Kjære alle sammen,
Jeg innleder denne nyttårstalen med historien om 96-årige Agnethe Lorås. I 70 år skjulte hun sin samiske bakgrunn. Som barn vokste hun opp i Kvalsund under den harde fornorskningstiden, der hun ble lært opp til at det samiske ikke hadde verdi. I dag vet vi at mange av vårt folk etterfulgte det brutale påbudet fra staten.
De kledde av seg koftene, de sluttet å snakke samisk og skjulte den samiske identiteten.
Men noen av dem har nå begynt å åpne seg om deres samiske bakgrunn, slik som Agnethe. Jeg vil takke Agnethe for at hun har våget og jeg ønsker både henne og hennes familie krefter til å fortsatt nærme seg den samiske kulturen.
Vi kan forvente oss flere slike lignende livsberetninger når Sannhets- og forsoningskommisjonen nå setter i gang med å utrede hvordan den langvarige fornorskningspolitikken har påvirket oss og fortsatt preger oss. Fornorskningen er en del av Norges historie, og er ikke bare samisk eller kvensk historie. Vi behøver en felles forståelse av fortiden og vi behøver å behandle de fordommene mot det samiske som har blitt overført fra generasjon til generasjon.
Majoritetssamfunnet må også ta sin del av ansvaret i denne prosessen, og først da kan vi forsones: det norske og det samiske folket. Jeg håper at vi med trygghet forteller om våre erfaringer og at storsamfunnet likeledes tar de imot med åpne sinn.
Våre historier og våre språk er skinnende skatter i vårt vakreste skrin. De bekrefter vårt utgangspunkt som et grenseløst folk spredt over fire land. Via de samiske språkene kan vi med letthet både samarbeide og kommunisere. De samiske språkene binder oss sammen som et folk og gir næring til vårt mangfold.
I år feirer vi språkenes mangfold, i forbindelse med de Forente Nasjoners internasjonale år for urfolksspråk. Det gir oss en god anledning til å legge ned en ekstra innsats for å beskytte og fremme våre språk.
Min drøm er at de samiske språkene også får anledning til å være funksjonelle språk i en digital tidsalder, slik at vi også kan benytte oss av alle teknologiske, moderne utstyr og hjelpemidler – på samisk. Jeg vil oppfordre de som sitter på nøklene til å åpne opp disse dørene for oss.
Sametinget iverksetter nå en rekke språktiltak i forbindelse med «Språkløftet», som er vår langsiktige språkstrategi, som skal legge til rette for at de samiske språkene høres, brukes og er synlige i samfunnet. Jeg inviterer med dette alle til å ta del i språkinnsatsen. Snakk samisk, så våre språk får utvikle seg og vår fremtid kan styrke seg.
Vi behøver krefter som lyser opp stien når det er som mørkest, som kjemper for vår fremtid og som beskytter når ulven stadig angriper. Vi blir angrepet av forskjellige ulver: den grå skyggen som jakter våre dyr og de pengesterke som søker å røve vårt land.
Jovsset Ánte Sara-saken har belyst hvordan norsk politikk setter reineiere i en urimelig situasjon. Denne saken utfordrer oss, fordi den stiller et prinsipielt spørsmål om norsk lov tar hensyn til samenes menneskerettigheter?
Reintallsreduksjonsprosessen har påvirket mange, og det er mange som har lidd i taushet. Svakhetene ved dagens reindriftslov bekreftes av de sakene som nå sirkulerer i rettssystemet. Derfor har Sametinget i samråd med Norske Reindriftsamers Landsforbund utnevnt et reindriftslovutvalg som skal ha en helhetlig gjennomgang av loven, fra et samisk perspektiv. Jeg vil på ny oppfordre staten til å ta del i dette arbeidet sammen med oss, der vi bygger et mønster som sikrer at samene selv får være med å bestemme over egne liv og fremtid, og som kan være veiledende for andre næringer i fremtiden.
Reindriftsutøverne i Åarjel Fovsen-Njarke distriktet har krevd sin innflytelsesrett, i sitt arbeid med å stanse vindkraftutbyggingen i deres beiteland på Fosen. De sier at industrien truer deres levebrød. FNs Rasediskrimineringskomité har anbefalt Norge å stanse all kraftutbygging til saken er ferdig behandlet i FN-systemet. Jeg forventer at myndighetene tar dette til etterretning og tar seg tid til å vente.
Storsamfunnet har lite kunnskap om de samiske, det ser vi også i rettssystemet vårt. FN har også anbefalt Norge å sikre at domstolene har god nok kunnskap om samiske forhold.
Kunnskapsløshet går utover enkeltpersoner i møte med fordommer, netthets og intoleranse. Skolen er et viktig redskap i kampen mot å bekjempe feilinformasjon og hatske utsagn.
Jeg er veldig takknemlig for at vi har dyktige samiske fagpersoner med i det nasjonale arbeidet med å fornye læreplanene for norsk grunnopplæring, fordi skolen former og utdanner våre barn og ungdommer. De samiske fagpersonene legger ned en betydelig innsats for å sikre et godt og kvalifisert samisk innhold i alle fagene, for alle elevene. Man kan bli trett av å alltid måtte forklare eller forsvare samiske saker. Ikke gi opp, husk at selv de minste fremskritt peker i riktig retning.
Jeg er stolt av det samiske samfunnet som nå selv har begynt å snakke åpent om voldsproblematikk. På denne måten sier vi ifra om at vi ikke aksepterer en slik tilstand. Vi må gjennom samarbeid med storsamfunnet få svar på hvorfor det er slik at den samiske befolkningen har langt større risiko for å oppleve vold enn majoritetsbefolkningen, og vi behøver tilpassede tiltak som kan avrette dette. Vold er ikke akseptert i den samiske kulturen og disse sakene skal ikke få definere oss som et folk. Jeg vil takke dere som åpent har fortalt deres historier, dere er sterke og modige. Det gjør meg glad å høre noen av dere si at åpenhet gir dere styrke og krefter.
Vi har også begynt å snakke mer om psykisk helse. Våre ungdommer er så dyrebare og vi har ikke råd til å miste en eneste en. Mitt hjerte gråter når jeg hører om ungdommer som ikke har maktet å leve lengre. Vi må aldri slutte å snakke om dette temaet. Vi må være en støtte for hverandre når livet tynger, vise at vi bryr oss og vise omsorg.
Kjære samiske folk,
Jeg vil også rose dere som anerkjenner det samiske livet i hverdagen. Dere som viser den samiske ånden uavhengig av hvor du enn måtte befinne deg: i store byer eller i små grender.
Jeg er glad fordi at den skammen som jeg innledet denne talen med, ikke lengre tynger vårt folk. Det ser vi tydelig når samer finner sin naturlige plass på verdensscener. Det kjenner vi innerst inne, når vår kunst, våre toner og våre joiker blir anerkjent, og har en tiltrekningskraft og underholdningsverdi også utenfor det samiske samfunn. Ved hjelp av vår egen kultur kan vi bygge forståelse og vennskap.
Buorre ođđa giellajahki!
Buorre ådå giellajahke!
Buerie orre gïelejaepie!