Sametingspresidenter, Stortingspresident, statsråd, representanter, og ærede gjester.
Det er meg en stor glede å kunne ønske velkommen til Sametingets 30-års jubileum, som vi feirer i dag.
Mandag 9. oktober 1989 er en historisk dag for det samiske folk. Da åpnet Kong Olav V det første ordinære sameting. I sin tale sa kongen det slik:
«De norske myndigheter har et overordnet ansvar for at den samiske befolkning fortsatt skal kunne eksistere som et eget folk. Premissene for dette arbeidet må det samiske folk selv være med å utforme.»
9. oktober var dagen da samene fikk en felles stemme gjennom et landsomfattende organ, valgt av og blant samene – etter en hard rettighetskamp over flere tiår.
Åpningen av det aller første Sametinget var betydningsfull for veldig mange. Sametingets første president, Ole Henrik Magga, har omtalt det som den største dagen han har opplevd i sitt politiske liv. Vi må aldri ta for gitt den innsatsen som våre modige ledere og enkeltindivider la ned for at vi i dag kan feire 30 års-jubileum.
Selve åpningen i 1989 ble sendt direkte på NRK, og var også den første direkte flerkameraproduksjonen til det som da het NRK Sámi Radio. Tenk litt på det.
I dag er det en selvfølge at publikum får ta del i den høytidelige åpningen hvert fjerde år, gjennom direktesending på tv eller internett. Det er også nå slik at alle som ønsker det, kan følge med på debattene i plenum gjennom Sametingets web-tv der vi strømmer ut til tusenvis av mennesker.
Den teknologiske utviklingen har bidratt til at debattene her i Sametingets plenum er mer tilgjengelig for publikum. Det er en stor styrke for det samiske demokratiet. Det er viktig at den samiske befolkningen, uavhengig av hvor de bor, kan følge med på hva Sametingets politikere er opptatte av og hva som blir sagt.
Det er viktig for oss at Sametinget fortsatt skal være åpent og tilgjengelig for folk. Vi opplever også at mange ikke-samiske er interesserte i Sametinget og vi har årlig flere tusen besøkende fra alle verdens hjørner. Vi vet også at vi som et urfolksparlament ofte blir sett på som en ledestjerne i urfolksverdenen da vi har bygget opp en politisk institusjon som daglig er i dialog med norske myndigheter og andre viktige samfunnsaktører.
Gjennom konsultasjonsordningen med regjeringen får Sametinget konsultere med myndighetene i saker som angår oss. Vi vet at i en urfolkskontekst finnes det mange som ikke har den samme posisjonen og de samme mulighetene til politisk påvirkning som vi. Sametinget er derfor ikke bare viktig for samene, men også for våre urfolksbrødre og søstre. Det er en rolle vi er både stolte av og som vi tar på største alvor.
Kjære alle sammen,
For 30 år siden var det 5497 medlemmer i Sametingets valgmanntall. 30 år senere har valgmanntallet økt til totalt 18.103 personer. Ved å melde seg inn i Sametingets valgmanntall har man stemmerett ved Sametingsvalget, og dermed muligheten til å påvirke samenes politiske vilje. Det er derfor svært gledelig å registrere økningen og at stadig flere ønsker å ta del i det samiske demokratiet.
Sametinget har opp gjennom 30 år hatt en positiv vekst når det gjelder sin virksomhet. Når Sametinget ble opprettet så ble det innvilget et tilskudd på 500 000 kroner til valgdeltakelse, totale driftsutgifter for Sametinget var på omtrent 6-7 millioner kroner. I starten var vi 7 ansatte og administrasjonen var her i Karasjok. Vi har nå et disponibelt budsjett på 503 millioner kroner, og vi er rundt 150 ansatte fordelt på 8 kontorer i landet.
Til tross for den positive veksten, så har vi fremdeles utfordringer med å kunne utøve den funksjonen vi er tiltenkt til det beste for det samiske folk. Sametinget har opp igjennom årene fått stadig større ansvarsområder, uten at rammene nødvendigvis har økt proposjonalt.
Vi har ansvar for museer som ikke har gode nok lokaler til oppbevaring av vår felles kulturarv, vi mangler lærere og barnehagepedagoger som snakker og underviser på samisk, språkrettigheter blir brutt hver eneste dag og vi har ikke tilstrekkelig samisk helsepersonell som kan ta seg av våre syke og eldre. Vi har utfordringer når det gjelder vold og overgrep mot kvinner i de samiske samfunn, og samehets er fortsatt et svært aktuelt begrep. Det er et økende press på landressursene våre, sjøsamiske fiskerettigheter er ikke anerkjent, det tas ikke tilstrekkelig hensyn til lokalbefolkningens rettigheter i Tanavassdraget og tradisjonelle samiske næringer må ofte vike for andre interesser i «utviklingens» navn og nå senere under betegnelsen grønn energi. Mange av disse prosjektene beslaglegger mye land som allerede er i bruk, uten at det ser ut til å vektlegges.
Sametinget forholder seg også til 16 departementer, fra nyttår 356 kommuner, samt 11 fylkeskommuner. Alt dette er krevende å løse uten tilstrekkelig finansiering og politisk vilje fra resten av storsamfunnet.
Mange av problemstillingene jeg har nevnt har opptatt den samiske befolkningen i generasjoner. Vi minnes pioneren Elsa Laula Renberg som er hedret med en statue i Mosjøen i år, og vi har ikke glemt de som deltok i protestene under Alta-aksjonen, sultestreikerne utfor Stortinget, kvinnene som okkuperte Statsministerens kontor, Isak Saba og andre som opp gjennom tiden har kjempet for våre rettigheter. Vi vil alltid huske deres oppofrelse og utrettelige kamp, som har ført til at vi kan tale med en sterk samisk stemme fra Sametingets plenum.
FNs generalforsamling har besluttet at 2019 skal være det internasjonale året for urfolksspråk. Samisk språkuke arrangeres i uke 43 og er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene i hele samfunnet. Sametinget inviterer alle til å ta del i dette – enten ved å arrangere noe selv eller å delta på noen av de mange arrangementene med fokus på samiske språk. Vi vil spesielt oppfordre mange av gjestene våre her i dag til å markere og synliggjøre samiske språk fra 21. oktober i år.
Det er også mye positivt som har skjedd de siste 30 årene.
Vi ser at det samiske er i vinden – løftet frem av våre modige ambassadører som går ut i verden og krever å bli hørt og sett og forstått. Våre dyktige kulturarbeidere blir anerkjent for sitt talent og er ettertraktet langt utenfor nasjonale landegrenser. Vi har en helt ny generasjon med samiske stemmer som utfordrer og argumenter, og som slår seg sammen med andre samfunnsaktører for å nå ut med sitt budskap om miljøvern, urfolksrettigheter, og selvbestemmelse til en stadig mer lyttende verden. Det gir meg håp om en stadig sterkere utvikling, også innen samisk politikk.
For 30 år siden var mye av det vi har oppnådd nesten utenkelig. Det betyr ikke at vi er ferdige – vi har fortsatt mange kampsaker igjen. Med kongens åpningsord som bakteppe, skal vi da som nå fortsatt legge premissene for vårt politiske arbeid til det beste for det samiske folk. Sametinget skal fortsatt være den viktigste samiske stemmen både nasjonalt og internasjonalt.
Jeg vil til slutt gratulere oss alle med 30-års jubileet.
Til lykke med feiringen,Ollu giitu!