PRM: Satsing på pitesamisk kulturarv

Sametinget har delt ut over 10 millioner kroner i tilskudd innen kulturminnevern. Blant annet har flere pitesamiske prosjekter fått midler. – I det pitesamiske området skjer det nå en positiv revitalisering. Det er derfor ekstra gledelig å bidra til å styrke den pitesamiske kulturarven, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Høyskytte fra Tollådal i Beiarn.JPG

Høyskytte fra Tollådal i Beiarn (foto: Sametinget)

Sametinget har de siste årene hatt en særlig satsning på pitesamisk kultur og kulturarv, også gjennom tilskuddsordningene. Sammen med Bodø kommune og Nordlandsmuseet har Sametinget finansiert en stilling innen bygningsvern. Satsningen er en del av samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune og Sametinget. 

Istandsetting av pitesamisk bygningsarv er gitt midler gjennom flere prosjekter. Det skal også registreres pitesamiske kulturminner på Saltfjellet.

– Pitesamisk bygningsarv er verdifull fordi vi her finner noen av de eldste samiske bygningene. Å gjøre bygningene kjent styrker den pitesamiske identiteten, sier Keskitalo, som forrige torsdag åpnet en konferanse om nettopp pitesamisk historie og byggeskikk på Saltfjellet.

Viser fram samisk kulturarv

Sametingspresidenten og sametingsråd for kulturvern Berit Marie E. Eira er også glade for kunne tildele midler til prosjekter som gjør den rike samiske kulturhistorien tilgjengelig for publikum. Flere større tilrettelegginger har derfor fått midler til skilting.

På Årøyholmen i Lyngen skal det fortelles om sjøsamisk historie og gammel samisk religion. I Porsanger vil det flotte kulturlandskapet med historien om trollene bli tilrettelagt. I Kaperdalen på Senja skal de gamle markasamiske boplassene vises fram. Det er også gitt midler til tilrettelegging av kulturminner på Kvitnes og Molvik i Berlevåg.

Mange områder er ikke kartlagt i forhold til samiske kulturminner. Registreringsprosjekter er viktig for å vise samisk bruk og tilstedeværelse. Et av prosjektene som har fått midler i år, er registrering i Navitdalen og Kvænangsbotn. Reindrifta og lokalbefolkningen skal delta i dette arbeidet.

– Prosjektet vil gi oss mange kulturminner og historier til glede for kommende generasjoner, sier sametingsråd Eira.

Midler til å sette i stand freda samiske bygninger

Sametinget har siden 2012 registrert freda samiske bygninger, fra 1917 eller eldre. Fra noen titalls bygninger er det nå registrert rundt 900 bygninger. Mange er blitt klar over at de eier et automatisk freda bygg og har fått midler til å sette det i stand.

Eierne som har fått tilskudd er spredt over hele det samiske bosettingsområde. Sametinget forvalter en egen ordning for freda samiske bygninger i privat eie. Hele seks millioner er tildelt dette formålet.

For intervju eller spørsmål, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, tlf. +47 971 29 305.