– Vi ser et stort potensiale i produkter fra arktiske områder, spesielt med tanke på kvalitet og som egen merkevare. Arktiske produkter er mer smakfulle, spesielt grønnsaker og lammekjøtt og annet kjøtt fra arktiske og samiske områder, noe som er et stort kvalitetsmessig fortrinn, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Sametinget er opptatt av å få til et sterkt og konkurransedyktig landbruk i de samiske områdene. Dette betyr høyere produksjonsstøtte til de minste brukene og at samvirkeforetakene opprettholdes. I møte med næringen har Sametinget fått viktige innspill om klimatiske og distriktsmessige utfordringer som finnes i de arktiske områdene.
– Et eksempel er at kostnadene for veterinærreiser er blitt meget høye i samiske områder hvor det er lang reisevei for veterinærer. Vi ønsker derfor ett fokus på dette i årets jordbruksforhandlinger, sier Muotka.
Tidligere har Sametinget fått to millioner som del av jordbruksavtalen til satsing på arktisk landbruk, men dette ble avviklet i forrige periode. Ved en tilbakeføring av disse midlene vil Sametinget i enda sterkere grad kunne styrke produksjonen av lokal mat fra samiske områder.
– Vi er opptatt av at jordbruksnæringen har gode rammebetingelser både for drift og utvikling. Jordbruket er en viktig matprodusent og verdiskaper som sikrer bosetning i distriktene og samiske områder. Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid, sier Muotka. Hun er ikke enig i den dreiningen regjeringen legger opp til, hvor distriktene nedprioriteres til fordel for volumproduksjon, fordi dette fører til en sentralisering av jordbruksproduksjonen i Norge.
– Det er sentralt at Sametinget i større og sterkere grad får gjennomslag i jordbrukspolitikken. Sametingsrådet vil fremme sak om innspill til jordbruksforhandlingene til Sametingets plenum, sier Muotka.
For mer informasjon eller intervju, kontakt sametingsråd Silje Karine Muotka, +47 984 87 576.