– Vi mener at det må tas grep for å sikre at vi kommer nærmere målet om en reindriftspolitikk som holder folkerettslig standard og som reindriftsnæringen selv har en stor grad av tillit til, sier Muotka.
Derfor vil ikke sametingsrådet oppnevne medlemmer til reindriftsstyret før styret også kan ledes av en av de sametingsoppnevnte styremedlemmene. Videre er det et krav at de medlemmer som Sametinget oppnevner til styret, skal kunne arbeide i tråd med de overordnede målene for Sametingets reindriftspolitikk.
– Sametinget mener at reindrifta er ei urfolksnæring, og det er derfor helt sentralt at dette kommer til uttrykk i reindriftsstyret som er det siste organet innen reindriftsforvaltningen hvor både Sametinget og sentrale myndigheter oppnevner medlemmer, sier Muotka.
Styrking av reindrifta
I 2012 ble forvaltningsstrukturen i reindriftsnæringen endret, med blant annet nedlegging av områdestyrene. Landbruks- og matdepartementet har gjentatte ganger etterprøvd og opphevet vedtak i reindriftsstyret om øvre reintall, samt instruert reindriftsstyret til å fatte vedtak om reduksjonsplaner. Disse beslutninger er tatt uten at Sametinget og næringen er blitt informert eller konsultert.
- Vi imøtekommer en prosess for å styrke samisk innflytelse i reindriftsstyret, og avventer oppnevning av nye styremedlemmer til både sammensetningen av styret og funksjon er i tråd med våre forventninger, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Hun sier at hun ikke ser noen grunn til å oppnevne medlemmer hvis Sametinget ikke har noen reell innflytelse, og at styremedlemmene dermed kan utøve en selvstendig rolle med mandat fra Sametinget.
Sametingsråden sier at målet ikke er å svekke samisk medbestemmelse i næringen, men heller styrke næringen – noe man også gjør gjennom å styrke Sametingets innsats på reindriftssaker. I denne prosessen er det videre helt nødvendig å avklare reindriftsstyrets funksjon, mandat og sammensetning.
- Allerede ved første budsjett har posisjonsgruppa satt av midler til en ekstra fagstilling på reindriftsfeltet, en halv million kroner til bistand til gjennomgang av reindriftsloven, og mer til søkerbasert tilskudd, sier Muotka fornøyd.
Sametinget har styrket rettighetsstøtteordningen, som er en viktig ordning for næringen, der de siste års søknader for over 7 millioner kroner viser et stort behov for økning. Posisjonen har også nedsatt et internt primærnæringsutvalg, som vil gjennomgå situasjonen for primærnæringene og komme med anbefalinger til ny og endret politisk innsats på feltet.
- Samlet sett har vi vurdert at dette vil reindriftsnæringen komme styrket ut av. Sametinget styrker arbeidet både med økte ressurser og midler, samtidig som vi setter større politisk kraft og krav ovenfor myndighetene.
Muotka forsikrer om at Sametinget vil stå skulder ved skulder ved næringen i de utfordringer de står ovenfor.
For mer informasjon, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, telefon 984 87 576