PRM: Sametinget styrker duodjinæringen

For første gang avgir Sametinget en egen melding om duodji. Dette skjer på Sametingets plenum 31. mai 2017.

IngerElineEriksen_Sametinget.jpg
FOTO | Inger Eline Eriksen (foto: Åse Pulk/Sámediggi)

Begrepet duodji brukes om samenes tradisjonelle kunsthåndverk og husflid. Duodji er en kulturbærende næring som har stor betydning for samisk språk, kultur og næringsutvikling. Det er derfor viktig å sikre at duodji overlever både som kultur og næring. Duodji har stor betydning for samisk identitet.

Sametinget har et mål om å utvikle duodji som næring, slik at flere kan hente sitt levebrød fra dette, sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren.

Fjellgren forklarer at økt omsetning av egenprodusert duodji for et større marked står sentralt i Sametingets satsing. Dette innebærer også at profesjonaliteten, inntjeningen og lønnsomheten i næringen må økes.

Må vurdere andre tilskuddsordninger

Sametinget satte i 2017 av kr 14 millioner til duodji totalt. Det er ingen andre aktører som kan vise til en slik satsing på duodji. I 2016 utgjorde Sametingets satsing på duodji 46 prosent av midlene som Sametinget disponerer til næring. Av midlene avsatt i 2016 ble over to millioner kroner brukt til driftstilskudd.

Selv om duodjiutøvere har mottatt driftstilskudd, har imidlertid ikke dette ført til økt omsetning. Tall fra duodjinæringen viser at den gjennomsnittlige duodjiutøveren er avhengig av driftstilskudd for at virksomheten skal kunne drives med et marginalt overskudd.

Når en virkemiddelordning hos Sametinget ikke fungerer, har vi som politikere et ansvar for å tilpasse eller endre tilskuddsordningen for å oppnå ønsket effekt. Vi mener at andre tilskuddsordninger er mer hensiktsmessige for å styrke duodjinæringen, som for eksempel arbeidsstipend, sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren.

– Motorferdselloven må endres

Flere duodjiutøvere er avhengig av å bruke råvarer fra naturen. Utfordringen er at de ikke har en lovfestet rett til å kjøre i utmarka for å hente råvarer, men er avhengig av å få dispensasjon fra motorferdselforbudet. En slik praksis fører til merarbeid for duodjiutøverne, og er ikke i tråd med samisk tankegang.

– Det er klart at man burde ha en rett til å kjøre i utmarka i næringssammenheng. Motorferdselloven må endres slik at duodjiutøvere likestilles med andre næringsutøvere som har en rett til kjøring, avslutter Fjellgren.

Kontakt: Sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren, tlf. 414 58 703