Møteleder
Hattfjelldal kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i fjor, det er per i dag tre sørsamiske kommuner innlemmet i forvaltningsområdet. Det kommende året er det mulig at Røros kommune også blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er veldig gledelig for utviklingen av samisk språk.
Styrking og utvikling av samisk språk er ikke bare kommunenes og myndighetenes ansvar, men også institusjoner og private bedrifters ansvar. Disse har også ansvar for å synliggjøre og bruke samisk språk. Jeg føler meg mer velkommen i en butikk hvis samisk språk både kan sees og høres. Dere husker kanskje den følelsen i fjor i Trondheim hvor det var masse samiske flagg og hilsener på samisk i byens butikker. Ære kundene på denne måten må jo være en meget god salgsmetode.
Sametingsrådet har utarbeidet redegjørelse om samisk språkreform, som legges frem til debatt under dette plenumsmøtet. Målet med redegjørelsen er å legge grunnlaget for språkreformen som vi planlegger å legge frem til neste år.
Vi ønsker et helhetlig språkløft, hvor vi både vil foreta endringer av dagens lovverk og styrke rammebetingelsene for samisk språk, samt synliggjøre samisk språk på alle samfunnsnivå.
Møteleder
Sametinget skal komme med uttalelsene til Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat som Stortinget har oppnevnt, og som er ventet før sommeren.
Sametinget ønsker at grunnlaget for dette arbeidet kommer fra det samiske samfunnet og har derfor invitert til åpent møte slik vi kan høre hva vår befolkning sier til dette viktige arbeidet.
Det finnes samer som sliter med sårhet som fornorskningen har forårsaket, både til enkelt menneske og samfunn. Fornorskningen er ikke bare samisk historie. Fornorskningen hører også til den norske historien, storsamfunnet må også ta hensyn til sannheten med å rydde og redegjøre for fordommene som har oppstått i generasjoner.
En viktig del av forsoningen er den felles forståelsen for historien, sannferdigheter fra gammelt av og usannferdigheter som kan ha betydning også i dag. I den forbindelse ønsker jeg å dele erfaringer som den kjente sørsamiske filmmakeren Amanda Kernell fortalte oss i går da jeg og kulturministeren var innom Samisk Internasjonale Filminstitutt. Amanda Kernell fortalte at da hun skulle finansiere filmen Sameblod, denne filmen som forteller den sterke assimileringspolitikken som jenta opplevelser, var det veldig vanskelig å få de svenske finansieringsfondene til å forstå historien hun ville fortelle. Den vanlige svenske vet ikke ingenting om samisk historie. Det var helt umulig å finansiere filmen på grunn av at assimileringspolitikken har gjort oss usynlig.
Denne opplevelsen forteller meget godt hvordan den samme politikken fremdeles hindrer utviklingen av samisk kultur. Assimileringspolitikken rammer oss fremdeles. Til historien hører også med at da Amanda Kernell fikk sin første finansierings mulighet til å utvikle manuset var da hun møtte Internasjonal filminstitutt. Tenk hvis Internasjonal Film Institutt ikke hadde vært, tenk hvis samiske kulturinstitusjoner ikke hadde vært, da hadde vi kanskje ikke visst noe om oss selv….
Møteleder
Til tross for at samiske kunstnere lykkes ute i verden sånne som Amanda Kernell, strever vi med å oppfylle alle de forventningene som er i det samiske samfunnet. Sametingets budsjett økes ikke i like stor grad som andre politiske sektorer i statsbudsjettet.
Våre museer seiler akterut i forhold til norske museer. Samiske museene har ikke kapasitet til å ta imot de ca. to tusen gjenstandene som burde ha vært tilbakeført fra Norsk folkemuseet og Norsk kulturhistorisk museet via Båastede prosjektet . De gjenstandene som hører til vår kultur og næringer burde vi samer få se.
Saemien Sijte og Det samiske nasjonalteateret Beaivváš trenger nye bygg, da dagens lokaler ikke er tilfredsstillende. Over tusen kunstverk, blant annet Iver Jåks og John Savios kunst oppbevares i en kjeller. Dette på grunn av at det ikke er avsatt penger til nytt kunstmuseum.
Kulturminister Trine Skei Grande, Nå har du mulighet å gjøre noe med situasjonen, og håper du tar du utfordringen som vi har i det samiske samfunnet. Hjelp oss med å realisere våre kunstneres drømmer og forventninger
Møteleder
På Nordlandsbanen har reindrifta lidd store tap på grunn av at rein blir påkjørt av tog. Dette er krise, som rammer både folk og dyr.
Jeg var på togtur i området med samferdselsministeren i januar, hvor vi snakket med representanter fra reindrifta om tog påkjørslene. Sametinget forventer at oppsetting av gjerder langs Nordlandsbanen prioriteres i år.
En annen sak som også plager meg er rovdyrskadene, hvor både saue- og reindrifta blir skadelidende. Vi er ikke enig med dagens nasjonale rovdyrpolitikk.
Rovdyrpolitikken som føres i dag truer sauenæringens og reindriftsnæringens livsgrunnlag i samiske områder. I lengere tid har rovdyr gjort stor skade for beitenæringene, og dette er uakseptabelt.
Det haster med å endre rovdyrpolitikken. Rovdyr påføres også stor tap til områdene hvor tog påkjørsler allerede er til stor påkjenning.
Møteleder
Mangel på lærere er en kjent sak for oss, særlig i sør og lulesamiske område.
Fra høsten 2018 har Nord universitetet planer om å starte opp sør– og lulesamisk grunnskolelærerutdanning. Sametinget har i møte med kunnskapsministeren tatt opp temaet om viktigheten av å utdanne flere lærere i sør- og lulesamisk område.
Rekrutteringsarbeidet er påbegynt, og 6. februar i år offentliggjorde regjeringen at de vil styrke satsingen med 2,5 millioner kroner med å få flere språklærer til sør- og lulesamisk område. Utdanningsdirektoratet har fått i oppgave å utarbeide ordninger som gjør at flere fra sør- og lulesamisk område tar lærerutdanning.
Møteleder
Vår Mari Boine fikk nylig Spellemanns hederspris, og vi ønsker henne lykke til med prisen. Denne prisen var velfortjent. Hun er en av de som er med å styrke og fremme vår språk og kultur. Mari Boine er en av våre fremste veivisere.
Lørdagens opplevelser gledet og gjorde meg håpefull, da jeg fikk oppleve Mari og de andre artistene på scenen under Mihá konserten i Hamarøy. Det var en rekke artister og et stort publikum som var samlet for å vise sin støtte til Tysfjordsamfunnet og til alle de som har opplevd overgrep.
Dette var en spesiell nært og gledelig opplevelse. Takk til alle som var med. Tysfjordsamfunnet har vist på denne måten at det ikke er akseptabel med trakassering – fra dette kan vi alle lære.
Med dette har jeg lagt frem rådets beretning. Jeg takker for oppmerksomheten.