– Hvorfor tok ikke statene på alvor det samiske forslaget som lå til grunn i 2014, men lot tiden gå og konfliktene tilspisse seg? Tilstanden i Troms er en følge av at man ikke har tatt på alvor behovet for kartlegging av rettigheter og at en konvensjon trengte å være på plass, sier Magga.
– Har dratt ut prosessen
Norsk-svensk reinbeitekonvensjon opphørte å gjelde i 2005, og siden har det ikke vært en avtale som regulerer reinbeiteområdene mellom Norge og Sverige. Forslag til ny konvensjon forelå i 2009, men denne er ikke blitt ratifisert. Også Sametinget hadde sine betenkeligheter, og la til grunn at reindriftsamene selv måtte få en større innflytelse på arbeidet.
Den samiske arbeidsgruppen, som Sametinget i Norge ledet, leverte i mars 2014 sitt forslag til endringer i norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Det ble lagt ned et omfattende arbeid i denne prosessen med involvering av partene som er berørt av konvensjonen. Oppdraget for arbeidsgruppen var gitt av norsk og svensk stat for raskest mulig få på plass en ratifisering av konvensjonen.
– Siden den gang har statene dratt ut denne prosessen, til vi i dag står i en situasjon hvor det har tilspisset seg. Sametinget har etterlyst fortgang i prosessen ved flere anledninger, og har bedt statene innarbeide Sametingets forslag til endringer i konvensjonen og arbeide videre med de utenforliggende faktorer som påvirker den grenseoverskridende reindrifta, sier Magga.
– Kan heve konfliktnivået ytterligere
Magga mener at for å få på plass en konvensjon, kunne statene ratifisert denne og lagt forutsetning om at rettighetsavklaringer skulle utredes direkte etter en ratifisering.
– Nå fikk regjeringene et samlet forslag, nærmest servert på sølvfat, men evnet ikke å agere for å ratifisere avtalen. Dette ansvaret for manglende konvensjon, og de følgende dette får, må regjeringene ta på sin kappe, sier Magga.
Sametinget er bekymret for hvilken politikk norsk regjering tenker å føre med å regulere svensk reindrift gjennom norsk lov.
– Dette kan heve konfliktnivået ytterligere og gi negative konsekvenser for den grenseoverskridende reindrifta, som hviler på sedvanerett. Folkerettslig kan dette bli problematisk for Norge. Den svenske regjeringen må ta sin del av ansvaret for at en slik situasjon oppstår. Dialog og samarbeid er eneste farbare vei videre, sier Magga.
Arbeidsgruppa var opptatt av den samiske reindrifta i området, og Magga minner om at i konvensjonsområdet er det flere slektskapsbånd over grensene som har gjort det mulig å drive reindrift.
– Å knytte reindrifta ensidig til begrepene norsk og svensk reindrift, kan være med å gjøre dette videre samarbeid vanskelig. Vi minner om at reindrifta i området i utgangspunktet ikke kjente nasjonalgrensene, og det må begge statene anerkjenne, sier Magga.
For mer informasjon, kontakt sametingsråd Mariann Wollmann Magga, 977 02 350.