig for bosettingen har verdiskapingen i jordbruket stor betydning for samiske områder. I tillegg til produksjon av jordbruksprodukter skaper jordbruksnæringen ringvirkninger i samfunnet for øvrig. Det dreier seg om verdiskaping innen slakterier, meierier, transportsektor etc.

Basisproduksjonene i det samiske jordbruket er melkeproduksjon og sauehold. I Troms er geit viktig for noen bygdesamfunn. Samiske områder har i dag mye dyrka areal  som er gått ut av produksjon, men som lett kan tas i bruk av eksisterende bruk.

Videreforedling av mat og arktisk landbruk er et av de områdene Sametinget prioriterer. Det er innen disse produksjonene det er mulig å øke verdiskapingen ytterligere.

Duodji

Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer.

Sametinget forhandler årlig om en næringsavtale for duodjinæringen. Sametinget forvalter også midler til tiltak i duodjinæringen

Innovasjon Norge forvalter midler til bedriftsrettede tiltak i duodjinæringen.

Kommunale næringsfond kan finansiere mindre tiltak og prosjekter.

I henhold til næringsavtalen for duodji deler Sametinget ut følgende tilskudd:

  • Drifttilskudd
  • Investerings- og utviklingstilskudd
  • Velferdsordninger
  • Fag – og økonomisk utvalg
  • Salgsfremmende tiltak (søkerbasert)

Faste overføringer

  • Duodjeinstituhtta får hvert år over tre millioner til sin virksomhet. Det har som mål å drive med å utvikle duodjinæringen
  • Opplæringskontoret for reindrift og duodji får 1,5 millioner kroner i årlig støtte til lærlingordning i duodji. Det skal ta opp 10 lærlinger slik at disse kan ta fagbrev i duodji
  • Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi får årlig driftsstøtte for å ivareta duodjiutøvernes interesser
  • Duodjiutsalg kan søke om prosjektstøtte for å sikre omsetning av duodji produsert av andre duodjiutøvere

Variert næringsliv

Sametinget ønsker et variert næringsliv som er attraktivt for begge kjønn. Sametinget vil snu fraflyttingsstrømmen fra samiske områder. Det å skape et variert næringsliv og arbeidsplasser for unge vil være avgjørende for å lykkes med det.

Fraflyttingen fra samiske områder skaper utfordringer med å holde folketallet oppe. I tillegg til arbeidsplasser er det viktig å opprettholde attraktive lokalsamfunn der unge vil bo. Samarbeid med kommunene og andre som har ansvar for tiltak innenfor blant annet infrastruktur, kultur- og skoletilbud er viktig for Sametinget.

Et ensidig næringsliv kan være sårbart for lokalsamfunnene hvis det skjer plutselige endringer i næringslivet. Det viser samfunn som Porsanger, Sør-Varanger og Mo i Rana som måtte gjennom store omstillingsprosesser etter nedbemanninger.

Sametinget vil oppsøke næringslivet i utvalgte kommuner for å møte etablerere og næringsutøvere.

Sametinget vil skape et allsidig og variert næringsliv gjennom å:

  • Prioritere kvinnelig entreprenørskap
  • Prioritere ungt entreprenørskap i videregående skole
  • Være aktiv overfor kommunene i samiske områder
  • Avholde kommuneseminarer hvert år der tema er nærings- og samfunnsutvikling.

Dette i tråd med Sametingets melding om næringsutvikling i samiske områder.

Kreativ næring

Sametingets satsing på kreativ næring kommer som et tillegg til den allerede brede satsingen på samisk kunst og kultur.

Kreativ næring  anses som en av landets mest spennende og raskest voksende næringer. I det samiske samfunnet har  kreativ næring lange tradisjoner med et betydelig potensial til å bli en av de viktige næringsveiene for samer i fremtiden.

Noe av det som kjennetegner samisk kultur- og kreativ næring er at den ofte er drevet av sterk idealisme og uten profesjonell drift. Mange av aktørene har andre jobber ved siden av eller driver i kombinasjon med andre næringer. For de som driver med samisk kreativ næring er etableringen ofte knyttet til personlige kunstneriske mål og ønsket om å styrke samisk kultur og identitet gjennom kunsten. 

Sametinget har initiert et bedriftsutviklingsprogram som heter Dáhttu. Les mer om det her.

Kreativ næring er definert som: Private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester.

Mål og strategier

Hovedmål:

  • Bærekraftige arbeidsplasser i samisk kunst- og kulturbasert næring

Delmål:

  • Økt omsetning og lønnsomhet hos kulturnæringsaktører
  • Økt sysselsetting som følge av samisk kunst- og kulturbasert næring
  • Kulturnæring der ekthet og troverdighet er i fokus
  • Kompetansebasert kulturnæring

Strategier:

  • Fremme lønnsomhet i kulturnæringsbransjen
  • Øke profesjonaliseringen i samisk kulturnæring
  • Tilrettelegge for møteplasser og nettverk for kulturnæringsaktører
  • Initiere mer forskning på samisk kulturnæring
  • I samarbeid med regjeringen og regionale aktører arbeide for å bygge kulturnæring som en av de nye næringsveiene for samer