Sametingene i Norge og Sverige deltok i mars i det 61. møtet til FNs kvinnekommisjon, CSW61, i New York, som hadde «empowerment of Indigenous women» som fokus.
Marie Persson Njajta representerte Sametinget i Sverige. Hun er skuffet over at sluttdokumentet ikke gir sterkere konkret støtte til urfolkskvinner og barn når det er snakk om landrettigheter, og skriver i en pressemelding slik:
«Vi vet at urfolkskvinner, så vel i Sápmi som internasjonalt, hadde trengt sterkere formuleringer om landrettigheter og selvbestemmelse. Dette for å gi en konkret støtte til urfolkskvinner som kjemper mot ulike lands utnyttelse av landområder, landran, klimaendringer, og for å få sine rettigheter respektert. Urfolkskvinner går ofte i frontlinjen i kampen for land og vann som er avgjørende for vår kultur, mat, helse og fremtidige generasjoner. Dette til tross for at det innebærer en økt risiko for hets og trusler, og er en svært ressurs- og arbeidskrevende, og ofte er dette arbeidet usynliggjort.»
Sametingsråd Mariann Wollmann Magga, som selv deltok i FN-møtet, slutter seg til kritikken fra Sametinget i Sverige.
- Urfolkskvinner har rett til å forvalte sine tradisjonelle landområder og delta i arbeidslivet med like rettigheter som menn, sier sametingsråd Mariann Wollmann Magga.
Under møtet til FNs kvinnekommisjon satte Sametinget i Norge søkelys på temaene vold og urfolkskvinner, og urfolkskvinner og arbeidsliv, gjennom å arrangere sidearrangementer. Sametingsråd Magga deltok også i paneldebatt i FN. I Sametingets innspill til sluttdokumentet fra CSW ble også disse tema vektlagt.
For intervju, kontakt sametingsråd Mariann Wollmann Magga, tlf. +47 977 02 350
Les mer om kritikken fra Sametinget i Sverige på deres nettside.