Vindforholdene i Finnmark omtales som de beste i Norges land. Samtidig sier berørte reinbeitedistrikter at samme fjellarealer er Norges beste reinbeiteområder.
– Statlige og kommunale myndigheter skal ivareta naturgrunnlaget for samisk reindrift, også når det ligger lukrative skattepenger å hente i store kraftplaner, sier sametingsråd Per Mathis Oskal.
Sametingsråd Oskal har nylig blitt orientert om Grenseland AS sine planer om etablering av to store vindkraftanlegg, Davvi og Borealis i et fjellområde mellom Tana og Lebesby kommuner. Prosjektene har vært ønsket varmt velkommen av kommuneledelsen både i Tana og Lebesby kommuner. Dette mener Oskal er urovekkende med tanke på kommunenes ansvar for å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur og næring.
– Jeg registrerer at tiltakshaver i offentligheten gir inntrykk av at de planlagte prosjektene ikke berører reinbeiteområder. All utbygging i områder der det drives reindrift, vil ha konsekvenser for de som bruker områdene fra før. Spørsmålet er hvor store negative konsekvenser slike tiltak vil ha. Jeg mener at statlige og kommunale myndigheter forsømmer sin informasjonsplikt når slike påstander blir stående uimotsagt, sier Oskal.
Sametingsrådet har også hatt et møte med reinbeitedistrikt 13 Lágesduottar, som er det distriktet som blir mest berørt av en eventuell utbygging av vindkraftverkene. Lágesduottar har sine vår-, sommer- og høstbeiter i dette området, og de ser på de planlagte vindkraftverkene som store inngrep i deres områder. Tiltaket kommer i tillegg til allerede utbygde kraftverk, som blant annet Adamselv vannkraftverk. Sametingsrådet ønsker også å møte nabodistriktene for å bli kjent med hvordan de ser på de planlagte vindkraftverkene.
– Myndighetene har et ansvar for å informere om reindriftas bruk av arealene. Men myndighetene har også et moralsk ansvar for å ta vare på reindriftskulturen. Reindrifta er en sårbar næring, som har behov for sine beiteområder, sier Oskal.
Sametinget ønsker også en overgang til bruk av fornybar energi, men fornybar energi skal ikke produseres på bekostning av samiske næringer. Det er et paradoks at urfolksområdene i nord er de som først merker konsekvensene av klimaendringene, samtidig som det er de som tilsynelatende må bære de største byrdene av de avbøtende tiltakene.
– Videre oppleves det som en overtramp at ny «bærekraftig og grønn» energiproduksjon fortrenger bærekraftig matproduksjon, som har gjort at folk har bosatt seg i nordområdene i generasjoner, sier Oskal.
Sametinget er også kjent med at reinbeitedistriktene har begrensede midler og ressurser til å bekjempe inngrep i sine områder, det være seg vindkraft, gruvedrift eller hytteområder.
– Derfor er min oppfordringer til planleggere, både myndigheter og private aktører, at man respekterer reindriftas eksistens. Dersom ansvarlige myndigheter ikke snakker reindriftens sak i offentligheten, så ender man ofte opp med utsagn som at «reindrifta stopper all utvikling». Samisk reindrift blir stemplet som en festbrems, mens næringen i realiteten kjemper for sin eksistens, avslutter Oskal.
Kontakt: Sametingsråd Per Mathis Oskal, tlf 977 77 552