– Sametingets hovedmål er å utvikle duodji som næring. Vi er enige om å videreføre driftsstøtten til de som driver med tradisjonell duodji, sier sametingsråd Berit Marie Eira.
– Tradisjonell duodji er arbeidskrevende, og av den grunn synes vi det er viktig å kompensere for merkostnadene det er å produsere, sier Utsi og Eira. Det er også satt av midler til investerings og utviklingstiltak. Denne posten gir blant annet muligheter for utøverne til å jobbe med nydesign.
Næringsavtalen gir duodjiutøverne bedre økonomiske ordninger enn for andre næringer. Sametinget kan blant gi en høyere støttesats til utøvere som vil utvikle sin næring. I avtalen er det også satt av nær 1,9 millioner til drift av organisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi - disse skal blant annet jobbe for å bedre duodjinæringens kår. I 2020 skal partene se på ansvarfordelingen i duodji og hvordan utøverne skal utvikle sin næring.
Sametingsråd Eira sier at Sametinget har fått en kraftig realnedgang til sin ordinære drift etter at statsbudsjettet ble lagt fram.
– Vi har tidligere beregnet at Sametinget vil få en nedgang på 12 millioner kroner som Sametinget må spare inn. Det har ført til at det ikke har vært rom for økninger i avtalen, sier sametingsråden.
Sametinget vil imidlertid beklage at Duojáriid ealáhussearvi valgte å bryte forhandlingene.
– Avtalen har fortsatt en næringsprofil og vi håper på at duodjiutøverne ser nytten i at næringsavtalen støtter opp om duodji som en viktig samisk næring og en kulturbærer, avslutter Utsi og Eira.
For intervju eller spørsmål, kontakt sametingsråd Berit Marie Eira, 913 28 626 eller leder i Sámiid duodji Catarina Utsi, 958 85 739