Den samiske befolkningen skal ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å utvikle samiske samfunn. Dette betyr at den samiske befolkningen har reell rett til opplæring i og på samisk.
Sametinget er opptatt av en helhetlig samisk utdanningspolitikk. Kunnskap er viktig for samfunnsutviklingen. Satsing på barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning er avgjørende for det samiske samfunnets utvikling i tråd med samiske verdier, visjoner, prioriteringer og premisser.
Oppvekst- og opplæringavdelingas ansatte og kontaktinformasjon
Forskning og satsing på høyere utdanning er viktig for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunn. Sametinget ser behov for forskningsbasert kunnskap i forvaltning og politisk utvikling. Det er viktig å videreutvikle samisk som forskningsspråk.
Det er også viktig å legge til rette for og motivere flere samer til å bli forskere og forske i eget samfunn, samt å få innhold om samiske forhold/på samisk i eksisterende og fremtidige profesjonsutdanninger.
Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler på nord-, sør- og lulesamisk. Sametinget arbeider for at samiske elever har tilgang til samiske læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk på nord-, lule- og sørsamisk, og at det er god informasjon om disse.
Læreplaner er forskrifter om fag, om mål for opplæringen, om omfanget av opplæringen og om gjennomføringen av opplæringen. I tillegg til det ordinære læreplanverket Kunnskapsløftet, finnes det et eget samisk læreplanverk, Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk.
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket og er felles for norsk grunnopplæring og for samisk grunnopplæring. Tidligere var prinsipper for opplæringen i den samiske skolen i et eget dokument. Ny overordnet del skal erstatte dagens Generell del, Prinsipper for opplæringen og Prinsipper for opplæringen – samisk.
Overordnet del er fastsatt av regjeringen, men den har ikke trådd i kraft ennå. I dag er det Generell del som gjelder. Tidspunktet for når ny overordnet del skal tre i kraft, vil henge sammen med fornyelsen av læreplanene.
Samisk språk, kultur og tradisjonell kunnskap er grunnleggende verdier i samisk grunnopplæring. Det er viktig at samiske barn og unge får lære sitt eget språk, lære på sitt eget språk, lære om samisk samfunnsliv, historie og tradisjoner gjennom hele det 13-årige skoleløpet på grunnskole og videregående opplæring. Dette er med på å styrke deres samiske identitet, gi de trygg forankring i egen kultur og forståelse av å være del av en større sammenheng som samer og urfolk.
Læreplanverket Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – samisk skal fornyes.
Alle læreplaner i grunnskolen og gjennomgående læreplaner i videregående opplæring skal fornyes. Fagene skal få et mer relevant innhold, klarere prioriteringer og progresjon, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Kritisk tenkning og refleksjon skal være en viktig del av det elevene skal lære på skolen.Kreativitet og læringsstrategier er også viktig, og praktiske og estetiske fag skal styrkes.
Læreplanene skal fortsatt inneholde kompetansemål og grunnleggende ferdigheter.Verdigrunnlaget i overordnet del skal fremkomme i læreplanene. Det er tre tverrfaglige tema som skal integreres i alle fag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.
Dybdelæring skal prioriteres i fagfornyelsen.
Arbeidet med fagfornyelsen er allerede i gang, og nye læreplaner skal være ferdigstilt høsten 2020.
Sametingsrådet ønsker å redusere mobbing. Vi mener alle barn og unge har en rett til oppvekst- og læringsmiljøer fri for mobbing og trakassering. Derfor arbeider vi for økt innsats mot mobbing i skoler, barnehager, fritidsarenaer og nabolag. Det er både de unges og de voksnes ansvar.
Forskning og satsing på høyere utdanning er viktig for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunn. Sametinget ser behov for forskningsbasert kunnskap i forvaltning og politisk utvikling. Det er viktig å videreutvikle samisk som forskningsspråk.
Det er også viktig å legge til rette for og motivere flere samer til å bli forskere og forske i eget samfunn, samt å få innhold om samiske forhold/på samisk i eksisterende og fremtidige profesjonsutdanninger.
Sametingets politikk går ut på å sikre samisk innflytelse og perspektiv i forskning og høyere utdanning i relevante utvalg, styrer og råd. Ved å foreslå og oppnevne medlemmer så håper Sametinget på å ivareta samiske interesser innenfor FOU-feltet.
Sametinget har observatørstatus i programstyret for samisk forskning i Norges forskningsråd. Programmets overordnede mål er å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. Sametinget har som mål å kunne oppnevne et fast medlem til styret til Norges forskningsråd for å ivareta det samiske samfunnets forskningsbehov.
Sametinget har oppnevnt Mette Anti Gaup og Idar Peder Kintel til styret i Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole for perioden 2019-2022. Varamedlem er Kajsa Kemi Gjerpe.
Sametinget er representert i fondsstyret for regionale forskningsråd i Nordland, Trøndelag og Troms og Finnmark.
I fondsstyret for Nordland er førsteamanuensis ved Nord universitet, Astrid Dankertsen styremedlem i perioden 2020-2024.
I fondsstyret for Trøndelag er direktør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum styremedlem og Sigbjørn Dunfjeld er vara for perioden 2020-2023.
UHR-Samisk er en nasjonal samordningsarena for medlemsinstitusjonene som tilbyr samisk utdanning. Sametinget, Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er observatører.
Leder: Laila Susanne Vars Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. Nestleder: Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø.
Medlemmer: Lene Antonsen, Universitetet i Tromsø, Ylva Jannok Nutti, Samisk høgskole, Asbjørn Kolberg, Nord Universitet.
Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler på nord-, sør- og lulesamisk. Sametinget arbeider for at samiske elever har tilgang til samiske læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk på nord-, lule- og sørsamisk, og at det er god informasjon om disse.
Vi er premissleverandør for utvikling av samiske læremidler og finansierer samiske læremiddelprosjekter. Sametinget definerer mål, strategier og tiltak for virkemidler til utvikling av læremidler gjennom planverk og budsjettprosesser. Sametinget tildeler, følger opp og kontrollerer tilskudd til læremidler innenfor rammen av lovverk og regelverk. Sametinget knytter sitt arbeid med læremidler til vedtatt handlingsplan for læremiddelutvikling 2020-2023. Handlingsplanen omfatter visjoner, tiltak og fokusområder for utvikling av læremidler etter gjeldende planverk.
Sametinget tildeler årlig tilskudd til utvikling av samiske læremidler. Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2020-2023 gir grunnlag til de årlige prioriteringer i forhold til læremiddelutvikling. Forlag, foretak og private institusjoner og andre miljøer kan få tilskudd til utvikling av ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler til grunnopplæring. Det kan gis tilskudd til nyutvikling, parallellutgaver, nyopptrykk, revidering av eksisterende læremidler, tilleggskomponenter til, eller komplementering av læremiddel/læreverk.
Læremiddelsentralen har en samling av alle samiske læremidler/læringsressurser på nord-, lule- og sørsamisk som er utgitt opp gjennom årene , og som utkommer etter hvert. Det er til eksempel bøker, lydbøker, plakater, brettspill, puslespill, musikk, eventyrpakker (snakkepakker) og filmer.
Læremiddelsentralen låner ut gratis materiale til barnehager, skoler, studenter og også andre.
Informasjon om ressursene finnes også i læremiddelportalen Ovttas|Aktan|Aktesne. Det er mulig å låne ressursene via www.ovttas.no, besøke læremiddelsentralen eller ta direkte kontakt pr.telefon 78 48 42 22
Læremiddelsentralen er åpent alle dager fra kl. 09.00-15.00
Den samiske læremiddelportalen Ovttas|Aktan|Aktesne har samlet informasjon om samiske læremidler, Du finner bilder, bøker, filmer, lyd, læringsmateriell og digitale ressurser, artikler og dokumenter som kan gjøre det lettere for deg å være lærer på samiske skoler. Læremiddelportalen samarbeider med Sametingets læremiddelsentral om utlån av ressurser.
Læreplaner er forskrifter om fag, om mål for opplæringen, om omfanget av opplæringen og om gjennomføringen av opplæringen. I tillegg til det ordinære læreplanverket Kunnskapsløftet, finnes det et eget samisk læreplanverk, Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk.
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket og er felles for norsk grunnopplæring og for samisk grunnopplæring. Tidligere var prinsipper for opplæringen i den samiske skolen i et eget dokument. Ny overordnet del skal erstatte dagens Generell del, Prinsipper for opplæringen og Prinsipper for opplæringen – samisk.
Overordnet del er fastsatt av regjeringen, men den har ikke trådd i kraft ennå. I dag er det Generell del som gjelder. Tidspunktet for når ny overordnet del skal tre i kraft, vil henge sammen med fornyelsen av læreplanene.
Samisk språk, kultur og tradisjonell kunnskap er grunnleggende verdier i samisk grunnopplæring. Det er viktig at samiske barn og unge får lære sitt eget språk, lære på sitt eget språk, lære om samisk samfunnsliv, historie og tradisjoner gjennom hele det 13-årige skoleløpet på grunnskole og videregående opplæring. Dette er med på å styrke deres samiske identitet, gi de trygg forankring i egen kultur og forståelse av å være del av en større sammenheng som samer og urfolk.
Grunnopplæring er det 13-årige skoleløpet, grunnskole og videregående opplæring. Samiske elever i grunnopplæringen har rett til samisk opplæring. Samisk opplæring omfatter:
Retten til å lære samisk språk gjelder alle samiske barn og unge hvor enn de går i offentlig grunnskole og videregående skole i Norge. Rettighetene til opplæring på samisk og etter samisk læreplanverk er mer begrenset og gjelder ikke for alle samiske elever idag. Mer om samiske barns og unges rettigheter kan du også lese på nettsidene til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
Det er skoleeier, det vil si kommunen eller fylkeskommunen som er ansvarlig for å tilrettelegge for samisk opplæring. Dette kan du lese mer om under samisk opplæring.
Sametinget har lovfestet myndighet til å utvikle læreplaner i faget samisk og i andre samiske fag. Sametinget har også myndighet til å fastsette samisk innhold i samiske, parallelle læreplaner og i ordinære læreplaner som brukes av skoler i Norge. Dette kan du lese mer om under læreplaner.
Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler. Dette kan du lese mer om under tilskudd til utvikling av læremidler.
Andre virkemidler som Sametinget har for å fremme samisk grunnopplæring:
• stipend til elever som velger samisk på videregående skole
• tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen
• stipend for høyere utdanning som gjelder også for studenter som tar samisk lærerutdanning eller høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk
Du kan finne mer om Sametingets arbeid og prioriteringer innen grunnopplæring i Sametingets melding om opplæring og utdanning og i Sametingets budsjett.
Læreplanverket Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – samisk skal fornyes.
Alle læreplaner i grunnskolen og gjennomgående læreplaner i videregående opplæring skal fornyes. Fagene skal få et mer relevant innhold, klarere prioriteringer og progresjon, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Kritisk tenkning og refleksjon skal være en viktig del av det elevene skal lære på skolen.Kreativitet og læringsstrategier er også viktig, og praktiske og estetiske fag skal styrkes.
Læreplanene skal fortsatt inneholde kompetansemål og grunnleggende ferdigheter.Verdigrunnlaget i overordnet del skal fremkomme i læreplanene. Det er tre tverrfaglige tema som skal integreres i alle fag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.
Dybdelæring skal prioriteres i fagfornyelsen.
Arbeidet med fagfornyelsen er allerede i gang, og nye læreplaner skal være ferdigstilt høsten 2020.
Fagfornyelsen er inndelt i tre faser:
Første fase (2017-2018): Finne ut hva som er det viktigste elevene skal kunne i de enkelte fagene, utvikle kjerneelementer.
Andre fase (2018-2019): Utvikle læreplaner og veilednings- og støtteressurser. Overordnet del og kjerneelementer skal legge grunnlaget for planene. Overordnet del – verdier og prinsipper er fastsatt, men ikke trett i kraft.
Det skal settes sammen grupper som skal utvikle læreplanene. Foreslå personer til læreplangruppene.
Veilednings- og støtteressurser skal lages sammen med skolene og de som jobber med læreplanene i deres hverdag. Da må man vite hvilke behov skolene har i denne sammenheng.
Tredje fase (2019-2020): Læreplanene skal implementeres. Skoler, skoleeiere og lærerutdanningsinstitusjoner skal forberede seg til å ta i bruk læreplanene.
Utdanningsdirektoratet har valgt en åpen prosess i forbindelse med læreplanfornyelsen. Alle kan følge prosessen og komme med innspill/uttalelser underveis.
Sametingsrådet ønsker å redusere mobbing. Vi mener alle barn og unge har en rett til oppvekst- og læringsmiljøer fri for mobbing og trakassering. Derfor arbeider vi for økt innsats mot mobbing i skoler, barnehager, fritidsarenaer og nabolag. Det er både de unges og de voksnes ansvar.
Hva gjør du når du ser mobbing? Det enkleste er å snu seg vekk, late som om man ikke legger merke til det. Tenke: noen burde si ifra. Du er denne "noen". Si ifra til lærer, trener eller en annen voksen. Eller kanskje du kan si fra direkte til den som mobber?
Anti-mobbearbeid er verdiløst hvis det ikke også reduserer antall barn, unge og voksne som utsettes for mobbing og trakassering. Vi vet at det skjer på skolen, på skolevei, i garderober og på fritidsaktiviteter. Der hvor mennesker ferdes.
Her finner du hjelp og inspirasjon i arbeidet mot mobbing og trakassering: