Nordområdepolitikk uten urfolk?

- Kirkeneskonferansen har etter hvert utviklet seg til å bli en sentral konferanse for nordområdediskusjoner. Det handler om røde tråder og store ord om hvordan nordområdene, sentrale urfolksområder, skal utvikles de neste tiår. Ser man av programmet til Kirkeneskonferansen virker det som om urfolk verken er en del av nordområdene eller utviklingene de neste tiår. Her skuffer arrangørene Barentssekretariatet, Sør-Varanger kommune og ikke minst Utenriksdepartementet stort, påpeker sametingsråd Marianne Balto.

Urfolk henvises til korridorene

Sametingsråd Marianne Balto ser en bekymringsverdig trend der det arrangeres eksklusive seminarer og konferanser mellom tunge industriaktører og sentrale politikere, uten at grupper som slike konferanser gjerne omhandler – i dette tilfelle samer, er representert verken som innledere eller gjester.

- Jeg reagerer fordi Kirkeneskonferansen år etter år har hatt alvorlige tema oppe til diskusjon, temaer som har direkte innvirkning på samiske interesser, bla. samiske næringer, kompetanseutvikling  og attraktive samfunn. Hvert år har urfolk blitt henvist til korridorene mens andre legger slagplan for morgendagens nordområdepolitikk. Dette er en ubehagelig usynliggjøring av urfolk. Spesielt overrasker Utenriksdepartementet meg, som ellers har til vane å opptre åpent og ryddig om urfolksspørsmål. Er det en slik fremgangsmåte man vil ha for å oppnå løsninger som er god for alle parter, er det dette som er lagspill, spør sametingsråd Marianne Balto.

Årets Kirkeneskonferanse er inndelt i fem hovedtema; den politiske utviklingen av nordområdene, industriutvikling, logistikkutvikling, nordområdene mot 2030 og samfunnsbygging i nord. Konferansen går av stabelen i Kirkenes 5. og 6. februar, samenes nasjonaldag.

Kontaktperson:

Sametingsråd Marianne Balto, tlf. 480 63 358.